Kan jeg "nekte" han å jobbe overtid

[Gjest Utlogget_nå]

Sitter her med verdens nydeligste baby på 4 uker og har nettopp fått telefon fra min kjære at han må jobbe overtid IGJEN....

I gjennom hele sv.skapet har han jobbet ekstremt mye overtid (de jobber ulovlig mye overtid på arbeidsplassen...bokstavlig talt), men lovet meg at etter babyen kom så ville han gi beskjed til arbeidsgiver at han kun kom til å jobbe ordinær tid.

Slet hele sv.skapet med kraftig bekkenløsning, men tok meg likevel av alt som trengtes å gjøre hjemme alene pga han jobbet...

Rett etter fødsel skulle pappaen ha 2 ukers permisjon.... De 2 ukene var ett evig mas av telefoner og hasteturer på jobben... De første telefonene kom kl 07 og de siste i 24 tiden....

Så for min del så har han ikka hatt perm, bare litt kortere arbeidsdager..

Nå har han begynt på jobb som vanlig igjen, og har ikke hatt EN eneste dag uten overtid!!!

Ordinær arbeidsdag er fra 07.30 til 15.30, men så og si hver dag har han vert på jobb før 6 og kommer hjem tidligst kl 18, men mest i 20 tiden....

Når han da først kommer hjem så er det telefoner i ett kjør...

Jeg får aldri tid til meg selv... det er kun jeg som tar meg av babyen på både netter og dager, jeg tar meg av alt som trengs å gjøres hjemme...

Så dagene mine går kun til klesvask (blir mye av det da babyen gulper MYE), mating og raping (sliter med luft i magen, så må bæres hele tiden).

Hadde jeg bare fått avlastning av pappaen etter arbeid hadde alt blitt så mye bedre, men er null hjelp å få.....

Har ikke vert i dusjen på 2 dager... det viser bare hvor lite tid jeg har til overs...

Så jeg vurderer sterkt å gi mannen min ett ultimatum der han får velge mellom jobb eller familie, og gi beskjed at jeg ikke godttar mer overtidsjobbing fra hans side....

Kan jeg gjøre dette, eller er det smålig???

Må legge til at han er en helt vanlig arbeider, er ikke leder eller styrer med underordnede... så burde være muligt å komme seg hjem til vanlig tid..

Uff, ble langt dette her...

[Gjest Gjest]

Jeg synes overhodet ikke det er smålig av deg! Man er to om å få barn, så da må det da være mulig for mannen din å sette foten ned på jobben.

[Gjest Gjest]

Sitter her med verdens nydeligste baby på 4 uker og har nettopp fått telefon fra min kjære at han må jobbe overtid IGJEN....

I gjennom hele sv.skapet har han jobbet ekstremt mye overtid (de jobber ulovlig mye overtid på arbeidsplassen...bokstavlig talt), men lovet meg at etter babyen kom så ville han gi beskjed til arbeidsgiver at han kun kom til å jobbe ordinær tid.

Slet hele sv.skapet med kraftig bekkenløsning, men tok meg likevel av alt som trengtes å gjøre hjemme alene pga han jobbet...

Rett etter fødsel skulle pappaen ha 2 ukers permisjon.... De 2 ukene var ett evig mas av telefoner og hasteturer på jobben... De første telefonene kom kl 07 og de siste i 24 tiden.... 

Så for min del så har han ikka hatt perm, bare litt kortere arbeidsdager..

Nå har han begynt på jobb som vanlig igjen, og har ikke hatt EN eneste dag uten overtid!!!   

Ordinær arbeidsdag er fra 07.30 til 15.30, men så og si hver dag har han vert på jobb før 6 og kommer hjem tidligst kl 18, men mest i 20 tiden....

Når han da først kommer hjem så er det telefoner i ett kjør...

Jeg får aldri tid til meg selv... det er kun jeg som tar meg av babyen på både netter og dager, jeg tar meg av alt som trengs å gjøres hjemme...

