Er det lov å teste ut menn?

[Gjest Alive]

Syns du skal si det til ham jeg Sofia. Sett ned foten.

HAn bør respektere deg og være stolt av den beslutningen du har tatt. Til syvende og sist (sett bort fra hans egoistiske syn på å måtte stå alene igjen) så er dit beslutning så riktig som den kan få bli., og den bør oppskattes.

(røykeres redsel for å være den siste på det synkende skipet vet du )

Jeg har ikke noe problem med de som røyker i det hele tatt, men de som klager på at jeg har sluttet, og ikke kan kun glede seg på mine vegne, mangler en vesentlig ting...

[Sofia]

Jeg har ikke noe problem med de som røyker i det hele tatt, men de som klager på at jeg har sluttet, og ikke kan kun glede seg på mine vegne,  mangler en vesentlig ting...

←

Nemlig! Derfor ekstra skuffende at det kommer fra han liksom. Men jeg vet at han likte at jeg også røkte. For da kunne vi begge røyke inne hos han (aldri inne hos meg, jeg har røykfritt hjem), og så kunne han kysse meg når som helst uten at jeg kunne klage på røyklukt, eller smak. (noe eksen hans gjorde)...

Jeg innrømmer gjerne at jeg ikke ønsker kyss med røyksmak lengere... men det finnes da midler mot slikt!!

Må prate med han ikveld!

[Gjest Alive]

Det ligger nok mest redsel bak det hele fra hans side. Men han burde lagt den til side akkurat nå.

[Gjest Don Giovanni]

ja det er greit det er greit

[Sofia]

ja det er greit det er greit   

←

Så glad du var da!... må være fordi det er fredag eller noe?!

[Gjest glamourgirl]

Dere er så søte!

Jeg blir utrolig glad i hjerte mitt av å lese denne tråden. Ikke glad av å lese vonde ting, men glad for at man fakitsk kan lufte tanker og følelser på nett, og få gehør og bli forstått...

på begge godjentene!

Og Sofia, angående røyking. Du er flink! Klart eks-røkere har en tendens til å bli fanatiske, vi vet jo hva det innebærer å slutte!

[Sofia]

Dere er så søte!

Jeg blir utrolig glad i hjerte mitt av å lese denne tråden. Ikke glad av å lese vonde ting, men glad for at man fakitsk kan lufte tanker og følelser på nett, og få gehør og bli forstått...

på begge godjentene!

Og Sofia, angående røyking. Du er flink! Klart eks-røkere har en tendens til å bli fanatiske, vi vet jo hva det innebærer å slutte!

←

Hei Glammy! Blir glad bare av å se nicket ditt jeg!

Jeg skal ikke bli fanatisk ikke-røyker. Min aller beste venninne har aldri røkt en sigarett i sitt liv, men har ALDRI sagt noe til meg angående min røyking, ikke kommentert hverken antallet jeg klarte å fyre i meg i løpet av en dag eller alle farene forbundet med det! Mine foreldre, derimot, som heller aldri har røkt, har i alle år kommentert røykingen min. Jeg skjønner jo at de som foreldre var konstant engstelige og oppgitte over datteren som røkte og røkte og røkte og røkte... men hallo.... gi dere da! Ble jo mest bare irritasjon og diskusjon av den evige masinga..

Så jeg skal ikke bli slik. Ikke nå. Men hvordan jeg kommer til å bli dersom en av ungene mine begynner å røyke, det vet jeg ikke, mest sannsynlig veldig trist og lei meg! Idag har jeg forresten vært røykfri i 16 dager, og det er bare helt topp!

Forøvrig så kysset kjæresten min meg etter han hadde vært ute på trappa!! og røkt, og selv om han tok en tyggis med en gang, tenkte jeg... fyfaen så vondt det smaker av tunga hans.... ÆSJ!!.. jeg skal aldri røyke igjen!!! Men jeg sa ingenting til han, men kanskje etterhvert når han har vennet seg til tanken på at jeg faktisk ikke røyker mere. For det var ikke noe særlig å kysse han...

Og så.. angående KG, tråden min her, Alive (som jeg regner med er den du mener her), andre tråder, livene våre og alt det derre..

KG er supert! Det kan høres patetisk ut, men er slett ikke det. Jeg har mange gode, nære venner i RL, men det er lett å "prate" her, det er mange reflekterte mennesker her, med masse erfaring omkring livet og det å leve det! Jeg liker å få disse meningene, liker å utveksle erfaringer her, jeg føler jeg lærer av å være her. Lærer av andre som jeg respekterer og har lært å kjenne som modne, flotte jenter som er fulle av omsorg og innsikt i hverdagens oppturer og nedturer. Jeg føler en tilhørighet her, et slags samhold oss jenter imellom. Og.. at jeg veldig ofte kjenner på at jeg ikke er alene om tanker og følelser... at jeg ikke er rar, men høyst normal...

Jeg og Alive har opplevd noe av det samme disse siste mnd, på godt og på vondt. Det er såå godt å føle at man faktisk støtter en person som ikke har det så bra akkurat der og da. Og den støtten vi gir hverandre her, alle sammen, er god å få. Det er ikke bare ord på en skjerm for meg, det betyr noe for meg, at vi bryr oss. Se på Evelina hvor mye støtte hun fikk etter for henne en av de verst tenkelige tragediene. Jeg tror hun klarte hverdagen bedre veldig mye takket være KG akkurat da.

Hvordan jeg egentlig har det nå, vet jeg ikke. Vi har som sagt pause, etter hans ønske, frem til neste torsdag. Jeg tenker, men får ikke ordene helt ned.. pussig, til meg å være. Men de kommer vel etterhvert!

Så til da... håper vi alle får en flott helg. Og dere.. jeg er glad i dere!

Klem

[Gjest Jamo]

Hvordan jeg egentlig har det nå, vet jeg ikke. Vi har som sagt pause, etter hans ønske, frem til neste torsdag. Jeg tenker, men får ikke ordene helt ned.. pussig, til meg å være. Men de kommer vel etterhvert!

←

Hva er det nå som har skjedd!! Vil han ikke være sammens med deg lengere, elller er det bare en lite pause?

[Mediocre]

Hva er det nå som har skjedd!!   Vil han ikke være sammens med deg lengere, elller er det bare en lite pause?

←

Slenger meg på denne, hvordan går det Sofia ?

Nysgjerrig

[Gjest glamourgirl]

SOFIA!

[Gjest Alive]

*hengersegpå*

[Gjest Blondie65]

Hei jeg henger meg på tråden din Sofia. Kjenner meg selv igjen i mye av det du skriver. Vært singel i 5 år og har det fint med det.

Sluttet å røyke for 3 år siden og har ikke hatt bruk for sabotører. De som saboterer bør settes på plass en gang for alle.

Men å gi opp kjæresten din fordi han ikke støtter deg i røykekutten? Husk at det er hans egen redsel for at han også må slutte som er grunnen. Forklar ham at det forventer du ikke - bare at han støtter deg i ditt valg.

Jeg håper at dette ordner seg ...

[Gjest Alive]

Hei Blondie:)

Gratulerer som ikkerøker!

Hun kutter ikke ut kjæresten pga røyken. Det er jo helt absurd. Hvis noen gjør det, er det nok alltid noe mer som mangler.

Håper dere har kommet et stykke videre Sofia. Jeg tenker på deg

[Sofia]

Hei jenter.

Vi har ikke kuttet forholdet vårt... enda. Om det blir gjort så har det ingenting med mitt røykekutt å gjøre! Den lille kneika har vi forlengst passert, nå er det andre ting som gjør at vi begge er i tenkeboksen.

