Han vil ha en katt

[~white lady~]

Samboeren min vil gjerne ha en "liten søt pus" som han sier, men jeg er nå litt i tvil. Tenker på alle dyrehårene som vil feste seg fast på klær og tekstiler, kloring på møbler, tissing og bæsjing overalt og for ikke å snakke om utgiftene til kastrering /sterilisering og sprøyte mot både det ene og det andre. (Ja, søsteren min har to katter, og sånn har de det)

Så, for at jeg skal bli overbevist, er det noen som har noen gode råd? Så kan min kjære få en liten pus i julegave....

Fins det katter som ikke røyter noe særlig? (Helst ikke i det hele tatt da,heh) Og hvor mye penger må jeg regne med å bruke på dette dyret?

Takk for alle svar......

[Maja_83]

Vet akkurat hvordan du tenker!! Jeg er like skeptisk som deg! Sambo snakker om pusekatt hele tiden, og jeg har funnet fram til at sibir katten er allergivennlig og veloppdragen. Men, må betale 8000,- for den

[Gjest wish]

En katt er noe man anskaffer og må leve med i mange år, katter kan bli opp til 20 år og det er noe du må ta i betraktning. Derfor er det veldig viktig at begge er enige i å skaffe seg dyr, for med dyr i huset har man fått ansvar og det betyr også at impulsreiser blir en saga blott pga. en katt som må mates og underholdes. Det er mye man kan ønske seg, men det er ikke bestandig at man ser konsekvensene av valget sitt.

[Gjest Gjest]

Men, må betale 8000,- for den 

←

8000 kr er jo ikke så mye i forhold til hvor dyre katter kan være i drift. En ting er kastrering og vaksinering som ble nevnt her, det er jo faste utgifter man kan ta med i betraktning. Noe annet er hvor dyrt det kan bli med dyrlegeregninger, kattepensjonater osv.

Helt enig med forrige gjest her: det er et ansvar for et helt liv. Begge bør være enig i anskaffelsen, siden det vil måtte gjøre om på prioriteringer som vil påvirke dere begge: både økonomisk og tidsmessig. Hvis kun en ønsker seg dyret må h*n være forberedt på å ta det fulle og hele ansvaret.

Og man gir IKKE dyr i julegave

[Gjest beekeeper]

Og man gir IKKE dyr i julegave

←

Hvis man har pratet sammen om det og er enige, så er det vel ingenting i veien for å gi en kattepus i julegave??

Jeg fikk min pus i julegave når jeg var 11 år gammel, og det er til dags dato den fineste og beste julegaven jeg har fått. Men det var egentlig bare tilfeldig, jeg hadde nok fått den uansett siden vi hadde diskutert det på forhånd.

Å mene at man ikke skal gi dyr i gaver av prisipp blir for dumt, synes jeg..

[pulverheksa]

Det man bør tenke på når man skaffer seg katt er ikke om man klarer det økonomiske, men syns nå jeg, at man har tid til å ta seg av katten på en forsvarlig måte.

Katter trenger mer enn mat og vann...

Vi har en korthåret huskatt, som røyter lite, litt vår og høst, men med litt børsting hver dag i røyteperioden er ikke det noe problem med tanke på hår i møbler og klær.

Han koster oss 1200 kr i året, det er med mat (fra dyrebutikk(1000kr)) og årlig vaksine(ca 200).

Første året kostet han 600 kr mer, siden han da ble kastrert.

Vi er så heldige å ha slekt og venner som kan passe katten i ferien, så vi sparer litt der.

Kloring på møbler er ikke et problem, han har klorebrett og bruker det og dørmatta til kloring. Tissing over alt har aldri sjedd, han går på do ute, og bruker kasse når han er hos svigers i ferien.

Er ikke noe problem å dressere katten litt med en spruteflaske med vann. Det tok 1 dag så visste han hva som var lov og hva som ikke var lov.

[Gjest Gjest]

Hvis man har pratet sammen om det og er enige, så er det vel ingenting i veien for å gi en kattepus i julegave??