Så dagene mine går kun til klesvask (blir mye av det da babyen gulper MYE), mating og raping (sliter med luft i magen, så må bæres hele tiden).

Hadde jeg bare fått avlastning av pappaen etter arbeid hadde alt blitt så mye bedre, men er null hjelp å få.....

Har ikke vert i dusjen på 2 dager... det viser bare hvor lite tid jeg har til overs... 

Så jeg vurderer sterkt å gi mannen min ett ultimatum der han får velge mellom jobb eller familie, og gi beskjed at jeg ikke godttar mer overtidsjobbing fra hans side....

Kan jeg gjøre dette, eller er det smålig???

Må legge til at han er en helt vanlig arbeider, er ikke leder eller styrer med underordnede... så burde være muligt å komme seg hjem til vanlig tid..

Uff, ble langt dette her...

←

må først av alt si at du er flink

for det første kommer en mann ALDRI til å forandre seg fra en ting til en annen.har man de meningene så har man de.

gjør de en ting på det viset kommer de ALDRI til å forandre seg.

mannen min å sa tinger som at jeg lover deg barna mine skal ikke se meg full.

det holt ikke.

jeg skal slutte å feste

det holt ikke.

GI HAN ET ULTIMATUM!!!

selv om han jobber å du går hjem trenger du tid sammen med venner å tid for deg selv.

FÅ HAN TIL Å SKJØNNE DETTE

håper det ordner seg

[Gjest Gjest]

ULTIMATUM!

[Gjest regine]

Høres vel kanskje ut som han trenger en "vekker" .....

Det skal ikke være nødvendig for noen å jobbe som din mann åpenbart gjør. Da er det noe fundamentalt galt med organiseringen av arbeidsplassen.

I tillegg er det veldig synd at mannen åpenbart anser seg selv som så viktig på jobb at han overhode ikke er villig til å sette hardt mot hard der. Jeg skjønner forsåvidt at det kan være vanskelig, men det er snakk om prioritering.

Uansett - ultimatum pleier skjeldent å hjelpe, men du er ikke smålig som mener at han bør ta mer ansvar på hjemmefronten. Du er jo fortsatt i barselsperioden, og burde fått mer ro enn du åpenbart får.

Jeg tror jeg ville begynt med å "tatt han for meg" i helgen, rett og slett forlangt at han i det minste skulle sette av et par timer for å kunne prate om situasjonen og at telefon etc. da er avslått. Hvis det ikke hjelper og han fortsetter som nå, så har du da advart han om de mulige konsekvenser.

En annen ting, kanskje du kunne reist til dine foreldre eller noe sånt noen dager, rett og slett for å få litt avlastning? Besteforeldre er som regel villige til å stille opp for sine barnebarn.... (det løser selvsagt ingenting, men kan gi deg et lite pusterom)

[Gjest Gjest]

Det er også en jobb å ta vare på nyfødt baby + hus og hjem.

Jeg vil råde deg til å avtale med mannen din hvem som har ansvar for hva av husarbeid f.eks. Dersom han skal ta ut og inn av oppvaskemaskinen,s støvsuge og vaske gulv (som er en selvfølge når du har slitt med/sliter med bekkenløsning!!) må du ikke gjøre det for han.

Dersom han sier at han jobber så mye osv.. kan du si at du jobber også 24/7. Menn forstår ikke dette. La han ha babyen alene en hel dag (eks lørdag). Du pumper deg slik at han kan gi babyen mat. Dra til en venninne og gå på shopping, spis middag ute osv. Vær borte i mange timer. Da vil mannen forstå at det ikke er noen kjære mor å være alene med barn på dagen.

LYKKE TIL!

[Gjest Gjest]

En annen ting, kanskje du kunne reist til dine foreldre eller noe sånt noen dager, rett og slett for å få litt avlastning? Besteforeldre er som regel villige til å stille opp for sine barnebarn.... (det løser selvsagt ingenting, men kan gi deg et lite pusterom)

←

syns dette høres ut som en god ide! si til ham at du er så sliten av å ikke få noe hjelp at du reiser bort ei uke. imens kan han tenke seg om, bli ferdig med prosjekter, og ta noen alvorsord med sjefen sin. situasjonen du beskriver er absolutt ikke holdbar!

