Press i dagenssamfunn

[Gjest Gjest]

http://www.aftenposten.no/livet/article1470645.ece

Hvorfor er det slik og hvordan kan vi endre dette?

[Annieb]

Ved å vise at vi er opptatt av ikkematerielle verdier. Ved å vise at vi bryr oss om hverandre. Ved å lytte til hverandre. Ved å vise at det ikke er klærne, karakterene, utseende osv. som teller. Ved å vise din venn at du er glad i h*n for den h*n er.... ??

Tror det viktigste er å få folk til å få tro på seg selv. At en er god nok som en er, liksom. At man har selvtillit, og ikke går rundt på nåler hele tida og lurer på hva andre synes om en..

[Gjest Gjest]

http://www.aftenposten.no/livet/article1470645.ece

Hvorfor er det slik og hvordan kan vi endre dette?

←

Det er mange faktorer som er årsaken til at samfunnet er slik. Ut i fra det jeg tenker skyldes det faktisk mye strukturelle hindringer utenfra. Kravene blir større, gjennom media, ukompetente voksne "pedagoger" gjør en dårlig jobb, det blir lite sosialpolitisk arbeid fordi mange har gitt opp - osv.

Vi lever i ett samfunn som trenger "avvikere", vi trenger noen som er litt mer mislykket enn oss selv -og hvordan måler vi hvor vellykket man er? Jo, ofte i materielle goder. Mye vil ha mer. Det koster derimot. Når mamma og pappa er på jobb for å ha råd til godene -så sitter lille Anne hjemme alene,eller hun styrer sitt helt til skole legen innkaller foreldrene lille Anne som sliter psykisk.

På mange måter er Norge et kaldt land. Janteloven regjerer sterkt, det stilles skyhøye krav til enkeltmennesket, det er dyrt å leve her -og de som faller utenom blir stigmatisert til de grader. Jeg kan bruke ord som " sosialklient " trygdemisbrukere og de andre som " SNYLTER PÅ SAMFUNNET"......

Vi er bare mennesker hele gjengen - når skal vi bli flinkere til å bry oss om enkeltmennesker? Hadde " lille Anne " en snill nabo som kanskje så etter henne og brydde seg mens foreldrene var på arbeid så hadde kanskje en krise vært unngått - hvem vet? Det er VIKTIG at man mobiliserer nettverk når tidsklemmen klemmer luften ut av deg og truer med å kvele deg.

Hva vi kan gjøre? Vi kan drive sosialpolitisk arbeid,vi kan stå sammen -drive holdningskampanjer og forebyggende arbeid - men jeg er redd verden er fucka for mye til. Dagens forbilder er tynne, rike og vakre, mange har shopping som sin første hobbi...grenser skyves hele tiden. Virker som om folk blir maktesløse,ute av stand til å ta sine egne valg -og gir en f.

[Gjest Gjest]

For ikke å snakke om stramme budsjetter og nedbemaning i psykriatrien...Mindre til dem som sliter mest.......

[Gjest Gjest]

" Dytter denne opp jeg "

Fler synspunkter?

[Agenta]

Jeg sier meg enig i det som er sagt her. Synd ikke flere besøker denne tråden og har en mening.

Det er utrolig viktig å se på hverandre som enkelt mennesker altså! Mange som føler seg utenfor samfunnet fordi de ikke har funnet en gruppe de hører hjemme i.

Si hei til den neste du møter på busskoldeplassen. Ikke lat som om du ikke ser at det står en person der.

[Gjest Gjest]

Det er rart at ikke andre har fler synspunkter...

[Tabris]

Jeg synes dette sier litt om at samfunnet langt på vei durer avgårde i feil retning, etter min mening. Menneskekroppen og -sinnet er ikke laget for å leve slik vi gjør nå. Det hele er meget kunstig.

Samfunnet i dag oppfordrer ikke til dypere tenkning og refleksjon. Et godt tegn på dette er at Se & Hør er Norges mest solgte blad. Folk som har "spesielle" meninger og som velger å ta bevisste valg som skiller seg ut fra mengden, blir fort uglesett - også av foreldre. Det er jo med på å lære deres barn at det ikke er bra å skille seg ut.

Mennesket er et flokkdyr, og vi ønsker å tilpasse oss, å passe inn. Men hva når det å "passe inn" innebærer meninger og oppførsel som strider mot ens egen etikk og/eller verdier? Da er det ikke rart det blir indre konflikt.

Samtidig, og nå vet jeg at jeg kan tråkke på mange tær her, så synes jeg man for lett velger å gi et menneske en offer-rolle. Dette må ikke misforstås, jeg snakker nå ikke om de som har alvorlige, psykiske lidelser. Men jeg tror faktisk en del av problemene kunne blitt eliminert i start-fasen hvis man fokuserte mer på å gjøre menneskene sterkere. Å ikke bry seg om hva andre mener, å være sterk nok til å leve livet slik man selv vil. Dermed vil man ikke bli såret av at andre mener noe annet, eller kommer med ignorante bemerkninger.

Ved at altfor mange sier "stakkars deg, jeg forstår at du ble såret" og å legge skylden på de andre, så gjør man personen om til et svakt offer. I stedet for å vise forståelse for at man reagerte, men heller legge mer fokus på at man endrer holdning slik at man ikke tar til seg ting andre sier.

Og, nei, jeg mener ikke at "det er så enkelt". Men jeg mener det ville vært et steg i riktig retning.

[Gjest Gjest]

Jeg synes dette sier litt om at samfunnet langt på vei durer avgårde i feil retning, etter min mening. Menneskekroppen og -sinnet er ikke laget for å leve slik vi gjør nå. Det hele er meget kunstig.

Samfunnet i dag oppfordrer ikke til dypere tenkning og refleksjon. Et godt tegn på dette er at Se & Hør er Norges mest solgte blad. Folk som har "spesielle" meninger og som velger å ta bevisste valg som skiller seg ut fra mengden, blir fort uglesett - også av foreldre. Det er jo med på å lære deres barn at det ikke er bra å skille seg ut.

Mennesket er et flokkdyr, og vi ønsker å tilpasse oss, å passe inn. Men hva når det å "passe inn" innebærer meninger og oppførsel som strider mot ens egen etikk og/eller verdier? Da er det ikke rart det blir indre konflikt.

Samtidig, og nå vet jeg at jeg kan tråkke på mange tær her, så synes jeg man for lett velger å gi et menneske en offer-rolle. Dette må ikke misforstås, jeg snakker nå ikke om de som har alvorlige, psykiske lidelser. Men jeg tror faktisk en del av problemene kunne blitt eliminert i start-fasen hvis man fokuserte mer på å gjøre menneskene sterkere. Å ikke bry seg om hva andre mener, å være sterk nok til å leve livet slik man selv vil. Dermed vil man ikke bli såret av at andre mener noe annet, eller kommer med ignorante bemerkninger.

Ved at altfor mange sier "stakkars deg, jeg forstår at du ble såret" og å legge skylden på de andre, så gjør man personen om til et svakt offer. I stedet for å vise forståelse for at man reagerte, men heller legge mer fokus på at man endrer holdning slik at man ikke tar til seg ting andre sier.

Og, nei, jeg mener ikke at "det er så enkelt". Men jeg mener det ville vært et steg i riktig retning.

←

Veldig spennende vinkling..

Klart ikke samfunnet oppfordrer til etisk bevisstgjøring og refleksjoner, slik velferdsamfunnet er bygget opp i dag - når får man egentlig TID til å tenke over ting? Det er lett for å "følge strømmen".

Det er viktig at man ikke skal gjøre seg til noe OFFER - tvert i mot så har alle mennesker ANSVAR for eget liv. Hva når staten motarbeider enkeltindivider? For som jeg en gang var inne på før - vi trenger ofre for å skape arbeidsplasser gjør vi ikke?

Jeg er veldig for og ikke "gi ett menneske en offerrolle" samtidig tar jeg andre menneskers følelser alvorlig -og responderer gjerne med "å speile en følelse", derimot kan jeg vri litt - og trekke ut det som er positivt. Slik mener jeg ett mennesker blir sett, samtidig som det ikke blir umyndiggjort og fremstillt som noe offer.

Håper det kommer fler synspunkter på dette temaet, det er mye vi kan berøre. Hva sier dere til det økte sex fokuset i samfunnet og bh er til jenter på 4-5 år? Kan det ha noe å si ? Tar DU ansvar eller er vi rødstrømper hvis vi gjør det?

[Snuppao]

Jeg er langt på vei enig med Tabris. Jeg tror på det å gjøre mennesket i seg selv sterkere. Husk at mennesket egentlig har vært uendret i tusenvis av år. Men samfunnet som menneskene lever i har vært forandret og og i utvikling hele denne tiden. Derfor må fokuset rettes mot selve mennesket. Vi må legge verdiene i oss selv og ikke i det omkringliggende. Jeg savner så respekten for mennesket. Mennesket selv og ikke i det som omgir det. Penger og status betyr så veldig lite. Men penger og status er med på å øke presset. Og virkelig skremmende er dette i forhold til de unge.