Hvilke rettigheter har jeg

[Gjest Tommy]

Min samboer og meg skal flytte fra hverandre og har en sønn på snart 3 år.

Hun jobber mye på kveldstid og da er det jeg som sitter med gutten. Når vi flytter fra hverandre så vil hun ha 100% foreldrerett pga støtte fra trygdeetaten osv. Problemet mitt er at jeg ønsker å ha gutten min 100% selv, og jeg mener også dette er riktig da jeg har utdannelse og tid. Hun jobber nesten bare kveld og studere i tillegg på skole om kvelden. Hvor stor mulighet har jeg til å kunne få ungen gjennom en eventuell rettsak? Jeg har aldri vært i kontakt med barnevern eller politi (bortsett fra noen fartsbøter da, men det teller vel ikke), hun har i sin oppvekst vært litt problematisk og hatt litt kontakt med barnevernet og politi via tyveri og lign. Er dette noe som kan få konsekvenser så jeg har større mulighet til å få barnet? Jeg har i tillegg økonomisk sikkerhet i ryggen, mens hun har ingenting.

[Gjest Gjest]

Tror ikke du tjener mye på å fokusere på eventluelt snusk i fortiden hennes. Bruk heller kreftene på hva som faktisk er det beste for barnet.Kanskje delt omsorg kan være noe?

[Gjest Gjest]

Her kommer det an på hva som er til barnets beste. Delt omsorg kan være en løsning, å jeg tror ikke noen kommer noen vei med skittkasting eller ved å bruke gamle episoder mot hverandre.

Men barnet burde ha like stor rett til å bo hos deg som å bo hos mor.

[Far til 2]

Jeg er enig med gjestene ovenfor. La historien hennes ligge bak deg om du ikke er overbevist eller kan bevise at dette er problemer som sansynligvis vil gjenta seg.

I utgangspunktet høres det ut som du har reelle muligheter til å få omsorgen Men ikke 100% slik du antyder. Barnet har ifølge loven rett til samvær/omsorg fra begge foreldrene, og om du skal trenere samvær/omsorg vil du stille VELDIG svakt i en evt rettsak. Du stiller faktisk sterkere desto mer samvær du vil gi barnet sammen med din eks.samboer.

Jeg regner med at du har foreldreansvar. Om du ikke er sikker kan du få opplyst dette på folkeregisteret.

Forøvrig er det viktig at du får kontakt med en oppegående advokat på familiesaker.

Unngå for all del skittkasting og fremhev isteden dine meninger om hvorfor du mener du er best egnet som bostedsforelder.

Men egentlig forstår jeg ikke hvorfor du ønsker omsorgen alene. Jeg håper du er oppmerksom på at det vil kreve VELDIG mye av deg de neste 15-20 årene. Felles omsorg vil gi deg bedre økonomi (overtidsarbeid eller utdannelse/karriere), men også fritid som gir overskudd til barnet, noe som kommer barnet til nytte NÅR dagen kommer at du føler deg veldig sliten. Det vil kunne utgjøre langt mer i kroner og øre enn å ha hovedomsorgen alene. Om mor etter studiene skal ut i arbeidslivet bør hun være oppmerksom på at det fortsatt kan være vanskeligere for en alenemor å få den stillingen hun ønsker enn det det er om hun praktiserer felles omsorg.

Med felles omsorg vil også konflikten mellom barnets mor og deg bli vesentlig mindre, noe som også kommer barnet til nytte.

Viktigst av alt er at felles omsorg gir barnet en unik mulighet til å bli godt kjent med BEGGE foreldrene. Det skaper større trygghet for barnet i en fase hvor det blir forvirret over en helt ny bosituasjon for dere alle. Jeg synes ikke du skal frata barnet en mulighet til en sårt tiltrengt trygghet for å beholde begge foreldrene.

Som sagt vil mest mulig samvær også gi deg enda større sansynlighet for å vinne frem med dine synspunkter om samvær. Kansje du kan foreslå at du er bostedsforelder og mor har 50% samvær ? Men ikke spill ut slike kort før saken evt havner i retten.

