Gjest Gjest Skrevet 5. oktober 2006 #1 Skrevet 5. oktober 2006 ikke alle klarer å være åpne og snakke om følelser o.l, men av og til må jo dette til..hva gjør man da med slike?
talin Skrevet 5. oktober 2006 #2 Skrevet 5. oktober 2006 ikke alle klarer å være åpne og snakke om følelser o.l, men av og til må jo dette til..hva gjør man da med slike? Hvorfor må de til? Hvis det må til så ikke tving ham til å snakke om følelser.
PoolBoy Skrevet 5. oktober 2006 #3 Skrevet 5. oktober 2006 Finne seg en følsom mann i utgangspunktet ?
Gjest Agree Skrevet 5. oktober 2006 #4 Skrevet 5. oktober 2006 Jeg er enig med deg trådstarer. For min del vet jeg at jeg ikke klarer å leve langsiktig i et forhold hvor man ikke kan snakke om følelser og hva vi tenker og føler om ting. De samtalene man går i dybden er de samtalene jeg setter mest pris på, og det er da man blir skikkelig kjente med hverandre. Hvordan man går frem....vet ikke, kanskje prøv å være åpen og ærlig selv. Da er det lettere for ham og være det også. Still ham spørsmål som han ikke bare kan svare ja og nei på...Det får ham automatisk til å snakke.
krystle Skrevet 5. oktober 2006 #5 Skrevet 5. oktober 2006 gi de litt tid..mannen min hadde det problemet...men der var tryggheten viktig før han klarte å åpne seg helt..
LilleLy Skrevet 5. oktober 2006 #6 Skrevet 5. oktober 2006 Men altså; klarer han ikke snakke om følelser i det hele tatt? På noen måte? Jeg er selv ikke særlig flink til å snakke om følelser (tradisjonelt for skorpioner, som jeg er ), men når jeg kommer innpå folk, og i den rette stemningen og jeg virkelig kjenner at tiden er der, så kan jeg åpne meg i en viss grad. Det handler vel kanskje litt om måten det blir gjort på? Det må foreligge gjensidig tillit og trygghet, iallfall for en som har vanskelig for å åpne seg...
Gjest Gjest Skrevet 5. oktober 2006 #7 Skrevet 5. oktober 2006 ikke alle klarer å være åpne og snakke om følelser o.l, men av og til må jo dette til..hva gjør man da med slike? ← Jeg er gift med en slik en Han kan forsåvidt prate om følelser, men han klarer ikke å prate om ting som føles ubehagelig for han. Dette kan være alt fra svigersproblematikk til hummer og kanari. Gi han en øl! Jeg mener det. En øl eller ett glass vin får ordene til å komme. Når min mann kommer hjem fra jobb og han har handlet med seg en flaske rødvin, så vet jeg at han vil at vi skal prate, men han behøver litt drahjelp.
Gjest Lanyah Skrevet 5. oktober 2006 #8 Skrevet 5. oktober 2006 Jeg er gift med en slik en Han kan forsåvidt prate om følelser, men han klarer ikke å prate om ting som føles ubehagelig for han. Dette kan være alt fra svigersproblematikk til hummer og kanari. Gi han en øl! Jeg mener det. En øl eller ett glass vin får ordene til å komme. Når min mann kommer hjem fra jobb og han har handlet med seg en flaske rødvin, så vet jeg at han vil at vi skal prate, men han behøver litt drahjelp. ← Det var et godt tips! Jeg har samme problemet med typen, han prater lite om følsomme ting, han er blitt flinkere nå da! Men med en gang han får alkohol i blodet, da snakker han!
Gjest gjest1 Skrevet 5. oktober 2006 #11 Skrevet 5. oktober 2006 Dersom han ikke liker å åpne seg, ikke still spørsmål som: - Hva tenker du på? - Er det noe i veien? - Hvordan går det med deg? - osv. Det funker som regel bedre å stille et konkret spørsmål: - Travel på jobben i dag? Åssen går det med eksamensoppgava? ... eller noe i den duren. Dersom ha virker lei seg eller stresset, kan du jo dulle litt med han. Gi en massasje. Kyss han på kinnet etterpå, og si at du alltid er der for han om det skulle være noe spesielt. (litt skummel og, denne kan være at han trekker seg bort når du sier dette) Prøv å snakke litt om deg selv. Fortell om at det er skikkelig travelt på jobb/masse regninger og lite penger akkurat nå og spør om han har et råd, Da er dere (kanskje ) i gang med en samtale, og kanskje vil han begynne å snakke om sitt også. Har hatt et par ekser i tillegg til stefar og brødre som ikke liker å snakke noe særlig om følelser. Men: Liker de ikke å snakke om følelser, så liker de det ikke. Best å la dem være i fred.
Gjest Gjesta Skrevet 6. oktober 2006 #12 Skrevet 6. oktober 2006 Still deg spørsmålet hvorfor de ikke vil. Noen svar er: - De vil ikke at partneren skal bekymre seg for problemer de kan takle selv. - De vil ikke fordi partneren begynner å spørre og grave om hvordan det går senere. - De vil ikke fordi partneren begynner å diskutere problemet med venninner, familie eller felles venner. - De vil ikke fordi de har opplevd at betroelser blir brukt mot dem i diskusjoner senere. Start med å endre deg selv, så endrer nok han seg etterhvert også.
Gjest Gjest Skrevet 6. oktober 2006 #13 Skrevet 6. oktober 2006 "Kvinner bruker halve livet på å forandre sin mann, og resten av livet på å klage på at han ikke lenger er den hun giftet seg med". Passer dette ordtaket her? Du kan ikke forandre noen andre enn deg selv, og din holdning til "problemet". Du kan ikke tvinge noen til å åpne seg, det kan være skadelig for forholdet. Du kan oppmuntre til åpenhet, vise at du er der hvis han etter hvert vil snakke, men du må også godta det om han ikke vil snakke med deg. Kan du ikke godta dette, så er nok dessverre ikke dette den rette mannen for deg! P.s: Det er vel egentlig det samme hvem han snakker med, kanskje du kan foreslå at han snakker med en kamerat om du ser at han sliter med noe? Mange menn synes det er lettere å snakke med andre menn når de har problemer.
Mookie Skrevet 6. oktober 2006 #14 Skrevet 6. oktober 2006 Var sammen med en slik mann i 10 år. Klarte aldri å få han til å åpne seg helt, dette førte til at vi kommuniserte dårlig, noe som igjen førte til bruddet (sammen med andre ting). Håper at han tør å løsne litt, for det er veldig vanskelig å forholde seg til en person, når man ikke vet hva de tenker og føler. Da må man jo nesten gjette seg frem, og mange ganger slår det fryktelig feil. At noen er mer/mindre følelsesmennesker er en helt annen sak, det må gå ann å prate sammen.
Gjest Gjest Skrevet 6. oktober 2006 #15 Skrevet 6. oktober 2006 Skjønner at det er et problem. Ei jeg kjenner sleit med det samme hos kjæresten sin, men det virker som det har bedret seg over tid - de har vel vært sammen i fire-fem år. En annen ting er vel at man firer litt på egne krav til "følelsesprat" også. I begynnelsen er man vel ofte (i hvert fall lhun jeg kjenner) mer usikker på signalene til den man er sammen med, hva han egentlig føler og tenker og sånt. I det tilfellet jeg vet om har det nok løst seg både ved at HUN har skjønt at hun kan være trygg på han, at han har blitt litt åpnere og at hun sikkert har innsett at han ikke er "dypere" enn det hun ser - han skjuler ingenting, liksom. Samboern min er forresten skorpion og flinkere til å snakke om følelser enn meg som er tyr.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå