Gjest Gjest Skrevet 4. oktober 2006 #1 Skrevet 4. oktober 2006 Jeg er så frustrert og sint, såret og forbannet at jeg ikke helt vet hvor jeg går herfra.. Saken er denne : I dag fortalte min beste veninne at vår felles venninne hadde "disset" meg så innmari overfor henne - jeg har slitt litt med forholdet til tpyen - det vil si han sliter og jeg blir da en del av det. Han sliter med depresjoner og tvangstanker og det er oppturer og nedturer - sist gang var hun svært "hard" overfor meg når jeg var uheldig å betro meg til henne så jeg tenkte at det skulle jeg slutte med - men denne gangen har hun virket så støttende mens faktum er at hun bak min rygg overfor andre felles venner da har sagt at jeg er både dum og blind som ikke klarer innse at denne typen ikke er noe bra, at han er en dritt og at jeg burde dumpet han om jeg visste hva som var godt for meg - mens hiun overfor meg har sagt at jeg må fokusere på at han er syk, at han ikke kan noe for sine "feil og mangler" - dere skjønner sikkert.. Problemet er at mine andre venner syns dette er ekkelt - og derfor sa min beste venn nå ifra til meg etter gjentatte ganger å ha fått nok.. Spørsmålet jeg nå stiller meg er hvordan jeg skal gripe fatt i dette - vi har flere år bak oss som venner, jeg har sett henne gjennom veldig vanskelige perioder av hennes liv, sett henne miste venner og få nye... Jeg ønsker ikke "ta" henne men få henne forstå at man ikke gjør slikt mot venner - men hvordan?? Noen råd?
Gjest gjesta Skrevet 4. oktober 2006 #2 Skrevet 4. oktober 2006 Det synes jeg er er skikkelig uforskammet og jeg synes faktisk du skal "ta" henne. ikke i den forstand å kjefte og smelle. men si til henne at det sårer veldig, at du ikke godtar at hun som venninne sier sånt og at hun kan si ting til deg om hun har noe å si slik at dere kan ordne opp dere to. Du skal ikke finne deg i at venninner prater sånn, og du skal ikke være "snill" og feie det under teppet heller. Jeg har det litt på samme måte, kjæresten er sykmeldt og deprimert, og da jeg betrodde meg til ei venninne om at det hadde vært litt tøft det siste halve året (ingen visste noenting) så fikk jeg slengt i trynet at jeg skulle dumpe han. Og vi har vært sammen i 2,5 år. Aldri ville falt med inn å dumpe han på grunnlag av noe sånt,en gang i livet kommer jeg til å trenge støtte fra han, og da håper jeg han ikke dumper meg om ting blir tøft. Du er sterk som holder ut de tunge dagene, og din venninne skal ikke gjøre det enda vanskeligere. har egentlig ikke noen gode råd til hvordan du skal gå fram, men jeg har liten toleranse for at voksne mennesker går å baksnakker andres levemåte på en sånn måte, spesielt nære venninner.
Gjest Madam Felle Skrevet 4. oktober 2006 #3 Skrevet 4. oktober 2006 Hvordan ville du ha reagert, om hun sa rett ut til deg at du er dum og blind? Enkelte mennesker tåler at man sier slikt, men andre blir sur og skuffet for at noen kan si noe slikt. Men enkelte ganger er man faktisk dum og blind i forhold, og sånn er det bare. Hva en ikke vil akseptere, kan andre fint klare å leve med i mange år. Og selvfølgelig er det ikke bokstavelig ment at du er dum og blind, men det er gjerne den måten man legger det frem når noen ikke ønsker å se eller høre det som andre ser så klart. Syns heller du skla snakke skikkelig med henne, og si at du gjerne vil at hun skal si til deg hva du mener. Men husk da å akseptere at hun er rett frem,f or tåler du ikke det skal du heller ikke si det til henne. Men enkelte ganger kan det bli for mye for venninner også, og da føler de at de må ha et sted å gå de også for å få ut frustrasjonen sin. Så jeg tviler på at hun har gjort dette for å være ond, men at hun var frustrert akkurat der og da. MissEscada Venninen skal hjelpe og støtte ja, men de må også ha et sted å få ut sin frustrasjon. En kan ikke bare lesse på med drit, og forvente at venninnen bare skal akseptere det og gå videre. Det er utrolig slitsomt å høre på venninner som sliter, for en vet ikke hva en selv skal gjøre. Uansett hvor mye en vil hjelpe, så er det venninne som må bestemme seg for hva hun vil. Og da er det utrolig viktig å være en støttespiller, men det er også viktig å ikke lesse for mye av seg for det er ikke alle som tåler det. Så av og til bør man kjenne sine venner, før man gir for mye av seg selv. For det er ikke alle som tåler alt.
Gjest gjesta Skrevet 4. oktober 2006 #4 Skrevet 4. oktober 2006 Hvordan ville du ha reagert, om hun sa rett ut til deg at du er dum og blind? Enkelte mennesker tåler at man sier slikt, men andre blir sur og skuffet for at noen kan si noe slikt. Men enkelte ganger er man faktisk dum og blind i forhold, og sånn er det bare. Hva en ikke vil akseptere, kan andre fint klare å leve med i mange år. Og selvfølgelig er det ikke bokstavelig ment at du er dum og blind, men det er gjerne den måten man legger det frem når noen ikke ønsker å se eller høre det som andre ser så klart. Syns heller du skla snakke skikkelig med henne, og si at du gjerne vil at hun skal si til deg hva du mener. Men husk da å akseptere at hun er rett frem,f or tåler du ikke det skal du heller ikke si det til henne. Men enkelte ganger kan det bli for mye for venninner også, og da føler de at de må ha et sted å gå de også for å få ut frustrasjonen sin. Så jeg tviler på at hun har gjort dette for å være ond, men at hun var frustrert akkurat der og da. MissEscada Venninen skal hjelpe og støtte ja, men de må også ha et sted å få ut sin frustrasjon. En kan ikke bare lesse på med drit, og forvente at venninnen bare skal akseptere det og gå videre. Det er utrolig slitsomt å høre på venninner som sliter, for en vet ikke hva en selv skal gjøre. Uansett hvor mye en vil hjelpe, så er det venninne som må bestemme seg for hva hun vil. Og da er det utrolig viktig å være en støttespiller, men det er også viktig å ikke lesse for mye av seg for det er ikke alle som tåler det. Så av og til bør man kjenne sine venner, før man gir for mye av seg selv. For det er ikke alle som tåler alt. ← vet ikke helt om jeg skjønte hva du mener i innlegget ditt. Jeg har også bekjente som sliter og hører masse på klagingen deres. og det er veldig sant, det er slitsomt, og jeg prater med deres familie, siden d gjelder en i kjærestens famlie, men aldri på en måte som tilsier at jeg synes hun er dum eller blind. Heller at jeg vil hjelpe men ikke vet på hvilken måte. Mente du at venninna skulle øse sin frustrasjon over trådstarter på andre venner i kretsen? det er isåfall dumt. man må kunne være voksen å si ting til den det gjelder om det er negativt. Min løsning ble å ikke høre mer da, strekke ut ei hånd når det trengs, men ellers overhøre mye også, iallefall ikke bemkymre meg så mye lenger.
Gjest TS Skrevet 4. oktober 2006 #5 Skrevet 4. oktober 2006 Hvordan ville du ha reagert, om hun sa rett ut til deg at du er dum og blind? ← Jeg hadde nos stilt spørsmål for å finne ut hva hun begrunnet det med tenker jeg.. Nå ble det sagt at hun "hadde gitt opp" og at hun "bare jattet med" fordi jeg ikke hadde vilje til å innse at han var en dritt... Nå har vi vært sammen i en tredjedel av mitt liv da - jeg vet han er syk og jeg vet også at det alltid vil komme en ny "runde" og at det er uvisst hva som utløser det neste gang osv - men jeg vet også at det ikke er lett å forstå hva som gjør at man velger leve med noen som er psykisk syk... Men for meg er ikke det dermed slik at han er "udugelig" - han har så mange kvaliteter som så absolutt veier opp for sykdommen - det jeg reagerer på er at hun er så falsk - at hun "støtter" meg "face to face" men dolker meg overfor venner... husk da å akseptere at hun er rett frem, for tåler du ikke det skal du heller ikke si det til henne. ← Sist gang hadde vi en lang samtale om det for da var hun ufin overfor meg på det samme - da sa jeg at jeg satte pris på at hun var ærlig og at jeg satte pris på vennskapet - men at jeg ikke satte pris på hennes lettvinte løsning - å gå fra noen hvis de ikke "oppførte" seg i samsvar med forventningene som hun sa... Hun har flere ganger kommet i lignende situasjoner, og alltid lover hun å være ærlig neste gang, å tenke seg om.. Jeg sa at jeg ønsker venner som sier sin mening direkte og samtidig har respekt for meg og mine valg.. Men enkelte ganger kan det bli for mye for venninner også, og da føler de at de må ha et sted å gå de også for å få ut frustrasjonen sin. Så jeg tviler på at hun har gjort dette for å være ond, men at hun var frustrert akkurat der og da. ← Problemer er at jeg ikke har fortalt henne hva som skjer nå siden hun reagerte slik sist gang - problemet er at hun kommer til meg og spør og gir råd osv - er den kjempevenninnen for så å gå til våre felles venner og "sole seg" i min elendighet - jeg klarer ikke se at det er en måte å få ut frustrasjon på - beklager - jeg mistenker henne for å nyte oppmerksomheten hun har der og da - skandalene hun forteller... Blir jo helt sprø av å tenke på det kjenner jeg.. Så av og til bør man kjenne sine venner, før man gir for mye av seg selv. For det er ikke alle som tåler alt. ← Og jeg skjønte det sist gang og har derfor ikke sagt noe spes før hun "iglet" seg innpå og "tok meg i et svakt øyeblikk" - men jeg vet jo bedre nå da... Og takk MissE for rådene ...
Gjest Gjest Skrevet 4. oktober 2006 #6 Skrevet 4. oktober 2006 Sist gang hadde vi en lang samtale om det for da var hun ufin overfor meg på det samme - da sa jeg at jeg satte pris på at hun var ærlig og at jeg satte pris på vennskapet - men at jeg ikke satte pris på hennes lettvinte løsning - å gå fra noen hvis de ikke "oppførte" seg i samsvar med forventningene som hun sa... Hun har flere ganger kommet i lignende situasjoner, og alltid lover hun å være ærlig neste gang, å tenke seg om.. Jeg sa at jeg ønsker venner som sier sin mening direkte og samtidig har respekt for meg og mine valg.. Problemer er at jeg ikke har fortalt henne hva som skjer nå siden hun reagerte slik sist gang - problemet er at hun kommer til meg og spør og gir råd osv - er den kjempevenninnen for så å gå til våre felles venner og "sole seg" i min elendighet - jeg klarer ikke se at det er en måte å få ut frustrasjon på - beklager - jeg mistenker henne for å nyte oppmerksomheten hun har der og da - skandalene hun forteller... Blir jo helt sprø av å tenke på det kjenner jeg.. Og jeg skjønte det sist gang og har derfor ikke sagt noe spes før hun "iglet" seg innpå og "tok meg i et svakt øyeblikk" - men jeg vet jo bedre nå da... ← Av det du skriver virker det jo som du visste fra før at dere har forskjellig syn på dette, da. Om du ser bort i fra at hun har kalt deg "dum og blind", noe jeg håper er ment billedlig fra hennes side, var du jo inneforstått med hva hun tenker om det. Hun får jo heller ikke sagt dette til deg "mer" fordi dere ikke snakker mer om emnet pga ulike holdninger. Hun har vel likevel hatt behov for å "bry seg om" eller blande seg inn i ditt forhold - intensjonene kan være alt fra at hun egentlig bryr seg, men dere ikke er på nett, og til det du sier om å "sole seg i din elendighet" - dette er det vanskelig for andre enn dere som kjenner henne å vurdere. Du kan sikkert stole på magefølelsen, men husk også at det kan være frustrerende å ikke nå fram til venninner. På den annen side burde hun både hatt vett på å la problemstillingen ligge ettersom det er ditt liv og ditt valg, og ikke minst la vær å omtale deg på en måte vennene dine og du reagerer på. Det går an å være lojal selv om man er uenige - selv når man er uvenner. Jeg har selv erfaring med å komme skeivt ut av det med ei tidligere venninne. Nå var situasjonen annerledes enn deres, da, men det grunnet i hvert fall i uenigheter... Min venninne klagde stadig over ulike bekymringer (går ikke i detalj her), men ble bare sur når jeg prøvde å legge fram min måte å se tingene på - og ikke minst "la hun feller" ved å hinte om at ting (vennskapet?) ble ødelagt - hun begrunnet det med at hun "sa for mye om problemene", mens det som var problemet må ha vært at jeg var uenig i noen ting. Jeg hadde i hvert fall ikke noe stort problem med at hun utleverte seg, bortsett fra at det ble vanskelig for meg å gi feedback når vi var så uenige - fordi hun da begynte å snakke om at ting ble ødelagt. Hvorfor blir de det? Vet ikke heeelt hva poenget mitt er her, bare at det er to sider av en sak. Man kan se ting ganske forskjellig uten at det trenger være ondskapsfullt fra noens side. Hvordan det er i deres situasjon vet jeg ikke, som sagt må du jo ta hensyn til magefølelsen din, på den annen side har hun vel ikke hatt anledning til å være direkte mot deg etter sist gang. Derfor blir hun kanskje frustrert. Men si til henne at du vet dere ikke er enige, men at du føler hun ikke oppfører seg bra når hun omtaler deg som hun har gjort nå. At også felles venner synes det er ubehagelig (det kan de jo godt si til henne selv også, når hun setter i gang).
Gjest Gjest Skrevet 4. oktober 2006 #7 Skrevet 4. oktober 2006 Av det du skriver virker det jo som du visste fra før at dere har forskjellig syn på dette, da. Om du ser bort i fra at hun har kalt deg "dum og blind", noe jeg håper er ment billedlig fra hennes side, var du jo inneforstått med hva hun tenker om det. Hun får jo heller ikke sagt dette til deg "mer" fordi dere ikke snakker mer om emnet pga ulike holdninger. Hun har vel likevel hatt behov for å "bry seg om" eller blande seg inn i ditt forhold - intensjonene kan være alt fra at hun egentlig bryr seg, men dere ikke er på nett, og til det du sier om å "sole seg i din elendighet" - dette er det vanskelig for andre enn dere som kjenner henne å vurdere. Du kan sikkert stole på magefølelsen, men husk også at det kan være frustrerende å ikke nå fram til venninner. På den annen side burde hun både hatt vett på å la problemstillingen ligge ettersom det er ditt liv og ditt valg, og ikke minst la vær å omtale deg på en måte vennene dine og du reagerer på. Det går an å være lojal selv om man er uenige - selv når man er uvenner. Jeg har selv erfaring med å komme skeivt ut av det med ei tidligere venninne. Nå var situasjonen annerledes enn deres, da, men det grunnet i hvert fall i uenigheter... Min venninne klagde stadig over ulike bekymringer (går ikke i detalj her), men ble bare sur når jeg prøvde å legge fram min måte å se tingene på - og ikke minst "la hun feller" ved å hinte om at ting (vennskapet?) ble ødelagt - hun begrunnet det med at hun "sa for mye om problemene", mens det som var problemet må ha vært at jeg var uenig i noen ting. Jeg hadde i hvert fall ikke noe stort problem med at hun utleverte seg, bortsett fra at det ble vanskelig for meg å gi feedback når vi var så uenige - fordi hun da begynte å snakke om at ting ble ødelagt. Hvorfor blir de det? Vet ikke heeelt hva poenget mitt er her, bare at det er to sider av en sak. Man kan se ting ganske forskjellig uten at det trenger være ondskapsfullt fra noens side. Hvordan det er i deres situasjon vet jeg ikke, som sagt må du jo ta hensyn til magefølelsen din, på den annen side har hun vel ikke hatt anledning til å være direkte mot deg etter sist gang. Derfor blir hun kanskje frustrert. Men si til henne at du vet dere ikke er enige, men at du føler hun ikke oppfører seg bra når hun omtaler deg som hun har gjort nå. At også felles venner synes det er ubehagelig (det kan de jo godt si til henne selv også, når hun setter i gang). ← Nå skal ikke jeg ødelegge tråden, men det utsnittet jeg har uthevet her kunne jeg ha tenkt meg å diskutere videre med deg i en annen tråd. Jeg var nemlig i din venninnes situasjon for et par år siden, og vennskapet ble ødelagt fordi hun direkte presset meg til å fortelle om så intime og følsomme ting, at jeg følte meg direkte ydmyket! Hun opplevde selvfølgelig ikke min ydmykelse, så hun hadde selvfølgelig ikke noe problem med at jeg følte meg presset til å utlevere meg i så stor grad. Til trådstarter. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Du vil ikke at hun skal "jatte med deg", du vil ikke at hun skal si sin ærlige mening til deg... hva vil du egentlig? Jeg forstår at du ikke liker å bli snakket om, men hva skuffer mest? At hun snakker om deg, eller at hun ikke er ærlig mot deg? Jeg er også lei av venner som spør meg til råds, men som ikke er interessert i hva jeg har å si. Derfor har jeg også enkelte venninner jeg bare "jatter med" i perioder. De vil ha en som støtter dem, og som er enige i alt de sier... kort sagt en som bekrefter alle tankene de allerede har. jeg skjønner derfor både deg og din venninne!
Gjest TS Skrevet 4. oktober 2006 #8 Skrevet 4. oktober 2006 Til trådstarter. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Du vil ikke at hun skal "jatte med deg", du vil ikke at hun skal si sin ærlige mening til deg... hva vil du egentlig? Jeg forstår at du ikke liker å bli snakket om, men hva skuffer mest? At hun snakker om deg, eller at hun ikke er ærlig mot deg?← Jeg vil hun skal være ærlig - og nettopp på grunn av at jeg vet hva hun mener har jeg unngått å "mase med dette" overfor henne av respektpå en måte fordi jeg vet hun ikke mener det er på grunn av hans sykdom han har oppturer og nedturer - hun mener rett og slett at slikt ikke er en psykisk sykdom men en svakhet... Hun om det - siden vi ikke er enige lar jeg det ligge.. Det som skuffet og som gjør meg så åsinna er at hun følte behov for å¨snakke direkte nedsettende om meg og min fyr til felles venner - etter at hun tidligere har gjort lignende og fått pepper for det liksom - det som gjør at jeg ikke vet hvordan jeg bør handle nå er nettopp at jeg ikke tror jeg klarer "holde meg" når jeg treffer henne fordi jeg syns det er uaktuelt å ha slike venner - hva er vitsen med venner man ikke kan stole på?
Gjest Gjest 22:03 Skrevet 4. oktober 2006 #9 Skrevet 4. oktober 2006 Jeg vil hun skal være ærlig - og nettopp på grunn av at jeg vet hva hun mener har jeg unngått å "mase med dette" overfor henne av respektpå en måte fordi jeg vet hun ikke mener det er på grunn av hans sykdom han har oppturer og nedturer - hun mener rett og slett at slikt ikke er en psykisk sykdom men en svakhet... Hun om det - siden vi ikke er enige lar jeg det ligge.. Det som skuffet og som gjør meg så åsinna er at hun følte behov for å¨snakke direkte nedsettende om meg og min fyr til felles venner - etter at hun tidligere har gjort lignende og fått pepper for det liksom - det som gjør at jeg ikke vet hvordan jeg bør handle nå er nettopp at jeg ikke tror jeg klarer "holde meg" når jeg treffer henne fordi jeg syns det er uaktuelt å ha slike venner - hva er vitsen med venner man ikke kan stole på? ← Da skjønner jeg hvorfor du blir sinna og skuffet, og det har du all rett til! Jeg er enig med MissEscada: Snakk med henne, forklar henne at har hun noe å si om deg så kan hun si det direkte til deg!