Vanskelighetene oss imellom er usikkerheten på om vi vil det samme med forholdet, og hvor det skal ende. Det er vel egentlig jeg som er mest usikker for å være helt ærlig. Hjelpe meg vel så singel jeg er blitt! Var ikke klar over at det var blitt såå ille liksom. Men jeg klarer ikke helt å endre meg i det tempoet han ønsker. Jeg føler at det blir mas, og har da en tendens til å trekke meg unna. Han ønsker at jeg skal delta i hans liv når han har ungene sine, at jeg kan bruke tid på å bli kjent med dem. Jeg er ikke der enda, og har heller ikke svar på "når" det vil bli, noe jeg føler han vil ha fra meg. Når passer det liksom! Han uttrykker skuffelse over at jeg ikke ønsker nær kontakt med hans barn. Så der trykker skoen kan man vel si.

Men som jeg har prøvd å si, når mine to drar til pappaen sin, etter å ha vært 10 dager sammen med meg, da innrømmer jeg at jeg ser frem til alene-tid. Hverdagene med 2 barn er hektisk, med kjøring og henting til alle mulige aktiviteter, lekser med 2, mat, hus, hjem, you name it! Mye! Og da kjenner jeg ikke at jeg har lyst å dra rett til han og hans 2 barn, når mine er dratt! Vi har ikke de samme helgene, dvs, han har ungene bare hver 3. helg, så vi får endel krasj! Han har bare lyst å være sammen med meg.. og det er jo hyggelig, men jeg orker ikke.. rett og slett.

Jeg er usikker på hva jeg vil fremover i tid. Eller.. jeg vil vente med å bli så seriøs, vente med et alvorlig forhold, jeg vil bruke laaang tid på dette. Små skritt. Jeg trenger det! Men han "spiser" meg opp!.. Jeg innrømmer at jeg kanskje ikke har prøvd så veldig hardt heller. Som singel så slipper man disse hverdagslige små diskusjonene og uenighetene med sin "kjære", så når de liksom kommer tilbake, så har jeg kjent på at YYAAAKKK!!!... gidder jeg dette.. igjen? Det var jo en av grunnene til at jeg ble singel for 7 år siden jo...

Nå har vi ikke hatt kontakt siden forrige søndag, etter hans ønske. Jeg synes det er dumt å ikke ha kontakt på noen måte, jeg blir jo ikke klokere av å gruble sånn alene. Jeg trenger jo å prate med han for å kjenne på hva jeg, hva vi vil, sammen. Men jeg tror kanskje jeg heller mot at dette ikke blir rett for meg. Men samtidig så mister jeg da en god mann. En stabil mann. Jeg vet han er flink og fornuftig og litt sånn bla bla... mamma likte han med en gang...

Men blir han for "satt" for meg... ?? Kanskje...

Livet er jaggu ikke så enkelt.....

[Gjest Blondie65]

Jeg forstår deg veldig godt Sofia. Jeg ville tenkt akkurat likedan selv.

Bevares det er kjekt med barn (jeg har ingen selv) og mannen har den bagasjen og alt det der. Men du har dine egne og ditt og trenger roen når det er ungefri. Forstår han ikke det?

Jeg vet ikke hvor lang tid det ville tatt før jeg hadde vært klar for samboerskap - antagelig LENGE. Jeg har jobbet lenge for å bygge opp det hjemmet jeg har, for å klare meg økonomisk, etc. Det å bare legge alt det til side for å gli inn i et samboerforhold?

Jeg er noen og 40 selv og har levd alene en stund. Jeg ville ikke hatt noe i mot en kjæreste - men det er slutt på den tiden der jeg definerer meg selv som mindre verdt fordi jeg er singel eller har panikk for at jeg ikke kan leve som det jeg trodde var alle andre fordi de har to inntekter i sin økonomi. Faktum er at jeg har det utmerket.

Samtidig er det slik at når man treffer noen og kjemien er der så er det jo naturlig å tenke fellesskap og samboerskap etter en stund. Men hvor lang tid er en stund? Jeg bare vet at for meg vil det ta månedsvis kanskje til og med et år? Hvis ikke det er greit for mannen så vet jeg ikke helt om han ville vært rett for meg.

Hvorfor kan man ikke bare ha det fint en stund uten å bli så seriøs med en gang? Og med det mener jeg ikke at man er nødt å ha et åpent forhold der det er rom for sprell utenom. Men det å "bare" være kjærester en stund som treffer hverandre og gjør ting sammen uten at man skal kikke på bolig som er stor nok for begge + 4 unger etter at man har vært sammen i noen måneder?

Sånn tenker jeg i alle fall

[Sofia]

Hei Blondie65 og takk for svar. Det du skriver her er akkurat slik jeg føler det. Du fikk sagt hvordan jeg har det med litt andre ord. Jeg har en tendens til å bruke altfor mange ord av og til... Hvorfor gjøre det enkelt...

Du snakker om samboerskap etter mnd, kanskje ett år.. jeg tenker antall år jeg... så der trenger jeg lengere tid.. det har nok med å gjøre at jeg har barn, og han har barn, og som jeg har skrevet om lengere opp i tråden min, så har mine barn "nok" på den andre siden, med sin far.

Jeg har det ikke travelt.. selv om jeg er 40...

[Gjest Jamo]

Hei jenter!

Nå synes jeg vi skal snu på flisen litt, for dette mener jeg er flisespikkeri.

Jeg er selv en voksen dame og har barn.

Jeg spør meg selv Sofia, har denne mannen det travelt med og bli samboer eller er det bare det at han vil være sammens med deg når han har barna sine? og en annen ting, er han sammens med deg når du har dine barn? Når man er lykkelig forelsket så må man ha et gjensidighet om slike ting.

Men nå skal ikke jeg blande meg så mye inn i dine følelser for denne mannen, men hvis han er av den gode typen så syns jeg bare du skal la han gå...la han gå...det er sikkert noen ute i den store verden som venter på han.

Lykke på reisen.

[Sofia]

Ke? Jeg skjønte helt ærlig ikke hva du mente med denne meldingen jeg Jamo! Hva mener du er flisespikkeri?.. og hva mener du med la han gå, la han gå.. fordi eller pga han er den gode typen?

Rister lett på hodet!

[Gjest glamourgirl]

Skjønte heller ikke hva Jamo mente her og hva den intense flaggviftingen skal bety...

Det jeg vet er at det er bare du som kan finne ut av dette, og han.

Jeg er selv veldig bakpå når det gjelder å involvere meg med noen som har barn, dvs bakpå når det gjelder å bli kjent med barnet.

Jeg er kul og unger liker meg , jeg digger unger, men en ting barn ikke trenger når de allerede har to hjem, er å treffe og forholde seg til pappas kjærester.

Barn forholder jeg meg til når jeg er trygg på hva faren vil med meg, og hva jeg vil med ham.

Nå er du i en noe ulik situasjon, du har barn selv. Allikevel forstår jeg mye bedre ditt tempo enn hans. Først vi, så de, selv om, og det forstår jeg og syns jeg er helt superfantastisk at barna er viktige i livet hans, det skal de være.

Men de trenger ikke være viktige i livet ditt før dere vet hva dere vil med hverandre, og de trenger ikke bli glad i deg (for det regner jeg med de blir, du er jo heltinna mi!) før du vet om det er verdt det....

(kjenner jeg ble litt ivrig her, håper jeg klarte å forklare meg...)

Klemmer på du

[Gjest Jamo]

Det virker bare sånn at du vil være alene og det vil ikke denne mannen, da mener jeg du ikke skal oppholde han så mye lengere. Trur ikke dem vokser på treer de herremannene som er flink og i tillegg er fornuftige.