Å plassere alle som kjenner hverandre sammen

[Marcia]

Jeg har ingen planer om å gifte meg, men siden jeg kjeder vettet av meg på jobben i dag har jeg filosofert litt over gjesteliste og bordplassering "dersomatte hvisomatte" vi skulle få somlet oss til å gifte oss.

De som rent hypotetisk er naturlig å be er hans og min familie, hans barndomsvenner, mine barndoms- og studievenner, samt noen vi kjenner fra vår felles fritidsinteresse. Nærmeste familie har møttes før, men ingen i noen av vennegruppene kjenner noen fra de andre vennegruppene. De kjenner også svært få (om noen) av familiemedlemmene. Det er heller ikke trolig at noen av dem vil møtes igjen etter dette fremdeles veldig hypotetiske bryllupet. Jeg vet heller ikke om folk fra de ulike gruppene vil ha så mye felles. Samtidig vil de aller fleste innen en gruppe kjenne hverandre godt.

Det jeg lurer på er om det da er noen vits i å "tvangssosialisere" folk ved å blande familie/mine/hans/felles venner ved bordet? Kunne det fungere å heller plassere alle som kjenner hverandre sammen? Da har alle noen kjente å prate med, og i og med at det ikke er så mange i hver vennegruppe vil det være mulig å prate med noen fra andre grupper også. Eller vil det bli veldig oppdelt og unaturlig? Ønsker "folk flest" å bli kjent med flest mulig av de andre gjestene? :klø:

Endret 4. oktober 2006 av Marcia

[Gjest Gjesta]

Dette tror jeg det er sterke og delte meninger om!

Min personlige mening er at alle bør settes i "pratenærhet" til noen de kjenner fra før, men at det ellers er topp å blande familier og vennekretser. De har jo alle noe til felles (relasjon til brudeparet). Viktig at plassering skjer med litt omtanke da, man har jo ofte en viss formening om hvem som kanskje kan hygge seg i hverandre selskap og ikke

Jeg syns også godt man kan splitte par, men gjerne plassere parene i nærheten av hverandre.

[Gjest Gjest]

Vi skal ikke ha fast bordplassering for noen andre enn brudepar (oss) forlovere og ALLER næremeste familie.

Planen er masse småbord med feks 15 på hvert bord.

Da kan folk sitte med hvem de vil og vi slipper at det blir "stivt" og ubehagelig.

[Gjest Gjesta]

Vi skal ikke ha fast bordplassering for noen andre enn brudepar (oss) forlovere og ALLER næremeste familie.

Planen er masse småbord med feks 15 på hvert bord.

Da kan folk sitte med hvem de vil og vi slipper at det blir "stivt" og ubehagelig.

←

Hvorfor blir det "stivt og ubehagelig" med bordplassering?

[Malama]

Vi skal i alle fall ha fast bordplassering nettopp for å se til at alle havner sammen med noen de vil trives sammen med. Det er så lett når det er "fri plassering" av mange mennesker at en eller annen som er litt sen ford ivedkommende var på do, røyka, snakka med noen, titta et sekund for lenge påden single jenta i hjørnet, trakk pusten eller rett og slett vingla et øyeblikk ikke får plass sammen med de edn kunne tenkt seg (Jeg evner alltid å være denne ene, fordi jeg er litt reservert/sjenert i slike sammenhenger, og vips, før jeg har "turt" å sette meg ned er det bordet fult, og jeg hanver sammen med noen andre.

Ved mange gjester synes jeg man skylder sine gjester å ha en bordplan, med mindre man vet at alle kan trives sammen med alle, eller har plass til flere enn man har gjester (slik at noen plasser vil stå ledige, så man ikke ender me åsitte på et bord fordi det var eneste ledige plassen) men det erjo ikke gjennomførbart i seg selv, selvsagt.

Men forå holde meg til tema; Jeg synes du fint kan sette de som kjenner hverandre sammen, men det skader ikke å blande dem litt, men sørge for at alle har noen de kjenner slik at de kan snakke med vedkommende. Usikker på det med å spiltte par, og det har i alle fall en del med hvor mye man blander "ukjente". Splitter man par synes jeg de bør sitte som en av de fem man har "kontakt" med. (det er de på hver side av deg, og den rett ovenfor deg og de to på siden av denne) Lenger unna enn det er det ikke så lett å prate sammen, og har man en "fremmed" til bords bør ens kjære være "innen rekkevidde" synes nå jeg da. Men det er vel fordi jeg ville foretrukket det.

Tror ikke vi kommer til å splitte par jeg. Vi skal ikke ha mange ulike vennegrupper, men to familier som stort sett aldri har møttes. Kommer til å blande litt, "sortert etter aldersgrupper" slik at alle sitter sammen med noen de kjenner, men gjerne også kan treffe noen de ikke kjenner, men som vi antar de kanskje harnoe til felles med (Ikke det at jeg tror alle som er 15 har noe tilfelles, men altså gjerne at de som er i "småbarnsfasen" har felles referansegrunnlag etc)

[Gjest Gjesta]

Å, jeg ble plassert som "fyllmasse" midt i en venneflokk hvor jeg ikke kjente noen. Har aldri kjedet meg så mye i hele mitt liv... (Dette var vel mest for å få par hele veien...)

Vi skal plassere folk sammen som vi tror vil ha det hyggelig sammen. Venner og søsken i nærheten for å ha litt liv rundt oss. Om alle vennene ikke kjenner hverandre fra før så har de ihvertfall noen kjente i nærheten.

[Gjest Fru]

Vi hadde småbord der vi samlet grupper som kjente hverandre. Det fungerte supert og anbefales! Alle var veldig fornøyde og stemningen var høy, og vi fikk tilbakemelding om at gjestene syntes det var veldig greit å slippe å konversere høflig gjennom en hel middag med mennesker de aldri kom til å se igjen. Etter middagen var det fulle feststemning, så ingen problemer med mingling da!

[Daria]

Alle bør sitte i "prateavstand" til noen de kjenner, men synes godt man kan spiltte store vennegrupper. Er ogfså tilhenger av å splitte par, som singel har jeg opplevd å føle meg overflødig/fyllmasse, og det er ikke mye gøy, uansett om man sitter sammen med hyggelige mennesker eller ikke.

Fri plassering høres for meg ut som det ultimate mareritt, av grunner som Malama var inne på, og med tanke på de som ikke kjenner så mange og er litt sjenerte. Dessuten må det da bli voldsomt kaotisk når alle skal organisere seg selv?

[Malama]

Mm, det med single som "fyllmasse" har jeg ikke tenkt så mye på enda...

Jeg er vant til i store familieselskaper at vi søskenbarna plasseres sammen f.eks. Noen er single, noen har partner, og dette har aldri vært noe problem, og ingen har vært "fyllmasse", men ettersom vi tross alt kjenner hverandre godt, så har ikke dette vært noe problem.

Nå har vi jo to familier å blande, og jeg har ingen tro på at alle vil bli bestevenner i løpet av denne ene dagen, men ingen skal bli "fyllmasse", i den grad at de ikke får sitte sammen med noen de føler seg vel sammen med i alle fall. Men jeg er fortsatt ikke sikker på om vi skal splitte par eller ei, vi får se litt på det når vi begynenr å tenke bordplassering. Enn så lenge er gjesteliste vanskelig nok...

[Gjest niomi]

Er ikke så veldig glad i at par blir splittet, jeg. Har opplevd et par ganger at jeg og min kjære ikke har fått sitte sammen, og det er ikke gøy. For man vil jo gjerne gå polonese og ta den første dansen med kjæresten/samboeren/ektefellen sin, og man vil gjerne kunne dele opplevelsen av å dra i bryllup sammen. Blir man bedt som et par, bør man også få være et par under bryllupet. Man må også huske at ofte vil den ene i paret være mer "inne i" vennekretsen/familien enn den andre, og da kan det bli ganske trist for "den andre" å bli plassert som fyllmasse (det er det man føler det som).

Ellers er det nok lurt å la generasjonen "gamle tanter" få sitte sammen, det samme med søskenbarn på samme alder og tanter/onkler, og venner. Man er der naturligvis av en felles grunn, og det er å feire brudeparet, men man har forskjellig innfallsport, og dermed forskjellige samtaleemner. Og alle er ikke like gode på "small talk", og man vil jo at gjestene har det mest mulig gøy, det er da mn får god stemning.

[marsy]

Jeg synes godt man kan splitte par - man sitter jo bare på "sin plass" under middagen, etter på kan man jo sette seg sammen med den man vil.

Og man kan da fortsatt danse sammen med kjæresten selv om man ikke

satt sammen under middagen??

Men alle bør sitte sammen med ihvertfall en de kjenner litt, og sammen med

folk de har noen felles interesser med. Omtrent samme alder er også greit - ikke noe kult å være eneste 20åring på et bord med bare besteforeldre!

[Gjest Gjest]

Hvorfor blir det "stivt og ubehagelig" med bordplassering?

←

Fodri at bruden ikke har noe av sin familie tilstede i brylluper og da vild et bli veldig merkelig og stivt med en tradisjonell bordplassering.

Du kan jo selv tenke deg en hestesko (som er vanslig borsoppsett) med brugommens sidee 3 ganger større enn brudens.

Vi velger å gjøre det sånn for å "skjule" manglende familie fra brudens side.

Noen som helt klart er et ubehagelig tema for en brud den dagen....

[Gjest niomi]

Men hva er egentlig poenget med å bryte opp par, da?

Kan forresten nevne at i sommer har vi vært i tre bryllup. I de to første var det oga meg vi ble invitert, i det siste pga min samboer. I de to første kunne jeg fint sittet med noen andre enn samboeren min, men hva med han, da? I det første, som var familie, kjente han i tillegg til meg, mine foreldre og søsken. I det andre kjente han bare meg. Hvorfor skulle han være nødt å sitte å spise med helt ukjente mennekser i mange timer? Hvor artig hadde det vært? Og i hvor godt humør hadde han vært etter at middagen var over og han endelig kunne snakke med kjentfolk? For det er slitsomt å sitte time på time å snakke med mennesker du ikke kjenner, og som man ikke har noen garanti for at du har noe som helst til felles med. Det er begrenset hvor lenge man kan snakke om været!

niomi - som aldri i livet ville finne på å skille par dersom hun gifter seg.

[Pinki]

Alle bør sitte i "prateavstand" til noen de kjenner, men synes godt man kan spiltte store vennegrupper. Er ogfså tilhenger av å splitte par, som singel har jeg opplevd å føle meg overflødig/fyllmasse, og det er ikke mye gøy, uansett om man sitter sammen med hyggelige mennesker eller ikke.

Fri plassering høres for meg ut som det ultimate mareritt, av grunner som Malama var inne på, og med tanke på de som ikke kjenner så mange og er litt sjenerte. Dessuten må det da bli voldsomt kaotisk når alle skal organisere seg selv?

←

Er enig i hvert eneste ord du sier!!!

[Daria]

Men hva er egentlig poenget med å bryte opp par, da?

Kan forresten nevne at i sommer har vi vært i tre bryllup. I de to første var det oga meg vi ble invitert, i det siste pga min samboer. I de to første kunne jeg fint sittet med noen andre enn samboeren min, men hva med han, da? I det første, som var familie, kjente han i tillegg til meg, mine foreldre og søsken. I det andre kjente han bare meg. Hvorfor skulle han være nødt å sitte å spise med helt ukjente mennekser i mange timer? Hvor artig hadde det vært? Og i hvor godt humør hadde han vært etter at middagen var over og han endelig kunne snakke med kjentfolk? For det er slitsomt å sitte time på time å snakke med mennesker du ikke kjenner, og som man ikke har noen garanti for at du har noe som helst til felles med. Det er begrenset hvor lenge man kan snakke om været!

niomi - som aldri i livet ville finne på å skille par dersom hun gifter seg.

←

Det er jo ikke noe problem å sette par i prateavstand til hverandre uten at de nødvendigvis har hverandre til bords. Jeg har opplevd å sitte sammen med bare folk jeg ikke kjente fordi det satt fire-fem par på hvert småbord, og vi som ikke hadde partner var samlet på det siste bordet. Har aldri følt meg mindre verdt som gjest, eller så "feil" som singel...

[Gjest Gjest]

Jeg er en av de heldige som kan prate med vilt fremmede i timesvis uten å kjede meg. Men det forutsetter at den jeg sitter ved siden av ikke er en østers, og at vedkommende ikke sitter og snakker med sin andre nabo hele kvelden...

Men vi er alle forskellige, noen er mer komfortable med å snakke med fremmede enn andre, og en må nesten ta hensyn til dette når en setter opp bordplanen.

Personlig så foretrekker jeg å sitte sammen med mange som ikke kjenner hverandre så veldig godt, for da er det faktisk lettere for at alle prater med alle (så lenge de faktisk tør å åpne kjeften da).

Det kjedeligeste som finnes er å havne mellom to venneklikker. For da skal det mye til før de bryter av fellespraten, og snakker med den ukjente dama ved siden av.

Det kan fungere og sette to og to i nærheten av hverandre som kjenner hverandre, ( gjerne par, men det er jo ikke alle som kommer i par...), og så mikse inn andre som disse to også kan prate med

[marsy]

Men hva er egentlig poenget med å bryte opp par, da?

←

Det er jo en kjempefin mulighet til å bli kjent med nye mennesker!

Jeg er også tilhenger av småbord i slike selskaper, for da går praten mye lettere rundt bordet, og man blir ikke så avhengig av at sidemannen er kjempespennende å prate med.

Vi har mange venner som ikke kjenner hverandre, men VI kjenner dem jo så pass godt at vi ser hvem som kommer til å trives på samme bord.

[Susan Sto Helit]

Jeg ville bare si meg enig med flere her.

Det er grit å sette folk i litt samme livssituasjon sammen. (Vi ønsket å blande mine og hans venner, for de vil vel nødvendigvis møtes i flere sammenhenger senere. ) Løsningen vår ble å blande familiene. (Litt aldersoppdelt. ) Og så blandet vi venner.

For oss var det viktig at alle hadde noen de kjente i nærheten.

Vurderte lenge å splitte par, men hadde da hatt fokus på, som flere andre nevner, at parene fortsatt skulle sitte i prateavstand.

(Vi orket ikke å ta bryet med å mikse til dette, så par fikk sitte sammen. )

Single venner ble plassert litt ettersom hvor det passet inn, men alle hadde noen de kjente godt så nære at det ikke var vanskelig å prate.

Det så ut til at folk trivdes, og at de fleste av de vi mikset til også snakket sammen litt etter at de flyttet seg fra bordet. (I det minste hadde ikke folk hastverk med å gå, men ble sittende og prate etter at familien hadde gått fra hovedbordet. )

[Gjest niomi]

Dette er hentet fra www.skikkogbruk.no:

-I Norge sitter kvinnen på mannens høyre side. Denne regelen går tilbake til den tid da en mann skulle beskytte sin borddame. Med damen på høyre side hadde han fremdeles mulighet til å trekke sitt sverd på sin venstre side. I enkelte land, for eksempel i England, sitter borddamen på venstre side.

Så da får jeg og min kjære forlove oss, og la være å giftes. Så får vi sitte sammen.

Innlegg endret, jmf reglene ang kopirett. Her finnes resten av artikkelen.

vimse-mod

Endret 5. oktober 2006 av vimse

[Malama]

Bare en svakhet ved det:

forventer du at "klassisk etikette" skal overholdes ovenfor dere som forlovede, bør dere vel overholde "klassisk etikette" i forbindele med forlovelse også, nemlig at forlovelse er et løfte om ekteskap (Han frir=spørr om hun vil giofte seg med ham. Hun svarer ja. De er forlovet, for de har lovet hverandre å gifte seg. Da skal man jo faktsik også gifte seg)

Men ellers stemmer det ja, at selv om man bryter par (definert som ektepar) så tilsier tradisjonen at man ikke bryter forlovede par. Men så kommer dette moderne fenomenet med samboere og "forlovet uten å ha planer om å gifte seg" (de blir enige om å FORLOVE seg, i stedt for å bli forlovet ved å være enige om å GIFTE seg) og de som lever sammen hele livet som samboere. Kompliserer kassisk etikette...

For om du har disse parene:

1: De er gift

2: De er forlovet, og skal gifte seg neste år

3: De er forlovet, har vært det i 7 år, og har ingen planer om bryllup

4: De flyttet sammen for 6 måneder siden, har vært sammen i et år

5: De ble sammen for et år siden, men bor ikke sammen

6: De har bodd sammen i 20 år og har 3 barn sammen

Så skulle altså det gifte paret brytes. De to forlvoede parene få itte sammen. Og de tre andre.... ehh.. dem finnes det ikke klassisk etikette for?

Livet er ikke enkelt.

Endret 5. oktober 2006 av Malama