Gjest Gjest Skrevet 4. oktober 2006 #10 Skrevet 4. oktober 2006 Nå skal ikke jeg ødelegge tråden, men det utsnittet jeg har uthevet her kunne jeg ha tenkt meg å diskutere videre med deg i en annen tråd. Jeg var nemlig i din venninnes situasjon for et par år siden, og vennskapet ble ødelagt fordi hun direkte presset meg til å fortelle om så intime og følsomme ting, at jeg følte meg direkte ydmyket! Hun opplevde selvfølgelig ikke min ydmykelse, så hun hadde selvfølgelig ikke noe problem med at jeg følte meg presset til å utlevere meg i så stor grad. ← Bare så det er sagt, uten å gjøre noe poeng ut av det, med mindre vi skal starte en tråd om det på generelt grunnlag. Jeg ba ikke min tidligere venninne si noe som helst. Hun begynte alltid (hver eneste gang) selv å snakke om emnet/emnene som helt klart opptok henne veldig. Hun styrte også selv hvor mye detaljer hun ville fortelle, jeg har ikke bedt om noe slikt. Det var først når jeg ikke ga den tilbakemeldingen hun "håpet på" (regner med det var ubevisst) i form av raske nok, grundige nok og enige nok svar, at det ble problemer. Du har selvsagt opplevd noe annet enn det vi gjorde, så jeg skal ikke si noe på det - selv fikk jeg den tilbakemeldingen fra min utleverende venninne at problemet lå i at JEG var for lite åpen om mine eventuelle problemer. Sorry avsporingen:-)
Gjest Gjest Skrevet 4. oktober 2006 #11 Skrevet 4. oktober 2006 (meg fra #9) Forøvrig er jeg helt enig med deg, gjesten som siterte meg, i din erfaring og rådet til trådstarter, bortsett fra at jeg tror jeg er en dårlig "jatter", dvs jeg skjønner ikke alltid når jeg bør jatte og når jeg bør si meninga mi. Selv om jeg mener man bør kunne diskutere uten å være enige og at det med respekt kanskje er litt ettersom man ser det (man kan godt respektere noen man i en diskusjon er uenig med), er jeg helt enig i at man godt kan la en sak ligge så lenge det er noe en ikke kan diskutere med det det gjelder. Det er uansett ikke riktig å "baksnakke" noen på en ufin måte ovenfor andre, spesielt ikke felles venner. I min vennekrets ville det i hvert fall vært utenkelig. Greit nok at vi ikke alltid skjønner hverandres valg, men vi snakker ikke nedsettende om hverandre for det. Jeg synes trådstarter helst direkte bør gjøre "venninna" oppmerksom på at hun reagerte på oppførselen og ikke anser henne som en fortrolig lengre. Hvordan man i praksis løser sånt når man omgåes i det daglige (?) har jeg ikke erfaring med.
Gjest Gjest 22:03 Skrevet 4. oktober 2006 #12 Skrevet 4. oktober 2006 (meg fra #9) Forøvrig er jeg helt enig med deg, gjesten som siterte meg, i din erfaring og rådet til trådstarter, bortsett fra at jeg tror jeg er en dårlig "jatter", dvs jeg skjønner ikke alltid når jeg bør jatte og når jeg bør si meninga mi. Selv om jeg mener man bør kunne diskutere uten å være enige og at det med respekt kanskje er litt ettersom man ser det (man kan godt respektere noen man i en diskusjon er uenig med), er jeg helt enig i at man godt kan la en sak ligge så lenge det er noe en ikke kan diskutere med det det gjelder. Det er uansett ikke riktig å "baksnakke" noen på en ufin måte ovenfor andre, spesielt ikke felles venner. I min vennekrets ville det i hvert fall vært utenkelig. Greit nok at vi ikke alltid skjønner hverandres valg, men vi snakker ikke nedsettende om hverandre for det. Jeg synes trådstarter helst direkte bør gjøre "venninna" oppmerksom på at hun reagerte på oppførselen og ikke anser henne som en fortrolig lengre. Hvordan man i praksis løser sånt når man omgåes i det daglige (?) har jeg ikke erfaring med. ← Det var ikke du som skrev innlegg #9, for det var meg... kanskje du blingset litt og mente å henvise til et annet innlegg? Kanskje #10?
Gjest Gjest Skrevet 4. oktober 2006 #13 Skrevet 4. oktober 2006 Det var ikke du som skrev innlegg #9, for det var meg... kanskje du blingset litt og mente å henvise til et annet innlegg? Kanskje #10? ← Sorry, det stemmer nok bedre, ja. Hehe, jeg roter til hele tråden, jeg.
Carrot Skrevet 5. oktober 2006 #14 Skrevet 5. oktober 2006 Jeg syns det høres ut som om din veninne har et problem hun ikke klarer "få trykket utav seg på annet vis" så jeg syns du skal ta det opp med henne hvis den veninnen som betrodde deg hva hun har sagt ikke ser det som et tillitsbrudd vel og merke....... Og om TS ikke har noe mot det kan vi godt ta en generell diskusjon rudt venner og tillittsbrudd
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå