Er alt bare egosime?

[Kid-a]

De fleste av oss har et enormt ego som styrer både valgene våre og verdiene vi begrunner valgene med. Kanskje det finnes unntak her, man skal aldri skjære alle over en kam. Men styres ikke alle menneskers handling ut ifra ens eget ego?

Man velger det beste for seg selv?!

Det er bare å innrømme, jeg gjør det selv. Dere også, det er jeg ganske sikker på.

Jeg finner bare ett eneste sted, en eneste situasjon, som ikke stemmer inn i teorien....

Dersom et menneske er villig til å dø for en hel flokk, for en gruppe han tilhører, kan det da kalles egoisme? Gjør han det for sin egen æres og samvittighets skyld, eller fordi det ville være det beste for gruppen?

Er mennesket født til å leve i flokk, er det herfra vi har denne snåle formen for egoistisk tankegang?

Den sterkestes rett?

Kid-a

[*Lillian*]

Jeg mener at alt vi mennesker gjør er egentlig egoistisk, men noen tilfeller kanskje ubevisst. Man tror man gjør en uegoistisk handling, men egentlig så er det ikke det. Man ser det ikke selv. Litt vanskelig å forklare det der, men tilogmed frivillig arbeid kan tolkes dithen at det er egoisme som gjør at man holder på med frivillig arbeid...

Dersom et menneske er villig til å dø for en hel flokk, for en gruppe han tilhører, kan det da kalles egoisme? Gjør han det for sin egen æres og samvittighets skyld, eller fordi det ville være det beste for gruppen?

Her er jeg absolutt enig med deg... Her kan man begynne å undre på den teorien om alt bunner ut i egosime... Egoismen må være ganske så sterk hvis noen er villig til å DØ for å bli hedret.... Men jeg kan egentlig ikke tro, iallfall ikke i dagens liv, at noen dør for andre fordi det vil være det beste for gruppen... Så liten tro har jeg på den ikke-egoistiske siden hos menneskene....

Ja, mennesket er et flokkdyr. Men det er likevel "først meg sjøl og så meg sjøl." Mennesker kan godt hjelpe andre, men det er ofte kun for å tjene på det selv...

Nå får jeg vel høre det her...Hvor liten tro jeg har på menneskeheten... Og at på seg selv kjenner man andre osv... Men jeg tror de aller, aller fleste mennesker er veldig egoistiske, enten bevisst eller ubevisst... Helt innerst inne.... Tilogmed Paven......

Lillian - den største egoisten av dem alle

[Psst...]

Jeg har nok litt mer tro på menneskers medfølelse og engasjement enn de to foregående.

Jeg tror at de som driver frivillig arbeid gjør det ut fra et ønske om å hjelpe til. At man så får det bedre med seg selv, kommer som en følge av disse handlingen, og er ikke nødvendigvis motivasjonen for å gå inn i dem.

Ting som skjer i nærmiljøet, vil naturlig engasjere oss mer fordi det kommer tettere inn på oss. Og de vi har tettest bånd til er familien. Det betyr ikke dermed at vi er uengasjert i spørsmål som angår andre, men det kan være vanskelig å engasjere seg like sterkt når f.eks. fattigdommen finnes flere tusen mil vekk.

Alle har f.eks. en mening om Irak-spørsmålet, og man kan vel ikke si at denne meningen er egoistisk motivert. Og personlig prøver jeg ikke gi mer enn naboen til gode formål, men jeg gir det jeg kan avse. Ikke fordi det skal få meg til å føle meg bedre, men fordi det kan hjelpe andre til å få det bedre.

[Bettie]

Tror ikke vi er bare egoistiske og handler bare ut fra egoistiske motiv.

Som barn er vi det, fordi vi er på et utviklingstrinn der ego er viktig, og fordi barn faktisk må lære både å være sosiale, lære å ta hensyn og lære å se konsekvenser. De må også lære empati, og de må lære både å gjenkjenne følelser og å sette ord på dem. Barn må også lære å utsette behov.

Noe av dette lærer de "av seg selv", når de er smmen med andre barn. Andre ting lærer de ved å ha gode modeller, og noe lærer de gjennom oppdragelse.

Blandes det hele med masse omsorg, varme og kjærlighet, blir det en god blanding.

Og når de lærer, modnes barn, slik at de kan bli voksne som ikke alltid må få tilfredsstilt sitt behov, men som har evne og mulighet til å sette andre før seg selv. Et område dette faller naturlig på, er når vi har med barn å gjøre. De blir beskyttet og satt i første rekke, mens foreldrene ofte tilsidesetter egne behov.

Dette er idealet, og ikke alltid realiserbart. For vi lever ikke i et vakum. Vi lever i en verden, og vi påvirkes av den. Og nå er det mer "in" å tenke på seg selv og egne behov enn det kanskje var før. Reklamen gjenspeiler det, og det samme gjør reality-programmene.

Så selv om det fortsatt finnes mange som både er empatiske, uselviske og uegositiske, blir også deres motiv dratt i tvil....

Er de ikke egentlig egoistiske de også?

Men jeg tror mye har med oppdragelse og modenhet å gjøre, og at det er dette som bestemmer om man evner å ta andres perspektiv og ikke måle alt i egen vinning eller ikke.

[Gjest Anonymous]

Hvorfor skal jeg ikke velge det som er best for meg og mine?

Skal jeg velge utfra det du syns? Slutter aldri å undre meg over ? her inne.

[Gjest Diva]

Enig med sistemann.

Er alle så jæ### ego, er det vel ikke noe problem da ? Da er vi i allefall samstemte ?

Jeg også velger det som er best for meg og de jeg er glad i. Sånn TROR jeg det er med de fleste. Men kom gjerne med argumenter, så skal jeg summe litt mer over det