Dere er pålagt å gå til mekling. Vær oppmerksom på at mekleren ikke har noen juridisk påvirkning. Eneste målet hos mekler er å få dere til å bli enig mht bosted og samværsordning for barnet.

Tradisjonelt sett har det vært enklere å få menn til å gi etter for mors krav om eneomsorg fordi historien tilsier at mødrene får omsorgen ved rettsak. Slik er det ikke lenger. Ikke la deg presse av en mekler som tar mors parti fordi dette er enkleste utvei for å komme til enighet. Du har kansje bedre forutsetninger for å vinne frem en det mor har. Om du spiller ut argumentene som du vil bruke i en evt rettsak kan du regne med at mor vil forberede seg på disse argumentene. Det kan derfor være strategisk viktig å holde kortene til kroppen under mekling uten å fortelle hva du senere kommer til å argumentere med.

Hvis du mener at mor faktisk har noe å tilføre barnet (det har de fleste foreldre) bør du se nærmere på felles omsorg. Du kan også kontakte "Foreningen 2 Foreldre (F2F) om du vil vite mer om et slikt alternativ. De har også kjennskap til gode advokater når det gjelder å ivareta barnets behov på best mulig måte uten unødvendige konflikter. Som medlem får du rabatt på advokathjelp.

Lykke til.

Og tenk på barnet fremfor deg selv når det gjelder hvilken omsorgsløsning dere til syvende og sist velger.

Endret 2. oktober 2006 av Far til 2

[Gjest Tommy]

Formulerte meg tydligvis litt feil her. Jeg ønsker 100% foreldrerett, men selvsagt skal barnet besøke moren. Omsorgen kan gjerne deles 50/50. Grunnen er at jeg ikke stoler på henne lenger da hun har vist seg å kunne finne på mye rart når ikke alt går hennes vei.

Jeg planlegger ikke å bringe frem snusk fra fortiden, men det gjør gjerne advokater, selvom jeg ikke ønsker å gå så langt.

Det jeg er mest redd for er at hun skal bruke barnet som en inntektskilde og jeg må betale bidrag til henne (ikke missforstå, betaler mer enn gjerne for min unge) og hun bruker pengene til festing (Hun har dessverre ikke slått seg til ro etter vi fikk vårt barn sammen).

Dersom jeg har foreldreretten vil jeg vel ha mer kontroll på hva pengene brukes til. Stemmer ikke dette?

Far til 2: Som tidligere sagt så er økonomi ingen hindring, og jeg kan lett gå ned til 50-75% stilling uten at det blir problem. Ut over dette har jeg fått opplyst at vi ikke er pliktig å gå til mekling da vi ikke har vært gift.

Takk for alle svar.

[Gjest allium]

Formulerte meg tydligvis litt feil her. Jeg ønsker 100% foreldrerett, men selvsagt skal barnet besøke moren. Omsorgen kan gjerne deles 50/50. Grunnen er at jeg ikke stoler på henne lenger da hun har vist seg å kunne finne på mye rart når ikke alt går hennes vei.

???

Mener du at du ønsker foreldreansvaret alene, men delt omsorg? Det er en umulig løsning. Foreldreansvaret alene får du aldri.

Dersom jeg har foreldreretten vil jeg vel ha mer kontroll på hva pengene brukes til. Stemmer ikke dette?

Nå skjønner jeg fortsatt ikke hva du mener. Hvis du har omsorgen, får hun ingen penger. Hvis hun har omsorgen, må hun også ha foreldreansvar. Den som har omsorgen, får bidrag. Foreldreansvar eller ikke - den som har omsorgen disponerer bidraget slik h*n synes det er best.

Ut over dette har jeg fått opplyst at vi ikke er pliktig å gå til mekling da vi ikke har vært gift.

←

Det er feil. Loven er nå endret, og også samboende foreldre må til mekling.

[Far til 2]

allium har tatt en rask gjennomgang av problemstillingen, men det er viktig å holde begrepen fra hverandre.

Dere må inn til såkalt "TVUNGEN MEKLING" så lenge dere har barn sammen. Dette er en seanse på 3 møter (noen blir 2 mens andre blir 4 møter). Iløpet av denne tiden skal dere forsøke å bli enig mht hvordan omsorgen skal bli for barnet (og det er KUN barnets situasjon som skal diskuteres). Når dere er ferdig, eller ikke har blitt enig iløpet av møtene, vil dere få en meklingsattest. Om det blir aktuelt med rettsak/RETTSMEKLING må denne attesten ikke være mer enn 6 månder gammel.

FORELDREANSVAR er noe alle mødre får automatisk. Fedre får det også automatisk om foreldrene var gift da barnet ble født. Samboere får det nå (fra 1.1.06 ?) også automatisk om foreldrene er samboende når barnet blir født. Men om barnet er 3 år fikk du det ikke automatisk. For å få FORELDREANSVAR for 3 år siden måtte dere begge skrive under på dette da dere var på sykehuset. Dette er noe du kan undersøke på folkeregisteret.

Om du ikke har FORELDREANSVAR er det en "proforma sak" å få det. Dvs at en oppegående far nesten altid vil få slikt FORELDREANSVAR. Men det er statlig og en del papirer må fylles ut. Om mor forsøker å nekte deg dette viser det at hun ikke kjenner til hva som er "vanelig" ettersom du vil få det (såfremt du ikke er narkoman som har truet med å drepe barnet eller kidnappe det for å flytte til Afghanistan)

FORELDREANSVAR tilsier at du har rett til medisinsk informasjon om barnet. Du har også rett på informasjon fra barnehage/skole om hvordan barnet klarer seg. Du kan nekte mor (om hun skulle bli omsorgsforelder) å flytte til utlandet. Og mor kan ikke endre barnets etternavn uten din godkjenning. Barnet kan ikke adopteres bort uten din godkjenning. Om barnet trenger eget pass for å dra på ferie med mor kan du trenere utstedelsen, men du kan nesten aldri stoppe det helt (såfremt ikke mor er fra utlandet og det er fare for at hun blir værende i utlandet).

FORELDREANSVAR gir også samværsforelder rett til å nekte barnet å f.eks gå på skole arrangert av spesielle sekter/religioner eller gjennomføre unødige/farlige opperasjoner på sykehus, etc.

Dette er en rask gjennomgang av FORELDREANSVAR.

OMSORG er derimot et annet begrep. Myndighetene har nå endret beskrivelsen "omsorgsforelder/aleneforelder" til BOSTEDSFORELDER. Dette fordi begge foreldrene er "pålagt" å vise omsorg for barnet, uavhengig av bosted.

I hovedsak er det 3 bostedsløsninger for barnet:

a) Du blir BOSTEDSFORELDER

b) Mor blir BOSTEDSFORELDER

c) Dere er begge bostedforelder ved å praktisere såkalt "FELLES OMSORG" også beskrevet som "DELT OMSORG"

Hvis alternativ a) eller b) velges vil den som ikke er BOSTEDSFORELDER bli SAMVÆRSFORELDER.

BOSTEDSFORELDER bestemmer alene hvilken barnehage/skole barnet skal gå på (med unntak av hva som er beskrevet under FORELDREANSVAR).

BOSTEDSFORELDER kan i praksis trenere samvær ved å flytte hvor som helst i landet med barnet. Den senere tid har det imidlertid vært en del rettsaker om dette, og noen har medført at omsorgen er blitt overført til tidligere SAMVÆRSFORELDER. Dette fordi flytting blir sett på som noe av det mest skadelige du kan utsette et barn for samtidig som det som oftest fratar barnet mulighet til hyppig samvær.

SAMVÆRSFORELDER betaler bidrag til BOSTEDSFORELDER. Beløpet kan beregnes på Bidragsveilederen (oppe i høyre hjørne når du har trykket på linken).

Reiseutgifter ved samvær fordeles ihht inntekt (dvs at den som tjener mest betaler mest). Det er SAMVÆRSFORELDER som er ansvarlig for å gjennomføre transporten av barnet.

Samværsmengden er et tema som diskuteres blandt alle som har opplevd samlivsbrudd (og noen ganger blandt de som ikke har opplevd det også). Slik jeg ser det er "vanlig samvær" 1 overnatting pr uke + fredag ettermiddag til mandag morgen annehver uke. I tillegg kommer annenhver jul (ca 5 overnattinger) og annethver nyttår (ca 5 overnattinger). Dessuten er det vanlig med annenhver påske (10 dager, - men noen deler påska i 2 med ca 5 dager hver). I tillegg er det som oftest annehver 17.mai, annehver bursdag, annehver pinse og annenhver høstferie. Sommer ferien foredeles som oftest med 2-3 uker for barn samværsforelder. Totalt utgjør dette ca 42% samvær.

Overnevnte samvær er imidlertid avhengig av at foreldrene bor så nært hverandre at dette er gjennomførbart (ref informasjon lenger opp om at foreldrene har mulighet til å flytte og på den måten trenere samværet.

Ved FELLES OMSORG er foreldrene likeverdig. Dette er den form for samvær som skaper minst konflikt mellom foreldrene ettersom "terrorbalansen" fungerer ganske bra (ingen kan trumfe gjennom løsninger som ikke kan sees på som barnets beste uten godkjenning fra den andre forelderen). Dette er også den form for omsorg som gir barnet størst trygghet mht samvær med begge foreldrene i en fase der det forstår at noe skjer, men ikke hva eller hvorfor. Det er viktig å opprettholde mest mulig samvær med begge foreldrene i denne kritiske fasen.

FELLES OMSORG gir dessuten minst reising/forflyttning av barnet ettersom de fleste praktiserer annenhver uke (noen benytter 2 ukers syklus når barnet blir større), og det er lettere for barnet å forholde seg til uker fremfor hvilke dag i uken det skal være "her eller der".

FELLES OMSORG gir dessuten begge foreldrene mest mulig fritid samlet sett. Dette gir mer overskudd for foreldrene som er positivt for barnet. Begge foreldrene får dessuten mulighet til et privartliv uten barn. FELLES OMSORG gir mulighet for utdannelse/karriere og gir mulighet for bedre økonomi pga mulighet for overtidsarbeid.

Jeg har ovenfor beskrevet FELLES OMSORG med ca 50% samvær med begge foreldrene. Det behøver imidlertid ikke være det, men det er det som er mest vanlig.

Om det er snakk om FELLES OMSORG for 1 barn er det vanlig å flytte bostedsadresse annethvert år. Dette tilsier at annethvert år for "bostedsforelder" (som byttes på) skatteklasse II, Barnetrygd for 2 barn (om en da ikke får ny samboer og dette varer i minimum 6 månder). I tillegg betaler den som er samværsforelder det aktuelle året bidrag til den andre. Noen parktiserer imidlertid en privat avtale hvor foreldrene betaler bisdrag til hverandre hele tiden for å få et jevnere inntektsgrunnlag.

OM SAKEN HAVNER I RETTEN KAN DOMSTOLENE IKKE DØMME FELLES OMSORG (dette er med andre ord noe dere må bli enig om).

Pga en del samværstrenering har domstolene begynt å ta hensyn til samværsmengden ved tildeling av omsorgsrollen (BOSTEDSFORELDER vers SAMVÆRSFORELDER). Det betyr at den av foreldrene som er minst konfliktskapende, ønsker å tilby barnet mest mulig samvær med den andre forelderen, og ikke minst er den som forsøker å unngå "drittslenging" om tidligere kjæreste, - stiller litt sterkere (dvs får et "+" i margen av dommeren). Det er imidlertid en mengde andre faktorer som også spiller inn. Noe av det viktigste er f.eks. at barnet så langt som mulig beholder sitt nærmiljø. Om noen av dere kan beholde felles bolig vil dette være en styrke (men ikke et krav).

DEN AV FORELDRENE SOM FLYTTER UT FØR SAMVÆRSAVTALE ER SKREVET HAR TAPT ROLLEN SOM BOSTEDSFORELDER.

Du kan sikkert få en mengde råd på forskjellige forum (slik som her ab meg selv og andre). De beste rådene vil du imidlertid får av en advokat med spesialfelt på "FAMILIRETT". Vær derfor nøye med valg av advokat om det går så langt.

Det er nå innført noe som heter RETTSMEKLING. Dette er en forenklet avgjørelse av omsorgsløsningen, og er rimeligere enn full rettsak. Den foregår med en dommer og begge partene i saken. Som oftest er det også advokater tilstede for hver av partene. Forutsetningen for en avgjørelse under RETTSMEGLIMNG er at partene er enig om at det avgjøres i det forumet.

Dette innlegget ble en smule lenger enn jeg hadde tenkt i utgangspunktet, men gir et inntrykk av hvilke begreper som benyttes ved samlivsbrudd og litt om fordeler/ulemper slik JEG ! ser det.

[Gjest Tommy]

Far til 2: Tusen takk for kjempe god info. Var vel egentlig noe slikt jeg var på jakt etter. :D

Nå har jeg bare ett lite spørsmål til: Dersom jeg kan tilby at dersom jeg blir bostedsforelder så skal hun slippe å betale bidrag eller betale et lite beløp bidrag. Er dette lov?

Skal ta kontakt med advokat, men liker å vite litt på forhånd. :D

Og siden dette er nytt for meg og jeg ikke kjenner noen ennå som er/har vært i samme situasjon så må jeg spørre om det jeg lurer på.

Takk igjen for alle svar. Og beklager litt dårlig formulering.

[Gjest allium]

Nå har jeg bare ett lite spørsmål til: Dersom jeg kan tilby at dersom jeg blir bostedsforelder så skal hun slippe å betale bidrag eller betale et lite beløp bidrag. Er dette lov?

←

Det er lov. Dere kan avtale bidraget dere imellom slik det passer.

Men hun har ingen garanti for at du holder avtalen. Selv om dere avtaler at hun ikke skal betale bidrag, kan du når som helst gå til trygdekontoret og be dem om å fastsette bidrag etter gjeldende regler likevel.

[Far til 2]

...

Skal ta kontakt med advokat, men liker å vite litt på forhånd. :D

Og siden dette er nytt for meg og jeg ikke kjenner noen ennå som er/har vært i samme situasjon så må jeg spørre om det jeg lurer på.

←

Du gjør det langt flere menn burde gjøre om de ønsker å ta del i barnets oppvekst.

Ingen som ikke har opplevd samlivsbrudd tidligere er spesialister på dette tema (og kansje ikke da heller). Altfor mange menn blir overumplet av krav om samlivsbrudd fra ex'en, og tar for gitt at de som menn vil tape en kamp om omsorgen fordi de ser hvordan alle andre menn har det mht omsorg etter samlivsbrudd. Mange (meg selv innkludert) blir manipulert av dårlige meklere. Hvis du skulle møte en slik mekler som langt på vei tar mors parti i viktige saker og ditt parti i uviktige saker er det bare å sette foten ned. Mekler og det som evt har kommet frem under mekling kan ikke brukes i en evt rettsak (utenom at ex'en vil vite hva du legger vekt på og kan forberede seg).

Men selv om du nå forbereder deg etter beste evne må du regne med motsatnd for dine meninger. Og kansje vinner du ikke frem på de tingene du mener er viktig. Likevel vil jeg påstå at en god forberedelse legger grunnlaget for å komme nærmest mulig det målet du setter deg.

Men husk. Det er BARNETS BESTE som skal diskuteres når det kommer til f.eks. valg av bostedsløsning. Konsentrer deg om dette, og BARE dette. Det viser at du har fokus på det en evt dommer ønsker å ha fokus på. Dommere er sikkert fed-up på alle som sitter og slenger dritt om hverandre. En mor eller far som i flere år har skrytt hverandre opp i skyene kan iløpet av kort tid bli et troll som bare forsøker å gi tidligere partner miskreditt og beskriver "partneren" som uegnet til det meste. Ikke gå i den fella men fokuser på dine styrker fremfor å kritisere morens svakheter. De kommer likevel frem om du legger saken frem riktig.

Jeg håper du slipper rettsak, men lykke til med en best mulig løsning for barnet uansett hvor saken stopper.

[Gjest Tommy]

Noen som vet om en flink advokat i Bergen på Familie- barnefordelings-saker?

Ser ut til at saken kommer for retten dessverre. Nå jeg nevnte for henne at jeg ønsket barnet så var jo helv*** løst. Hun ble jo helt rabiat som om jeg skulle prøve å ta fra henne barnet når jeg absolutt ikke vil det. Det er det derimot hun som vil virker det som, men da var det greit. Kan bli så irritert.

[Far til 2]

Jeg kjenner dessverre ingen gode advokater i Bergen, men kansje andre gjør det ?

Jeg forselår at du kontakter en av organisasjonene som arbeider for BARNAS rett til samvær (dvs at du ikke velger en organisasjon som prioriterer på en av foreldrenes rett til bedre økonomi). Noen organisasjoner har knyttet advokater opp til seg og et evt medlemskap gir deg rabatt på saker som har med barn og samvær å gjøre (les: IKKE økonomiske saker i forbindelse med deling av boet).

[Gjest Spencer]

Jeg forselår at du kontakter en av organisasjonene som arbeider for BARNAS rett til samvær (dvs at du ikke velger en organisasjon som prioriterer på en av foreldrenes rett til bedre økonomi).

←

Du hjelper ikke akkurat til å holde konfliktnivået mellom han og eksen nede, fartil2, når du kommer med slike unødvendige og uriktige bemerkninger. Det er lov å være saklig.

Mitt råd til TS er at han snarest mulig tar kontakt med familierådgivningskontoret i byen, der har de flinke folk som kan hjelpe han videre. De vil innkalle han og eksen til et møte, og alle konflikter og hindringer kan løses allerede der. Da får begge snakket ut og fortalt hva de vil og hvordan de kan bli enige til det beste for barnet Om ikk DET hjelper, kan ha gå via retten. Men jeg synes du gir dårlige råd, far til 2 dersom du mener han skal skynde seg å nedsable mor via advokat. Du må huske at han skal være far for dette barnet resten av livet, å skape dårlig samarbeid så tidlig er noe alle parter taper på.

[Varja]

Jeg har tro på at megling er en god ting. Det er ikke sikkert at det trenger å bli noen rettssak i det hele tatt. Min eksmann og jeg var svært uenige om hva slags samværsavtale vi skulle ha for datteren. Etter at vi hadde vært til megling to ganger så har vi faktisk en avtale som begge to ble svært fornøyd med, og som jeg tror er en veldig god løsning for datteren. Jeg må si jeg synes mekleren vi kom til var svært dyktig og kunne sine ting godt. Hun var flink til å se situasjonen på måter som vi ikke så. Les papirene og brosjyrene du får på forhånd nøye, les gjerne også noen bøker om barn og skilsmisse på forhånd og tenk deg om. Tenk på hva som er bra for barnet. Så har du et veldig godt utgangspunkt til samtalene. Tror ikke det har noe for seg å "holde kortene tett til brystet". Har din eks en god advokat vil hun være godt forberedt på alle eventualiteter i en rettsak uansett. Like godt å være ærlig med hva man merer er best først som sist!

Med å være ærlig mener jeg selvfølgelig ikke at du skal komme med et fikst ferdig spikret opplegg som er akkurat som du ønsker. Klart man bør la det være rom for diskusjon slik at begge føler at dette var noe dere kom fram til sammen, jeg mener bare at du bør være ærlig om hovedtrekkene hva du ønsker for barnet.

Lykke til!

Endret 10. oktober 2006 av Varja

[Far til 2]

Du hjelper ikke akkurat til å holde konfliktnivået mellom han og eksen nede, fartil2, når du kommer med slike unødvendige og uriktige bemerkninger. Det er lov å være saklig.

Men jeg synes du gir dårlige råd, far til 2 dersom du mener han skal skynde seg å nedsable mor via advokat. Du må huske at han skal være far for dette barnet resten av livet, å skape dårlig samarbeid så tidlig er noe alle parter taper på.

←

Det synes som om det nå tydeligere kommer frem forskjellene i våre synspunkter.

Jeg mener at vi må prioritere barnet og barnets rett til samvær. Det er du tydligvis uenig i.

Jeg har aldri sagt at han skal nedsable mor via advokat. Om du leser et tidligere innlegg fra meg i denne tråden forteller jeg at han er pålagt mekling (det jeg har beskrevet som "tvungen mekling"). Men når det kommer en konkret forespørsel på en god advokat svarer jeg på dette ved å fortelle at jeg ikke kjenner noen i Bergen. Hadde en mor kommet med et slikt spørsmål tviler jeg på at hun hadde fått samme kritikk som meg.

Jeg har altid sagt at jeg er motstander av rettsak da dette skaper langvarige konflikter. Om du finner et eneste av mine (ca 2000) innlegg som sier noe annet skal jeg sende deg en kake.

Nå er det heller ingen hemmelighet at jeg er for felles omsorg som utgangspunkt. Og utifra innlegg fra andre synes det klart at barns rett til samvær med begge er større gjennom rettsapparatet enn gjennom meklingskontoret (selv om det ikke kan dømmes felles omsorg).

Det er heller ingen hemmelighet at domstolene gir "ekstrapoeng" til den av foreldrene som ønsker å ivareta barnets behov for nær kontakt med begge foreldrene. HVIS ! det ender med rettsak og at far krever omsorgen, subsidiært med 50% samvær for mor (for 50% samvær er ikke det samme som felles omsorg og kan derfor idømmes av domstolene), så stiller barnet sterkere mht mye samvær med begge foreldrene.

Hvis mor krever eneomsorg med begrenset samvær stiller hun svakere enn om hun hadde tilbudt overnevnte løsning.

Tommy har ovenfor klart å tydelig sagt at han ikke ønsker å frata mor barnet. At han ønsker å tilby barnet mest mulig samvær med begge i utgangspunktet kan du ikke kritisere verken han eller meg for.

[Carrot]

Hva med å ha litt is i magen og bruke fornuft mer enn følelser her?

Fornuften sier at barnet har det best om mor og far ikke går til åpen krig mot hverandre over hvem som "fortjener" barnet mest osv - men setter barnet i fokus og hva dette har av behov etc.. Dette med å IKKE snakke stygt om den andre forelderen er også VELDIG viktig!!!

Jeg ville ikke låst alle muligheter og bitt på agnet om advokat helelr - jeg ville holdt meg rovlig - sagt at jeg gjerne ville avvente meklingen først og se om dere kunne finne en løsning for barnets beste - uavhengig av penger - selv om hun som student og kveldsarbeidende nok ikke vil være villig til å se den siden da hun faktisk "tjener" ganske mye på å ha "alt" samværet rent økonomisk er det ikke sikkert det er barnets beste...

Jeg ville holdt meg rolig, gått til mekling og så sett hva som kom utav det før jeg jaktet på advokater osv - en slik sak kan dra ut i åresvis og det er ikke barnet særlig tjent med helelr - forøvrig ville jeg ikke flyttet ut av felles bolig heller før alt var avklart - fordi jeg ikke annser det som riktig enkelt og greit - vil hun flytte er hun velkommen til det - men barnet blir boende i det hjemmet det er vant til - sammen med dere begge helst til alt er avklar så sant dere ikke ligger i full krig ja...

Når det er sagt - det å distansere seg fra følelser og sette barnet i fokus er vel den største utfordringen knyttet til et brudd....

[Gjest Gjest]

Enig i at du må ta prosessen og se om ikke en akseptabel løsning kan finnes underveis. Du kan kontakte advokat for rådgivning, men prøv om mekling kan føre frem. Jeg synes ivertfall du skal finne ut hva som er viktig for deg, og det høres ut som at du er på riktig vei.

- du vil ikke overgi barnet 100% til mor, du ønsker å ha foreldrerett og omsorg for ditt barn

- du vil ikke la mor utnytte omsorgs/bidragssituasjon til sitt underhold. Du har jo ingen plikt til å forsørge henne, bare dele på forsørgelse av barnet.

- vær nøye med å sette barnets beste i fokus. Barnet har godt av nær kontakt med både mor og far, men det betyr ikke at far skal legge seg på rygg. Hun høres ikke helt stabil ut, så i din situasjon hadde jeg nok ikke gitt mindre enn 50/50 løsning hvor ingen betaler bidrag, evt. du har barnet i hovedsak mens hun har standard besøk med annenhver helg og en ukedag men uten at hun må betale så mye i bidrag.

La for all del ikke moren bruke deg til å bekoste et aktivt festliv! Det er ikke i hverken din eller barnets beste interesse...