Barn og begravelse

[Gjest Gjest]

Bør en 4-åring gå i barnebegravelse? For meg blir det en forskjell på når voksne dør og når barn dør, dermed også forskjell på begravelsene. Vil gjerne ha innspill

[Amanlis]

Det kommer an på hvilken relasjon 4 åringen har til barnet som er død, men er det et barn 4 åringen kjenner/er venn med, synes jeg h*n skal få gå. Det kan åpne for at det blir lettere å snakke om den som er død.

Et barn har også behov for å ta farvel. Og h*n bør være godt forberedt på hva som skjer i en begravelse.

[Gjest Gjest1]

Enig med de over

[Gjest Gjest]

Bør en 4-åring gå i barnebegravelse? For meg blir det en forskjell på når voksne dør og når barn dør, dermed også forskjell på begravelsene. Vil gjerne ha innspill

←

når det er en barnebegravelse er det nok mange som er veldig lei seg å gråter mye.Jeg mener at et barn på 4 år , trenger ikke å oppleve sorgen på den måten .

synes det er noe anet vist en bestefar dør eller noen som er gammel.sovner inn..men når et barn dør, er det noe helt anet.

mye går igjennom hode til et barn når man vet at noen på samme alder dør.

vil ikke at mine barn skal være redd for å miste søsken eller at de selv skal dø...

[Imax]

Relasjonen barnet har til avdøde er jo avgjørende her.

[Gjest Gjest]

Sier meg enig med de over.

Relasjonen er viktig.

Husk at barn ikke alltid skal "skånes" for det som er vanskelig.

Fantasiene deres om døden og begravelser kan ofte være mer skremmende enn virkeligheten.

[tommeline]

Jeg tenker at det også har litt med hva forelderene til den avdøde ønsker. Nå vet ikke jeg relasjonen i dette tilfellet, men det er kanskje ikke sånn at de ønsker at hele barenhagen skal være tilstedet...

Husker at en gutt i gaten døde da jeg var 5 år. Var ikke i begravelsen, men vet ikke bakgrunnen for hvorfor. Det kan ha vært familien som bare ønsket de nærmeste til stedet, eller mine foreldre som ikke syns det var noe poeng.

når det gjelder barn og begravelser må jeg bare nevne et barn på ca 3 år som i løpet av bisettelsen lurte på når lokket på kisten skulle åpnes...

[Gjest Gjest1]

Jeg tenker at det også har litt med hva forelderene til den avdøde ønsker. Nå vet ikke jeg relasjonen i dette tilfellet, men det er kanskje ikke sånn at de ønsker at hele barenhagen skal være tilstedet...

Husker at en gutt i gaten døde da jeg var 5 år. Var ikke i begravelsen, men vet ikke bakgrunnen for hvorfor. Det kan ha vært familien som bare ønsket de nærmeste til stedet, eller mine foreldre som ikke syns det var noe poeng.

når det gjelder barn og begravelser må jeg bare nevne et barn på ca 3 år som i løpet av bisettelsen lurte på når lokket på kisten skulle åpnes...

←

Unnskyld, men

Det var jo ganske morsomt da!

Jeg kan bare referere til det jeg kjenner. Min mormor og jeg var svært nære, og hun døde da jeg var liten. Jeg fikk ikke være med, noe jeg syntes var veldig leit, og fortsatt synes. Mamma har sagt at det på den tiden ikke var så vanlig, men hun tar jo til etterretning at jeg synes de burde valgt annerledes.

Da fetteren vår døde for snart fem år siden var kun jeg av mine søstre med. Verken hun på ni eller hun på 3 var med, men de ville begge to. Derfor synes jeg de skulle fått lov.

Mammas onkel og vår fillemorfar døde nå i våres, og da var begge med. Klart det var voldsomt og trist, og særlig den yngste reagerte nok veldig, til tross for at hun er oppvokst med begravelser og kister pga mammas jobb. De var også med på urnenedsettelsen.

Er viktig å forklare litt i forkant, og som en annen her sa; det er lettere å skjønne noe når du har vært der selv, enn at de bare vet at noen er "død" uten å ha begrep av hva det betyr eller hva som skjer med avdøde.

min yngste søster bruker terminologien "brent", ikke kremasjon, dette fordi da skjønner hun hva som skjedde i etterkant av det i kirken. Hun ble også forklart om asken i urnen. Jeg er vel mer ærlig enn min mor, men det er fordi jeg tror det er like greit

[ceca]

Våres barn har vært med i begravelse til båe en oldemor og en oldefar, samt en "onkel". I første begravelsen var de 3 år, i neste 4 år og den siste 6 år. Vi snakket mye rundt dette med død og begravelse, og de opplevde at mamma og pappa gråt og var veldig lei seg. Både da vi fikk vite at de var døde, og den dagen det var begravelse.Oldefar hadde de e veldig godt og nært forhold ti, og ønsket å sende med han noe i kisten. Da forklarte vi hvordan han ville se ut, og vurderte det dit at de selv skulle få legge dette i kisten da oldefar var ferdig pyntet. De tok dette fint, men vi var klare på at det kunne komme reaksjoner i ettertid. Noe de ikke fikk. Vi snakker ennå om både oldemor, oldefar spesielt og onkel, om savnet, om gleden de gav oss.

Det barna syntes var rart , er at vi sier de er i himmelen, men vi senker dem jo ned i jorden... Så det har vi også prøvd å forklare...

Ceca

[Gjest Miloine]

Et barn har også behov for å ta farvel. Og h*n bør være godt forberedt på hva som skjer i en begravelse.

←

Trist når noen dør!

Sier meg enig i dette som Værjenta sier!

Barn skal ikke skånes fra alt som er vanskelig!

Relasjonen er også som nevnt viktig her!

Må bare også få si at en begravelse er en HYLLEST til den avdøde!

La de som føler for det, ta del i denne hyllesten.

Endret 5. oktober 2006 av Miloine

[krystle]

Det kommer an på hvilken relasjon 4 åringen har til barnet som er død, men er det et barn 4 åringen kjenner/er venn med, synes jeg h*n skal få gå. Det kan åpne for at det blir lettere å snakke om den som er død.

Et barn har også behov for å ta farvel. Og h*n bør være godt forberedt på hva som skjer i en begravelse.

←

enig..

det er viktig for barn å ta farvel på samme måte som det er for oss

det blir lettere å forstå at personen som er død virkelig er borte for bestandig

for datteren vår betydde det masse,og hun var også fire,men det var en voksen person da..

[Amalie_85]

Jeg syns man burde snakke med barnet og finne ut om barnet er inneforstått med hva dette betyr og spørre om h*n vil være med. Barn tar ofte døden på en helt annen og mer naturlig måte enn det vi gjør. Vet om et barn som kravlet opp for å gi den døde en siste klem på sin reise. Sjokkerende for noen. Men for barnet var dette helt naturlig å gjøre. Men alle barn reagerer også forskjellig.