[Gjest Hedda Gabler]

for det første kommer en mann ALDRI til å forandre seg fra en ting til en annen.

gjør de en ting på det viset kommer de ALDRI til å forandre seg.

←

Både kvinner og menn kan heldigvis forandre seg, men dere bør ta en skikkelig prat om dette. Sannsynligvis er han sliten selv, så å fly i strupen på ham er neppe lurt.

Klarer dere å ta en rolig diskusjon der begge får forklart hvordan dere har det og begge får komme med forslag til hvordan dere skal løse dette?

[Gjest TS]

En annen ting, kanskje du kunne reist til dine foreldre eller noe sånt noen dager, rett og slett for å få litt avlastning? Besteforeldre er som regel villige til å stille opp for sine barnebarn.... (det løser selvsagt ingenting, men kan gi deg et lite pusterom)

←

Har tenkt på dette flere ganger, men min mor har allerede min soster og hennes 2 barn på 1 og 3 år boende hos seg, i tillegg sliter hun med sykdom, så å gi henne mer arbeid er uaktuelt..

Min far bor for langt vekke til at han kan hjeloe med avlastning..

Mine svigerforeldre er av den oppfatning at de som ikke klarer ta seg av barna sine selv, bør ikke ha barn - så ingen hjelp der i gården nei...

(fikk høre den strofen en gang jeg spurte om hjelp.... )

Skulle gjerne hatt noen å gå til, men akkurat nå for tiden har jeg ingen å ty til for hjelp....

Men kommer til å gi beskjed til min mann at han får begynne å prioritere familielivet hvis ikke så han han ingen familie å komme hjem til...

Var ikke slik jeg hadde planlagt starten på vår egen familie skulle være

Hva i all verden har jeg brakt ungen vår inn i..........

[:-) anna]

Du er flink, og han må innse at han har en viktigere jobb hjemme!!!

Men husk på at det er mange hormoner som raser rundt i kroppen din akkurat nå. Det er ikke sikkert alt føles så svart bare om noen få uker. Hold ut, og be ham om å stille opp mer.

[Annie]

Du har ikke søsken eller venninner du kan komme til eller få til å komme til dere da? Om noen kommer for å bo hos dere for å hjelpe deg så kan det hende at han begynner å reagere. Menn liker som regel ikke at det bor, for dem fremmede, i huset.

[Anthea]

Stakkar deg....

Her bør det ordnes opp på arbeidsplassen hans, hjelpe meg for et styr da!!

Hvorfor er de så avhengig av han på jobb? Hvorfor er det tlfer til han på alle døgnets tider?

Sett deg ned og snakk med han, dette ender bare opp med at du blir helt utslitt.

Håper han, og jobben hans, forstår at han har en familie, kone og barn å ta seg av også..

Forresten noen kjekke svigers du hadde da..

[Gjest gjesta]

Har du tenk over at du kanskje kan gjøre ting anderledes i hjemmet mens dere får ordnet opp i dette? Jeg hadde mye av det samme. Hjemme alene hele dagen med en kolikkunge. Fikk ikke spise, sove, rydde. Ingenting.

Jeg begynte med rutiner. Før vi sto opp fikk han pupp i sengen. Krabaten fikk ligge litt på et varmt teppe på gulvet, mens jeg skrudde på lys, satt på vaskemaskinen jeg hadde ordnet dagen før. Ordet meg skiver. Tok med meg ungen og satt meg på sofaen. Og jeg love deg at han hylte. Etter å ha bært på han i fire uker vil du nok merke det. Men det gikk over. Jeg holdt han, strøyk han over ryggen mens jeg spiste. Jeg dusjet med klumpen sittende, vel og merke hylende, i stolen sin på badet. Samme når jeg lagde middag. Til sammen ble det masse hyling. Men snodig nok gikk hylingen over, eller muligens var det mine ører som overså det etter en stund. Som nybakt mor MÅ du få pleie deg selv litt. Du MÅ spise. Du må dusje og du må slappe av. La støvet ligge i bokhyllen. Sett på deg barebæreselen med ungen oppi når du støvsyger. Finn på små knep. Slik vil du få mer overskudd.

Og sist men ikke minst. Gi mannen klar beskjed. Det er hans unge og. Hans ansvar. Han kan også gjøre husarbeid. Skifte drittbleier. Skyll telefonen hans i do dersom han ikke hører etter

[Gjest]

Jeg må si jeg faktisk likte den ideen angående og la han ta ungen en hel dag..

[Gjest gjesta]

Jeg må si jeg faktisk likte den ideen angående og la han ta ungen en hel dag..

←

Hvorfor? Han må vel oppleve dette i lengden for å se hvordan det virkelig er. Tenk om den ene dagen bare blir kos. Da vil han aldri tro henne igjen.

[tingeling]

Føler så med deg. Fikk heller ikke de to ukene med pappan hjemme og var kjempe sliten og lei meg for det.

Noen tiltak som ihvertfall kan hjelpe litt:

- Når babyen er mett og god sørger du for at det er varmt og behagelig på badet. Legg et håndkle på gulvet og la babyen ligge naken og sprelle mens du dusjer. Min lille pleide å elske det og dermed fikk jeg også dusje. Sang litt for han underveis (det fungerer ihvertfall til de begynner å krabbe)

- Bestikk noen (profesjonelle eller naboens tenåringsdatter) til å ta husvask og handling, en gang i uken.

- La lørdag være pappadag og sørg for å komme deg ut alene noen timer mellom to amminger. Viktig for pappa å være alene med babyen - viktig for deg å være alene med venninne eller bare med deg selv. Kom deg ut og vær bare deg.

Og minn pappan på dette: Hvis han sier opp jobben og slutter så vil de ikke tenke på han etter et par måneder. Han vil bli erstattet og slik er det med den saken. Men ingen kan erstatte han som far. Hvis han ikke er hjemme når barnet er liten vil dette vær noe barnet kommer til å huske og være lei seg for alltid. Er virkelig jobben viktigere?

(vil det være vanskelig for han å finne en annen jobb?)

Tingeling

[Spoven]

Jeg skjønner godt at du sliter.

Vårt yngste barn hadde kolikk, skrek i over tre måneder, dag og natt. Hadde også to andre barn som krevde sitt. Og mannen min var ukependler. Av og til måtte jeg bare legge ungen ned på gulvet og gå utenfor for å trekke luft i etpar minutter. Og mannen min var kun hjemme i helgene, og da gikk som regel lørdagen bort fordi han måtte hjelpe foreldrene på gården. Og søndagene da måtte jo han få hvile. Det var mange ganger jeg var på nippet til å gi opp hele mannen. Helt til jeg innså at skulle jeg få det bedre, så var jeg nødt til å starte med meg selv. Og så fikk heller huset flyte litt over til tider, for jeg kunne ikke lenger gå på tamp med meg selv.

Jeg synes jack her har veldig gode råd. Man er bare nødt til å pleie seg selv, selv om det betyr at barnet skriker mens du gjør det.

Og si til mannen din at han må være mer til stede, for ingen av dere er tjent med at du brenner deg helt ut. Ta en skikkelig samtale med ham, få ham til å innse at du sliter nå.

Det hjelper lite å si at det er bare en overgangsperiode, ettersom du er oppe i det nå, men tro meg, det blir bedre.

[Gjest Gjesta]

for det første kommer en mann ALDRI til å forandre seg fra en ting til en annen.har man de meningene så har man de.

gjør de en ting på det viset kommer de ALDRI til å forandre seg.

mannen min å sa tinger som at jeg lover deg barna mine skal ikke se meg full.

←

:klø: Alle menn er da ikke like?

TS: jeg er litt enig med svigerforeldrene dine her på en måte; det er ikke riktig at dere skal behøve ha avlastning fordi mannen din jobber så sinnsykt mye overtid. Spar avlastning hos venner og familie til dere kan kose dere sammen! At venninner og familie trår til nå vil ikke hjelpe dere på sikt med problemet dere har (at han jobber altfor mye).

Hvorfor jobber han så mye? Du skriver at han er en helt vanlig arbeider uten lederansvar eller lignende, er det hans ansvarsfølelse ovenfor jobben sin som er så stor at han ikke klarer å sette grenser? Opparbeider han seg avspasering eller er det gratis overtid han driver med?

Hva med å få til en avtale med ham om at han kun jobber overtid 1-2 dager i uka? Da gir dere litt begge to.?

[Gjest Biola]

Dette kjenner jeg igjen, og jeg må si jeg føler med deg. Jeg hadde også en mann som jobbet veldig mye, og alt som hadde med unger og hus ble mitt ansvar. Løsningen som fungerte hos oss, var at han kom hjem til middag rundt kl 1700, var hjemme et par timer mens babyen var våken, og så dro han på jobb igjen etter at babyen var sovnet rundt kl 1900. (Han tok ofte kveldsstellet) Denne rutinen fikk jeg trumfet gjennom da babyen vår var 3 mnd, og jeg hadde fått babyen i rutiner.

Bare det å gå på butikken uten barn var deilig, og jeg gjorde gladlig litt husarbeid i fred mens faren tok babyen. På den måten fikk jeg litt avlastning, og far fikk kose seg med babyen. Minuset ble selvsagt at jeg ble sittende de fleste kveldene alene, men da sov babyen, og jeg hadde tid for meg selv. I helgene byttet vi på å stå opp hver vår dag.

Hos oss gikk det så langt at jeg pakket en bag, men beskjed om at dette ikke var rettferdig ovenfor meg og barnet. Etter en lang og vond samtale, gikk vi inn avtalen om at han skulle komme hjem noen timer på ettermiddagen. Selvsagt jobbet han ikke overtid hver kveld hele året, men han jobbet mye i perioder.

Nå er det ikke sikkert at mannen din har mulighet til å gjøre dette, men han må nok bli flinkere til å være tilstede når han først er hjemme. Har han problemer, så legg mobilen hans i bilen, og trekk ut kontakten til hjemmetelefonen når han først er hjemme.

Jeg håper dere får snakket ut, og at dere kommer frem til en løsning som dere begge kan leve med.

Lykke til

[Gjest Turi]

Ikke noen ultimater nå. Dere er i en ny livssituasjon som det tar tid for dere begge å venne dere til.

Jeg kjenner slitenheten din - hadde den selv. Er det din første? I ettertid er det lett å se at jeg nok var litt vel hysterisk. De små har ikke vondt av å gråte i 5 minutter mens mor dusjer - klart du skal dusje. Så lenge du er i nærheten, snakker og stryker litt, MÅ du ikke bære hele tiden (jeg gjorde det selv altså - ikke ment som kritikk).

Mannen din har ikke skjønt det enda. Det har gått fire uker, og han er utslitt etter jobb. Det har ikke gått opp for ham at han har noe annet hjemme enn han hadde før. Og om han har jobbet mye og du har klaget mye i ni måneder, er han helt utslitt av dette også. JEg sier ikke at du tar feil og han har rett, men det er alltid to sider av en sak. Stiller du et ultimatum nå risikerer du å tape noe som kan bli fint igjen når alt har roet seg litt.

Begynn med å be ham ta en til to dager helt uten overtid. Så får han heller begynne på jobb grytidlig neste dag - ingen merker om han jobber 16-20 eller 04-08, uansett er jobben gjort før de fleste andre kommer på jobb. Forklar ham at det er viktig for barnet å knytte seg til også ham, fokuser på ham og barnet ikke deg selv. Og trekk deg tilbake av og til når han er hjemme, så han får føle på ansvaret og kontakten.

Ellers syns jeg du har fått gode råd.