Jeg fikk min pus i julegave når jeg var 11 år gammel, og det er til dags dato den fineste og beste julegaven jeg har fått. Men det var egentlig bare tilfeldig, jeg hadde nok fått den uansett siden vi hadde diskutert det på forhånd.

Å mene at man ikke skal gi dyr i gaver av prisipp blir for dumt, synes jeg..

←

Dyr er familiemedlemmer og akkurat som man ikke ønsker seg barn til jul, så er ikke dyr noe som skal oppfylle behovet for gaver på julekvelden. Hvor er det katten skal oppholde seg fram til gaveoppakkinga? Og hva hvis kattungen ikke er gammel nok til å forlate mora den 24.? skal man ta den for tidlig fra mora (dvs før 12 uker), så julekvelden blir reddet for menneskene?

Ikke noe galt i at dere løste det på den måten dere gjorde det. Jeg skjønner jo at jula er en fin tid å få seg dyr på siden man kanskje har mer tid til å være sammen med dyret den første tida. Men utfra de erfaringene jeg har gjort meg selv og hørt fra andre vet jeg at det faktisk er en del useriøse folk som faktisk finner på å stenge kattungen inne i skapet til julekvelden kommer (ja, dette har skjedd!!). Derfor ville jeg blitt veldig skeptisk hvis jeg som oppdretter hadde fått en forespørsel om å kjøpe katt i julegave. Jeg må alltid snakke med den som skal bli eier av katten, og jeg selger aldri katter til barn. Det må alltid være en voksen som ønsker katten.

og det økonomiske er viktig, det er en forutsetning for at man kan få seg dyr. Det er ingen menneskerett å ha dyr, og hvis man ikke har råd/er villig til å betale det det koster skal man heller ikke få seg dyr. Men i tillegg til økonomi må man også tilby katten kjærlighet, oppmerksomhet og omsorg.

Selv kunne jeg aldri klart å leve uten katter. Men jeg løste det på den måten at jeg fikk meg dyr før jeg traff mannen i mitt liv. Da måtte han bare godta meg og kattene eller la være å innlede noe forhold til meg

[Gjest beekeeper]

Dyr er familiemedlemmer og akkurat som man ikke ønsker seg barn til jul, så er ikke dyr noe som skal oppfylle behovet for gaver på julekvelden. Hvor er det katten skal oppholde seg fram til gaveoppakkinga? Og hva hvis kattungen ikke er gammel nok til å forlate mora den 24.? skal man ta den for tidlig fra mora (dvs før 12 uker), så julekvelden blir reddet for menneskene?

Ikke noe galt i at dere løste det på den måten dere gjorde det. Jeg skjønner jo at jula er en fin tid å få seg dyr på siden man kanskje har mer tid til å være sammen med dyret den første tida. Men utfra de erfaringene jeg har gjort meg selv og hørt fra andre vet jeg at det faktisk er en del useriøse folk som faktisk finner på å stenge kattungen inne i skapet til julekvelden kommer (ja, dette har skjedd!!). Derfor ville jeg blitt veldig skeptisk hvis jeg som oppdretter hadde fått en forespørsel om å kjøpe katt i julegave. Jeg må alltid snakke med den som skal bli eier av katten, og jeg selger aldri katter til barn. Det må alltid være en voksen som ønsker katten.

←

Jeg snakker da ikke om å stenge inn en liten kattunge i skap, herregud.. Det er da forskjell på å gi en frisk, fin, avvendt kattunge i julegave og det er da heller ikke noe problem å ha den i huset på julekvelden! Jeg snakker heller ikke om barn.. Jeg var en unge da ja, men hadde ikke foreldrene mine sagt ja, hadde jeg aldri fått den!

Jeg skjønner at du har hørt og sett mye og at du må passe på når du selger kattene dine, men å mene at folk ikke skal gi dyr i julegave blir litt for krasst, du må jo se an personene! Ja, det finnes useriøse folk som behandler dyr respektløst, men det du snakker om er nok ikke dagligdags.. Mennesker trosser ikke livet og døden til katta for at den skal være ferdig levert til den 24. Hvis det skulle vært en lov som har sagt at man ikke skal gi dyr i gave, så skulle det også vært en lov om at man ikke skal selge akvarium i dyrebutikker fordi enkelte mennesker kaster zalo i akvariet (litt satt på kanten, men du skjønner sammenligningen?)

Jeg synes det er et problem at mange oppdrettere av forskjellige dyr synser så mye og er så sære på ting.

JA, man skal være seriøs og bøye i vurderingen av nye eiere, men hvorfor er det så mange av dere som absolutt skal være så sære på ting?

Unnskyld om jeg virker støtende, det er ikke ment som et personangrep på deg, men sånt irriterer meg noe inn i hampen...

[Gjest Gjest]

Jeg snakker da ikke om å stenge inn en liten kattunge i skap, herregud.. Det er da forskjell på å gi en frisk, fin, avvendt kattunge i julegave og det er da heller ikke noe problem å ha den i huset på julekvelden! Jeg snakker heller ikke om barn.. Jeg var en unge da ja, men hadde ikke foreldrene mine sagt ja, hadde jeg aldri fått den!

Jeg skjønner at du har hørt og sett mye og at du må passe på når du selger kattene dine, men å mene at folk ikke skal gi dyr i julegave blir litt for krasst, du må jo se an personene! Ja, det finnes useriøse folk som behandler dyr respektløst, men det du snakker om er nok ikke dagligdags.. Mennesker trosser ikke livet og døden til katta for at den skal være ferdig levert til den 24. Hvis det skulle vært en lov som har sagt at man ikke skal gi dyr i gave, så skulle det også vært en lov om at man ikke skal selge akvarium i dyrebutikker fordi enkelte mennesker kaster zalo i akvariet (litt satt på kanten, men du skjønner sammenligningen?)

Jeg synes det er et problem at mange oppdrettere av forskjellige dyr synser så mye og er så sære på ting.

JA, man skal være seriøs og bøye i vurderingen av nye eiere, men hvorfor er det så mange av dere som absolutt skal være så sære på ting?

Unnskyld om jeg virker støtende, det er ikke ment som et personangrep på deg, men sånt irriterer meg noe inn i hampen...

←

Som sagt har jeg drevet en del med dette og opplevd selv og hørt fra andre de utroligste historier. Folk man i utgangspunktet trodde var seriøse viser seg å være helt annerledes enn det man hadde trodd og håpet.

Som jeg sa: man bestiller ikke barn til en viss dato hvis man skal adoptere et barn heller. Det tar den tiden det må ta og det koster de pengene det koster.

Og heldigvis er jeg i min fulle rett til å stille akkurat de kravene jeg vil når jeg velger ut nye eiere. Rasen jeg driver med er veldig populær, og jeg har lang venteliste. Hvis ikke jeg hadde hatt så lang venteliste hadde jeg ikke drevet med oppdrett, siden jeg ikke vil selge til de jeg mistenker kan være useriøse.

Som jeg skrev er det ingen menneskerett å ha dyr, og de som skal kjøpe katt av meg må bevise gjennom sine holdninger og handlinger at de vil ta godt vare på dyret. Når på året man får katten er irrelevant når man skal ha et dyr i 20 år framover i tid.

[Gjest beekeeper]

Som jeg sa: man bestiller ikke barn til en viss dato hvis man skal adoptere et barn heller. Det tar den tiden det må ta og det koster de pengene det koster.

Når på året man får katten er irrelevant når man skal ha et dyr i 20 år framover i tid.

←

Ja, men om man da har en liten kattunge på la oss si en 15 uker som er frisk og rask, og en familie som gjerne vil ha katt og har diskutert dette over lengre tid.. Om det er mot jul eller bursdag og det klaffer bra, da kan man ikke i det hele tatt la de kjøpe denne katten for å gi den til f.eks lillebroren i gave, er det det du sier? Bare av prinsipp? Om de også hadde tatt seg kjempebra av den, hadde hatt katter fra før, hadde hatt fullt utstyr og god økonomi, hadde det ikke hatt noen betydning? De hadde vel ikke fått kjøpt den uansett de da, siden de tilfeldigvis skulle gi den bort i gave... Eller?

Alle oppdrettere kan stille de kravene de vil ja, men jeg lurer mer på holdninger og meninger hos de jeg.. Mye de mener er av prinsipp, føler jeg. Og dette gjelder ikke bare katter, jeg snakker om fisk og hund m.m.

Du har erfaring og vet at mange gjør rare ting med dyrene sine, men jeg har faktisk erfaring jeg også, og jeg synes de fleste oppdrettere jeg har snakket med er vanskelige å få i prat, mener veldig mye rare ting og er ikke åpne for noe.

(Jeg mener ikke at alle er sånn nei, men mange av dem)

Vil også gi en unnskyldning for avsporing av tråden!

[Gjest baby-E]

For det første, så er de fleste katte renslige dyr, så det er ikke tissing og bæsjing overalt.

Kastrering/streilisering er en engangssum på ca 1000.

Kanskje du skal tenke på en korthåret hvertfall. Har desverre ingen rase å anbefalle.

[Gjest Gjest]

Det man bør tenke på når man skaffer seg katt er ikke om man klarer det økonomiske, men syns nå jeg, at man har tid til å ta seg av katten på en forsvarlig måte.

Katter trenger mer enn mat og vann...

Vi har en korthåret huskatt, som røyter lite, litt vår og høst, men med litt børsting hver dag i røyteperioden er ikke det noe problem med tanke på hår i møbler og klær.

Han koster oss 1200 kr i året, det er med mat (fra dyrebutikk(1000kr)) og årlig vaksine(ca 200).

Første året kostet han 600 kr mer, siden han da ble kastrert.

Vi er så heldige å ha slekt og venner som kan passe katten i ferien, så vi sparer litt der.

Kloring på møbler er ikke et problem, han har klorebrett og bruker det og dørmatta til kloring. Tissing over alt har aldri sjedd, han går på do ute, og bruker kasse når han er hos svigers i ferien.

Er ikke noe problem å dressere katten litt med en spruteflaske med vann. Det tok 1 dag så visste han hva som var lov og hva som ikke var lov.

←

Skriver under på dette. Det kan selvsagt skje at man får større dyrlegeregninger, men det går an å forsikre katten så man slipper å betale mer enn egenandel. Vi har vært hos dyrlegen med pusen i år pga en betennelse, og det kostet ca 500 i konsultasjon og en hundrelapp for antibiotika.

Om man generelt ikke liker å ha dyr i huset synes jeg man bør tenke seg om opptil flere ganger. katter er renslige, men det blir litt hår og støv etter dem (finnes jo noen korthårete, som devon rex, men vet ikke så mye om dem). Katten krever også endel oppmerksomhet - vi synes det er kjempekoselig med vår (han er "ungen" vår), men om man ikke liker dyret synes man vel det bare er irriterende. Forøvrig hadde ikke jeg noe godt forhold til katter før vi fikk vår - og jeg har falt pladask for disse dyra nå. De er morsomme, intelligente, selvstendige, innsmigrende og nydelige.

[Gjest Gjest]

Ja, men om man da har en liten kattunge på la oss si en 15 uker som er frisk og rask, og en familie som gjerne vil ha katt og har diskutert dette over lengre tid.. Om det er mot jul eller bursdag og det klaffer bra, da kan man ikke i det hele tatt la de kjøpe denne katten for å gi den til f.eks lillebroren i gave, er det det du sier? Bare av prinsipp? Om de også hadde tatt seg kjempebra av den, hadde hatt katter fra før, hadde hatt fullt utstyr og god økonomi, hadde det ikke hatt noen betydning? De hadde vel ikke fått kjøpt den uansett de da, siden de tilfeldigvis skulle gi den bort i gave... Eller?

Vil også gi en unnskyldning for avsporing av tråden! 

←

Ja, vi sporer litt av i tråden nå

Men jeg har som prinsipp at jeg må snakke selv med den som skal være eier av katten. Og alle de som skal være eiere av katten må være myndige og ha egen økonomi. Når dyr gis som gave kan det lett skje en ansvarsfraskrivelse når de store utgiftene kommer (ja, jeg hadde problemer med en slik familie som hadde gitt bort katten videre uten at jeg visste det, og da katten ble syk var det ingen som vil betale regningen, siden de som hadde fått den i gave ikke egentlig ville brukse så mye penger på katt. De hadde heller ikke forsikret katten slik jeg anbefaler...).

Som oppdretter får man utrolig mange henvendelser fra både useriøse og noen seriøse. Man har gjort seg sine erfaringer etterhvert, og erfaringen min er at katter altfor ofte blir satt til side hvis det skjer andre begivenheter i eierens liv. Derfor er det greit å ha noen prinsipper å gå etter når man skal sile ut de useriøse. Og sannsynligheten for at de som skal gi sønnen i huset en katt til jul er useriøse er mye større enn de som er voksne og kjøper katten til seg selv. Gaveoverføringen kan lett innebære en ansvarsfraskrivning, særlig i forhold til mindreåreige som aldri får kjøpe katt av meg (av rent juridiske hensyn også, siden avtale med umyndige jo kan erklæres ugyldige). Katten bør dessuten skaffes som et nytt familiemedlem, ikke som en eiendom til et av barna i familien. Foreldre er da de riktige å stå som ansvarlige, siden de har ansvaret for resten av husholdet (uten at de har noe eiendomsforhold til katten, den skal inkluderes som et familiemedlem). Katter kan jo som kjent bli 20 år, og man må tenke på hva som skjer med katten når barnet i huset flytter ut.

Hvis man er en seriøs katteeier kan jeg ikke skjønne at det skal være så vanskelig å få en katt i familien uten å gi den bort som gave? Hvis en seriøs familie ønsker seg katt hos meg vil jeg snakke med foreldrene direkte og at de står som ansvarlige. Hvis egentlig ikke foreldrene er så interessert i katt, men sønnen i huset har skreket seg til et kjæledyr er det ikke en seriøs nok familie for mine katter. Hvis man så gjerne ønsker seg katt synes jeg også man skal kunne ta seg bryet og ordne med anskaffelsen selv, ikke bare sitte og vente på at man får en gave.

Jeg har en relativt populær rase og får mange henvendelser, bla pga det særegne utseendet til kattene. Jeg får mange useriøse henvendelser og må være skeptisk. Når noen spør om å kjøpe katt som gave, pleier jeg å si at de jo kan gi masse katteutstyr i julepresang, men at den som skal ha katten selv må ordne alt selv via meg. Var i kontakt med en der vi løste det slik: moren tok kontakt med meg og forhørte seg om kjøp av katt til dattera. Jeg fortalte mitt standpunkt, og foreslo at hun kjøpte katteutstyr i presang. På kortet skrev hun at hun hadde funnet en oppdretter som dattera kunne ta kontakt med. Jeg hadde ikke lovet bort noen katt til dem, men da jeg så snakket med dattera skjønte jeg at hun var veldig seriøs og hun kjøpte en katt av meg ca et år etterpå. (pga venteliste og at kattene mine ikke får unger for ofte kan det gjerne ta enda lenger tid). Fordelen var at kjøperen fikk nok av tid til å forberede seg, både med tanke på innkjøp av utstyr, men ikke minst at hun viste seg å være veldig interessert i å lære masse mer om rasen min og leste seg opp og spurte masse. Hun var på besøk flere ganger mens kattungene var små, det er jo veldig gøy å ha sett katten sin som nyfødt Poenget mitt her er altså at jeg skjønte at kjøperen var seriøs gjennom mine samtaler med henne direkte over lang tid. Mora virket seriøs hun og, men jeg hadde jo ingen garantier for at dattera var det gjennom kun å ha snakket med mora! Jeg skjønenr lett hvem som er seriøse eller ikke utfra om de gidder å ta kontakt igjen direkte når jeg har avvist en slik forespørsel om å gi katt i gave. Hvis de ikke er så interessert i katten at de gidder å ordne med å kjøpe katten selv, kan det være det samme. Det er faktisk forskjell på å få seg sykkel og å få seg katt, og det synes jeg skal gjenspeile seg i hvordan man anskaffer seg den også.

jeg legger meg forøvrig ikke bort i hvem som betaler kjøpesummen, men eier må ha vlje og evne til å bruke penger på katten.

Dette var en avsporing, men da fikk du iallefall svar på hvorfor så mange oppdrettere har dette synspunktet. Vi bygger på de erfaringene vi har gjort oss. Dessuten er det ikke vanskelig for de som virkelig er seriøse kjkøperne å droppe gaveelementet ved anskaffelse av katt. Det gjelder at kjøpere og eiere samarbeider for å sikre best mulig hjem til kattene

[~white lady~]

Takk for svar!

Om samboeren min får katt til julaften eller ikke, er selfølgelig ikke så farlig, det avhenger jo av så mangt. Men nå var det ikke det som var greia heller da,

jeg tenkte mer på hvilke katteraser som kan anbefales og som ikke legger igjen så mye hår. Mange vanlige katter gis jo vekk, men det er som regel norsk skogskatt eller huskatt eller hva det nå var de het. Og de røyter...

Selger ikke dyrebeskyttelsen katter til en rimelig penge, som er sterilistert og vaksinert? Kan jo høre med de...

Og hvilke erfaringer har dere som har katt, når det gjelder katter og babyer? Er muligens ikke verdens beste kombinasjon...

[Lilith]

Og hvilke erfaringer har dere som har katt, når det gjelder katter og babyer? Er muligens ikke verdens beste kombinasjon...

←

Det jeg har hørt, er at katter kan bli forferdelig sjalu! Jeg har faktisk hørt om katter som har blitt både barne- og kvinnevonde når en baby har kommet inn i et hushold, men at dette er vanlig kan jeg ikke påstå. Uansett er det nok viktig å ikke glemme kjæledyret sitt når man får barn, men sørge for at også pus får den oppmerksomheten den trenger

[minienthe]

Selger ikke dyrebeskyttelsen katter til en rimelig penge, som er sterilistert og vaksinert? Kan jo høre med de...

←

det er svært sjelden dette er rasekatter som du er ute etter, 99 % av tilfellene er det du kaller huskatt/skogskatt.

[Gjest beekeeper]

Var i kontakt med en der vi løste det slik: moren tok kontakt med meg og forhørte seg om kjøp av katt til dattera. Jeg fortalte mitt standpunkt, og foreslo at hun kjøpte katteutstyr i presang. På kortet skrev hun at hun hadde funnet en oppdretter som dattera kunne ta kontakt med. Jeg hadde ikke lovet bort noen katt til dem, men da jeg så snakket med dattera skjønte jeg at hun var veldig seriøs og hun kjøpte en katt av meg ca et år etterpå. (pga venteliste og at kattene mine ikke får unger for ofte kan det gjerne ta enda lenger tid). Fordelen var at kjøperen fikk nok av tid til å forberede seg, både med tanke på innkjøp av utstyr, men ikke minst at hun viste seg å være veldig interessert i å lære masse mer om rasen min og leste seg opp og spurte masse. Hun var på besøk flere ganger mens kattungene var små, det er jo veldig gøy å ha sett katten sin som nyfødt Poenget mitt her er altså at jeg skjønte at kjøperen var seriøs gjennom mine samtaler med henne direkte over lang tid. Mora virket seriøs hun og, men jeg hadde jo ingen garantier for at dattera var det gjennom kun å ha snakket med mora! Jeg skjønenr lett hvem som er seriøse eller ikke utfra om de gidder å ta kontakt igjen direkte når jeg har avvist en slik forespørsel om å gi katt i gave. Hvis de ikke er så interessert i katten at de gidder å ordne med å kjøpe katten selv, kan det være det samme. Det er faktisk forskjell på å få seg sykkel og å få seg katt, og det synes jeg skal gjenspeile seg i hvordan man anskaffer seg den også.

jeg legger meg forøvrig ikke bort i hvem som betaler kjøpesummen, men eier må ha vlje og evne til å bruke penger på katten.

Dette var en avsporing, men da fikk du iallefall svar på hvorfor så mange oppdrettere har dette synspunktet. Vi bygger på de erfaringene vi har gjort oss. Dessuten er det ikke vanskelig for de som virkelig er seriøse kjkøperne å droppe gaveelementet ved anskaffelse av katt. Det gjelder at kjøpere og eiere samarbeider for å sikre best mulig hjem til kattene

←

Ikke for å mase altså!

men si nå at mora og datteren hadde pratet mye med deg og skrevet seg på ventelista, ventet et helt år, og kommet jevnlig bort å sett på kattungene.. Om det hadde tilfeldigvis vært rundt jul, og når kattungen er leveringsklar, så bestemmer mora seg for at den kattungen skal datteren få i julegave! Hadde du fremdeles ikke solgt henne den da? Selv om du hadde fått det intrykket av at de var seriøse og tenkte å kjøpe den uansett? Det er det jeg mener. At man går imot alt pga prinsipper istedet for å innse at å gi kattungen i gave f.eks. bare er en tilfeldighet?

Jeg har jobbet i dyrebutikk, og har opplevd forferdelig rar oppførsel fra mange oppdrettere. Personlig mener jeg at en del av oppdretterens jobb er å være skeptisk, nøye og profesjonell (og det har jeg absolutt inntrykk av at du er), men noen av dem virker FOR skeptiske og det virker også som om at veldig mange av de er rare. De vil ikke dele på noe, og ser nedverdigende på mange dyreeiere/interesserte. Mange oppdrettere (som jeg var fullstendig klar over hvem var) kom ofte innom og lot som om de var en uskyldig, uvitende kunde som skulle kjøpe en kanin eller noe, bare for å teste meg. Jeg brydde meg lite om å bli satt på prøve, jeg har alltid vært dønn ærlig og sagt at jeg ikke vet det om det er noe jeg er usikker på, men bare å gjøre det! Komme inn og lure folk på den måten.. Bare for å "være sikker" på at folk ikke gir feil råd.. Og når de oppdager at du faktisk har litt peiling, ja da blir de litt mer åpne.

Jeg synes det er kjempebra at du gjør så mye forarbeid med kjøperne dine, det høres ut som om at du er veldig seriøs og at du har mye erfaring. Men hadde jeg fremdeles jobbet i dyrebutikk, og en familie hadde kommet inn for å kjøpe en hamster i julegave til ei jente, så hadde jeg ikke stusset på det om det ikke hadde vært grunn til det. Etter å ha pratet med den familien så hadde jeg kanskje kommet frem til at de hadde snakket mye om dette på forhånd, og at det var en vel overveid avgjørelse å skaffe seg dyret. Da hadde jeg ikke hatt noen baktanker av den grunn. Og du sier at det kan være at de fraskriver seg ansvar om de får dyret i gave siden du har opplevd det, men det kan du jo ikke vite på forhånd? Kanskje de er kjempegode eiere for dyret..

Jeg har snakket med mange oppdrettere som ikke er sånn også, så jeg prøver ikke å dra alle over en kam! Mye trivlelige folk! Men det er mange av oss som ikke er oppdrettere som vil det beste for dyrene også..

[Gjest Gjest]

Ikke for å mase altså! 

men si nå at mora og datteren hadde pratet mye med deg og skrevet seg på ventelista, ventet et helt år, og kommet jevnlig bort å sett på kattungene.. Om det hadde tilfeldigvis vært rundt jul, og når kattungen er leveringsklar, så bestemmer mora seg for at den kattungen skal datteren få i julegave! Hadde du fremdeles ikke solgt henne den da? Selv om du hadde fått det intrykket av at de var seriøse og tenkte å kjøpe den uansett? Det er det jeg mener. At man går imot alt pga prinsipper istedet for å innse at å gi kattungen i gave f.eks. bare er en tilfeldighet?

←

Som jeg sa bryr jeg meg ikke om hvem som betaler kjøpesummen for katten, det får bli mellom de to. Det viktige er at den som skal ha katten har evne og vilje til å ta seg av katten. Men jeg inngår heller aldri kjøpekontrakt med andre enn de som skal ha katten selv, jeg vil vite hvor katten ender opp etterpå og også ha mulighet til å følge opp kattungen. Og jeg inngår aldri avtaler med noen som ikke er myndige. Og jeg selger aldri katter uten å ha snakket mye med den som skal ha omsorgen for katten og stå som eier. Og hvis kattungene er leveringsklare til jul synes jeg det bare er flott at ny eier får mye tid med det nye familiemedlemmet hvis de har fri i jula. Men utfra de betingelsene jeg har satt her blir svært få gaveelementer igjen. Det eneste gaveelementet ville vel vært om mora hadde gitt pengene til dattera, men det har jeg ingenting med. Og jeg sette jo selvsagt ikke noe forbud mot at dattera får ta med seg mora når hun skal hente katten.

Jeg har også et ønske om at kattungekjøpet skal foregå på en hyggelig måte, og synes selvsagt det er hyggelig hvis jeg kommer godt overens med kjøperne. Har kontakt med mange kattungekjøpere nå idag, det er veldig hyggelig. De bruker meg til å få råd i begynnelsen, men jeg har også lært mye av å følge med på utviklingen til kattungene jeg har solgt. Hvis kjøperne er av typen som skal kverulere seg fram til en kjøpsavtale og ikke godtar betingelsene ejg setter, så ønsker jeg selvsagt heller å selge til noen andre. Er det så rart da?

Du kan synes hva du vil om den praksisen jeg driver med, men jeg vil heller angre på at jeg sa nei til en seriøs enn at jeg sa ja til en useriøs. Mange av de useriøse er imidlertid veldig lette å luke ut (bla en gang jeg fikk mail rett før jul, de hadde sett bilde av mitt da 4 uker gamle kull på nettsiden min). Og jeg ville forøvrig aldri kjøpt dyr i dyrebutikken, men det er en helt annen sak

[Gjest beekeeper]

Ehm ja.. men ..

Jeg tror ikke du skjønner hva jeg mener. Jaja.

[Tabris]

Jeg vil gjerne få smette inn mine "to cent" i denne debatten.

Jeg er heller ikke overbegeistret for tanken om å bruke dyr som gave. Og selv om det er nøye gjennomtenkt og alle parter i familien har både kunnskap om og ønsker å ha dyret, så ser jeg fortsatt et problem med å gi en kattunge om julekvelden:

Ofte så er det litt ekstra styr på juleaften. Man har gjester, kanskje flere ivrige barn, masse papir, bråk, støy, musikk, lukter osv som gjennomsyrer hele stua. Det er ikke bra for en bitteliten, småredd kattunge/valp å starte sin første dag i sitt nye hjem under slike forhold. Da er det bedre å pakke inn f.eks et halsbånd eller en katteskål som et "hint" til at man skal hente valpen/kattungen når ting har roet seg.

Men hvis man f.eks bare er to-tre mennesker og har en stille og rolig feiring, så synes jeg ikke det er så ille å gi en kattunge i julegave. Så sant alle parter vet hva de går til, har kunnskap om katter og er villig til å gi det nye familimedlemmet det det har behov for.