Gjest Gjest Skrevet 3. oktober 2006 #1 Skrevet 3. oktober 2006 I slutten av uka vil jeg finne ut om jeg er gravid eller ikke. Jeg blir så glad om jeg ikke er gravid. Jeg er for tiden i et langdistanse forhold som det ikke er noe fremtid i, men vi holder sammen alikevel. Jeg håper jo inderst inne at situvasjonen skal forandre seg etterhvert selv om jeg tviler. Men siden vi ser hverandre så sjeldent, men snakker hver dag, så er forholdet litt sånn...tja, jeg vet ikke helt...åpent. Uannsett, jeg har vært utro, angrer så mye... Men det verste er at jeg kanskje er gravid. Det vil bli så fælt å fortelle typen min at jeg ikke kan komme å besøke ham om en måneds tid fordi jeg er gravid med morgenkvalme Og ja, jeg er veldig sikker på å få den kvalmeperioden i svangerskapet. Jeg håper jeg slipper.. Jeg vil så være gravid, men med kjæresten min, ikke han jeg hadde sex med. Han jeg lå med går nå rundt å venter på at jeg skal si at jeg ikke er gravid. Tror jeg skal få ham til å kjøpe graviditetstest om mensen ikke dukker opp. Han har sagt at han kan kreve ungen hva mener han med det? Han er i mot abort, men er sur på meg fordi jeg ikke tok angrepille. Andre smådetaljer er at han er muslim og er bare her i norge under studentvisum. Uff,jaaaaaaaa, jeg vet, jeg er ei dum lita naiv jente
Gjest Bellatrix Skrevet 3. oktober 2006 #2 Skrevet 3. oktober 2006 Er det et åpent forhold eller er det ikke det? Om det er åpent had u ikke vært utro. Har du vært utro og blitt gravid...tja...det er jo dumt å si at du fortjener det, men alle vet hva som kan skje om man har ubeskyttet sex.
Gjest Very Victoria Skrevet 3. oktober 2006 #3 Skrevet 3. oktober 2006 Uansett hva som skjer så kan han ikke kreve at du bærer frem barnet. Det er noe han sier for å skremme, noe som igjen er mer enn god nok grunn til å spurte rett til abortklinikken.
Mossa Skrevet 3. oktober 2006 #4 Skrevet 3. oktober 2006 Kapper man av seg finger med viten og vilje, da fortjener man og bør forvente seg at man må leve livet uten den! Du har hatt sex med en annen enn kjæresten din, uten beskyttelse..du er kanskje gravid. Jeg klarer ikke å se noe annet at du fortjener situasjonen du er i. (men jeg håper det beste for deg..og at du ikke er like dum neste gang sjansen byr seg!!)
Gjest gjesta Skrevet 3. oktober 2006 #5 Skrevet 3. oktober 2006 Dette var en lei situasjon å ha havnet i. Men, ta nå ikke alle sorgene på forskudd. Det er feks ikke sikkert du er gravid! Det å bli gravid er faktisk ikke så lett som man skulle tro.
aimee Skrevet 3. oktober 2006 #6 Skrevet 3. oktober 2006 Jeg er for tiden i et langdistanse forhold som det ikke er noe fremtid i, men vi holder sammen alikevel. (...) Jeg vil så være gravid, men med kjæresten min, ikke han jeg hadde sex med. ← Jeg skjønner ikke... Vil du få barn med en du ikke ser en fremtid med...??
Gjest *Snart medlem* Skrevet 3. oktober 2006 #7 Skrevet 3. oktober 2006 Jeg må si jeg synes abort er den eneste fornuftige løsningen. For det første ser du ingen fremtid med kjæresten din, så hvorfor vil du ha barn når du vet at forholdet kommer til å gå dukken? For det andre har du ingen mulighet til å vite hvem som er faren til barnet før etter det er født, og hvis det da viser seg å ikke være kjæresten din sitt barn er jo uansett forholdet over. For det tredje: du har vært dum, naiv og respektløs. Ta konsekvensene av det.
La Guapa Skrevet 3. oktober 2006 #8 Skrevet 3. oktober 2006 Jeg håper for din (og evnt. barnets skyld ) at du ikke er gravid med noen av dem!! Når du får barn setter du et menneske til verden som skal ha din og pappan`s støtte livet ut. Ser du for deg at du kan ha et godt samerbeid med noen av de to kandidatene? Er du klar for en tilværelse som alenemor? Kanskje vil pappa`n ha babyen 50%....hvor godt kjenner du dem egentlig? Er det noe som tilsier at han du var utro med ikke kunne tenke seg å flytte hjem til hjemlandet og ta med avkommet dit? Vet at du ikke trenger pepper nå...og jeg håper det løser seg og at du ikke venter små. Men husk at det å få barn er MYE mer enn å få en baby. OG at dere er TO som har ønsker og forventninger til det å barn! Lykke til! La Guapa
Gjest Fornøyd mamma Skrevet 3. oktober 2006 #9 Skrevet 3. oktober 2006 Jeg har faktisk vært i din situasjon... og måtte en dag innrømme overfor kjæresten min på telefon at jeg var gravid med en annen. Ikke gøy! Men som med deg, så var det forholdet helt uten fremtid- faktisk egentlig forbi, bare at jeg ikke hadde orket å gjøre det slutt. Fyren jeg ble gravid med var en dust uten sidestykke, og jeg er glad for at jeg ikke satte ham opp som far. Han har vært litt off/on med forsøk på kontakt, men da jenta mi var 4 kuttet jeg ham helt ut (han brøt avtaler, var ikke til å stole på, forsvant i månedsvis av gangen og såret datteren sin enormt). Og han har ikke tatt kontakten siden. Har nå en fornøyd og harmonisk jente på nesten ni år. Vi to har hatt det knall hele tiden, det å være alenemor trenger slett ikke være så ille Han jeg var "sammen med" da jeg ble gravid, ble naturligvis sint og sjokkert, men kom seg relativt raskt over det, og i dag er han gift og nybakt pappa. Faren til jenta mi aner jeg ikke hvor er, og like greit er det- men dersom hun vil ta opp kontakten når hun blir eldre er det helt greit for meg! Det er bare du som kan avgjøre hva som passer deg best. Hvis du i det hele tatt er gravid, det er jo slett ikke sikkert! Ikke la noen presse deg til noe, og hvis du bestemmer deg for å beholde barnet alene, så behold det alene. IKKE gi delt foreldrerett til en mann du ikke stoler på, vet om noen som har gjort den tabben der og slitt mye i ettertid. Håper det går bra med deg.
Gjest Gjest Skrevet 3. oktober 2006 #10 Skrevet 3. oktober 2006 hjelp, dere skremmer meg! Jeg er sikker på at det ikke er typen min jeg (isåfall) er gravid med, for det er et par måneder siden vi var sammen sist. Så i tilfelle er det han jeg var utro med. Kjæresten min kjenner jeg jo kjempe godt, men ikke han andre. Jeg vil ikke ta abort selv heller, så om jeg er gravid vil jeg selvsagt gjøre alt jeg kan for barnet, og aldri i livet om han som i tilfelle er faren får ta med seg ungen til hjemlandet sitt. Han kan vel ikke det? Han sa også at han kunne søke om norsk pass....? Ja, jeg vil gjerne bli gravid med kjæresten min, det er jo han jeg elsker og vil jo ikke ha noen andre. Men så kan jeg ikke få ham... Det med det utro greiene gjorde jeg etter at jeg fikk vite om det at vi ikke har noen fremtid sammen, og jeg var sint og såret, men jeg vet det ikke er noen god grunn for å være utro. Det med åpent forhold, jeg er litt forvirret. Han kan si at han vil at jeg skal gjøre som jeg vil (ha sex, men ikke forhold/følelser, for da blir han sjalu), og i neste øyeblikk si at han elsker meg. Jeg tror det kan være at han vil at jeg ikke skal gå rundt å føle meg alene pågrunn av langdistanse forholdet vårt. Men jeg har aldri gitt utrykk for å ville ha sex med andre..så jeg forstår ikke hvorfor han sier det. Kanskje han rettferdiggjør sine egne handlinger, at han også har vært utro... Hadde vi bare bodd i nærheten av hverandre så hadde alt vært så bra, ikke slik det er nå...
Gjest Gjest Skrevet 3. oktober 2006 #11 Skrevet 3. oktober 2006 Jeg har faktisk vært i din situasjon... og måtte en dag innrømme overfor kjæresten min på telefon at jeg var gravid med en annen. Ikke gøy! Men som med deg, så var det forholdet helt uten fremtid- faktisk egentlig forbi, bare at jeg ikke hadde orket å gjøre det slutt. Fyren jeg ble gravid med var en dust uten sidestykke, og jeg er glad for at jeg ikke satte ham opp som far. Han har vært litt off/on med forsøk på kontakt, men da jenta mi var 4 kuttet jeg ham helt ut (han brøt avtaler, var ikke til å stole på, forsvant i månedsvis av gangen og såret datteren sin enormt). Og han har ikke tatt kontakten siden. Har nå en fornøyd og harmonisk jente på nesten ni år. Vi to har hatt det knall hele tiden, det å være alenemor trenger slett ikke være så ille Han jeg var "sammen med" da jeg ble gravid, ble naturligvis sint og sjokkert, men kom seg relativt raskt over det, og i dag er han gift og nybakt pappa. Faren til jenta mi aner jeg ikke hvor er, og like greit er det- men dersom hun vil ta opp kontakten når hun blir eldre er det helt greit for meg! Det er bare du som kan avgjøre hva som passer deg best. Hvis du i det hele tatt er gravid, det er jo slett ikke sikkert! Ikke la noen presse deg til noe, og hvis du bestemmer deg for å beholde barnet alene, så behold det alene. IKKE gi delt foreldrerett til en mann du ikke stoler på, vet om noen som har gjort den tabben der og slitt mye i ettertid. Håper det går bra med deg. ← takk! ja, som du sa, så er det slettes ikke sikkert at jeg er gravid..det får jeg jo se til helga.
Gjest Gjest Skrevet 3. oktober 2006 #12 Skrevet 3. oktober 2006 Uansett om du er gravid eller ikke, si fra til kjæresten din at du har hatt sex med en annen. Ubeskyttet sådan. Han har rett til å velge selv, i det minste kunne beskytte seg... Du kjente jo ikke den andre fyren, gudene vet hva verre du kunne (kan) ha fått. Ikke alle land som har så gode helseordninger (og informasjon) som Norge..
aimee Skrevet 3. oktober 2006 #13 Skrevet 3. oktober 2006 hjelp, dere skremmer meg! Ja, jeg vil gjerne bli gravid med kjæresten min, det er jo han jeg elsker og vil jo ikke ha noen andre. Men så kan jeg ikke få ham... ← HÆ?! Hva er det du egentlig tenker på? Jeg håper for alles skyld, at du ikke er gravid. Nå må du ta en titt på det du har skrevet her. Du er sammen med en fyr, du ikke ser en fremtid med. I neste innlegg, forteller du oss at du gjerne vil ha barn med han. Så i tredje innlegg (se over), kan du plutselig ikke få han? Vil du bli gravid med en fyr du ikke kan få OG som du ikke har noen framtid med? Vil du virkelig sette et lite uskyldig barn til verden på de premissene?
La Guapa Skrevet 3. oktober 2006 #14 Skrevet 3. oktober 2006 (endret) hjelp, dere skremmer meg! Jeg er sikker på at det ikke er typen min jeg (isåfall) er gravid med, for det er et par måneder siden vi var sammen sist. Så i tilfelle er det han jeg var utro med. Kjæresten min kjenner jeg jo kjempe godt, men ikke han andre. Jeg vil ikke ta abort selv heller, så om jeg er gravid vil jeg selvsagt gjøre alt jeg kan for barnet, og aldri i livet om han som i tilfelle er faren får ta med seg ungen til hjemlandet sitt. Han kan vel ikke det? Han sa også at han kunne søke om norsk pass....? ed]har du ikke fulgt med på alle sakene om norske kvinner som får barn med utenlandske menn? Jeg vil ikke skremme deg, men hvis han er faren har han også rett til å se barnet sitt (og det har han jo allerede signalisert til deg) Jeg skal ikke dra alle utenlandske menn over en kam, men du bør tenke GODT over hva du innlater deg på. Ja, jeg vil gjerne bli gravid med kjæresten min, det er jo han jeg elsker og vil jo ikke ha noen andre. Men så kan jeg ikke få ham... Det med det utro greiene gjorde jeg etter at jeg fikk vite om det at vi ikke har noen fremtid sammen, og jeg var sint og såret, men jeg vet det ikke er noen god grunn for å være utro. Det med åpent forhold, jeg er litt forvirret. Han kan si at han vil at jeg skal gjøre som jeg vil (ha sex, men ikke forhold/følelser, for da blir han sjalu), og i neste øyeblikk si at han elsker meg. Jeg tror det kan være at han vil at jeg ikke skal gå rundt å føle meg alene pågrunn av langdistanse forholdet vårt. Men jeg har aldri gitt utrykk for å ville ha sex med andre..så jeg forstår ikke hvorfor han sier det. Kanskje han rettferdiggjør sine egne handlinger, at han også har vært utro... Hadde vi bare bodd i nærheten av hverandre så hadde alt vært så bra, ikke slik det er nå... ← Endret 3. oktober 2006 av La Guapa
Gjest Gjest Skrevet 3. oktober 2006 #15 Skrevet 3. oktober 2006 Forstår godt hvordan du har det for jeg er livredd for å gjøre den feil jenta gravid også!
Flowery Skrevet 3. oktober 2006 #16 Skrevet 3. oktober 2006 Er han andre fra et sydlandsk land? Kanskje muslim? Synes ikke det høres ut som om han er serlig seriøs med deg. Når det gjelder barnet, så kan du vel regne med at han vil se det. Han kan nok ikke søke norsk pass til barnet uten at du skriver under. Begge foreldrene må signere søknaden. Men jeg ville ikke stolt på at han ikke klarer å smugle barnet ut på en eller annen måte. Men dette trenger du jo ikke å tenke på før du vet om du egentlig er gravid.
Gjest Gjest Skrevet 3. oktober 2006 #17 Skrevet 3. oktober 2006 Når det gjelder barnet, så kan du vel regne med at han vil se det. Han kan nok ikke søke norsk pass til barnet uten at du skriver under. Begge foreldrene må signere søknaden. Men jeg ville ikke stolt på at han ikke klarer å smugle barnet ut på en eller annen måte. ← En utlending som ham kan bruke graviditeten hennes som en grunn til å søke om oppholdstillatelse i Norge. Det finnes nemlig regler hos UDI at en som skal ha barn med en norsk statsborger kan innvilges oppholdstillatelse selv om de ikke er gift. Dette for at barnet skal ha sjanse til å leve opp med begge foreldrene. Så dersom denne mannen kun er på besøk i Norge og må returnere igjen vil han være VELDIG interessert i å få vite om han er barnefaren så han kan søke om oppholdstillatelse mens han fortsatt er i Norge. Det finnes nemlig en regel til som sier at så lenge man har søkt om oppholdstillatelse fra Norge så har man rett til å vente på svar på søknaden i Norge. Dette selv om visumet går ut på dato. Han kan ikke søke om norsk pass umiddelbart. Han vil kunne søke om fornyet oppholdstillatelse hvert år. Etter 3 år kan han søke om bosettingstillatelse som gir permanent opphold i Norge. Etter 7 år kan han søke om statsborgerskap (4 år hvis gift med norsk statsborger). Den vanskeligste tillatelsen å få er alltid den første. De andre er bare fornyelser og er ofte en formalitet. Så det eventuelle barnet kan være "gull" verdt for barnefaren. Jeg vet ikke om trådstarter kjenner til situasjonen til den eventuelle barnefaren. Dersom han kun har visum til Norge så vil han ha veldig stor nytte av at han har gjort en norsk statsborger gravid. Da tror jeg han vil gjøre hva han kan for at hun ikke skal kunne ta abort. Dette fordi barnet er hans "billett" til å bo i Norge. Så trådstarter må tenke på at hun kan komme under et stort press fra ham dersom hun forteller barnefaren at hun er gravid.
Gjest Gjest Skrevet 3. oktober 2006 #18 Skrevet 3. oktober 2006 I tilfelle du skulle være gravid, så trenger du faktisk ikke å oppgi faren sitt navn. I dette tilfellet tror jeg at det kan være det beste.
aimee Skrevet 4. oktober 2006 #19 Skrevet 4. oktober 2006 Jeg kjenner jeg er veldig spent på om trådstarter faktisk ER gavid nå eller ikke - håper du holder oss informert!
Flowery Skrevet 4. oktober 2006 #20 Skrevet 4. oktober 2006 En utlending som ham kan bruke graviditeten hennes som en grunn til å søke om oppholdstillatelse i Norge. Det finnes nemlig regler hos UDI at en som skal ha barn med en norsk statsborger kan innvilges oppholdstillatelse selv om de ikke er gift. Dette for at barnet skal ha sjanse til å leve opp med begge foreldrene. Så dersom denne mannen kun er på besøk i Norge og må returnere igjen vil han være VELDIG interessert i å få vite om han er barnefaren så han kan søke om oppholdstillatelse mens han fortsatt er i Norge. Det finnes nemlig en regel til som sier at så lenge man har søkt om oppholdstillatelse fra Norge så har man rett til å vente på svar på søknaden i Norge. Dette selv om visumet går ut på dato. Han kan ikke søke om norsk pass umiddelbart. Han vil kunne søke om fornyet oppholdstillatelse hvert år. Etter 3 år kan han søke om bosettingstillatelse som gir permanent opphold i Norge. Etter 7 år kan han søke om statsborgerskap (4 år hvis gift med norsk statsborger). Den vanskeligste tillatelsen å få er alltid den første. De andre er bare fornyelser og er ofte en formalitet. Så det eventuelle barnet kan være "gull" verdt for barnefaren. Jeg vet ikke om trådstarter kjenner til situasjonen til den eventuelle barnefaren. Dersom han kun har visum til Norge så vil han ha veldig stor nytte av at han har gjort en norsk statsborger gravid. Da tror jeg han vil gjøre hva han kan for at hun ikke skal kunne ta abort. Dette fordi barnet er hans "billett" til å bo i Norge. Så trådstarter må tenke på at hun kan komme under et stort press fra ham dersom hun forteller barnefaren at hun er gravid. ← Ja, han kan søke familiegjenforening med barnet. Når det gjelder pass, så snakker jeg om pass til barnet. Barnet må jo ha eget pass nå. Og det får han ikke uten at mor også underskriver.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå