Hunnkatten vår er så sint på hannkatten!

[Gjest Gjest]

Katten vår fikk et kull med kattunger for 1 1/2 år siden. Vi slet med å få gitt bort ungene og endte opp med å beholde en av hannene, han var jo så søt og det var valget mellom å beholde ham og å avlive, noe vi absolutt ikke hadde hjerte til.

Nå er det nesten sånn at jeg angrer, for jeg ser at hunnkatten sliter. Hun rett og slett hater ham og er nesten ikke hjemme mer. Bare inne for å spise en gang eller to om dagen også stikker hun ut igjen. Hannkatten er veldig hjemmekjær så han er jo stort sett alltid her når hun kommer inn, noen ganger slipper jeg ham ut eller inn på et annet rom så hun også skal få kose seg litt inne. Hver gang hun går forbi ham freser hun og blir skikkelig sint. Han er rolig og bryr seg ikke, sitter bare der og kikker på henne. Litt usikker kanskje, man han blir ihvertfall aldri sint, selv om han kan få fanden i seg og løpe etter henne for å terge/leke en sjelden gang. Da klikker jo hun fullstendig! Noen ganger ser jeg at han har lyst til å ta kontakt og være venner, han er en type som er veldig avbalansert og aldri blir sint, men hver gang han nærmer seg er det hakket før det ender i slosskamp. Hun har riktignok alltid vært av den lunefulle typen, men aldri så ille som dette. Trodde det skulle bli bedre etter at vi kastrerte ham for litt over et halvt år siden, men det hjalp ikke det spor. Hun er sterilisert, forresten.

Synes det bare blir verre og verre, og det er ikke noe koselig å ha puser når de holder på sånn som dette.

Er det noe vi kan gjøre? Andre som har lignende erfaringer? Håper sånn at noen kan si at det går over!

[Gjest Eir]

Alle kattemødre har en fase hvor de hater avkommet sitt. Dette kommer fra da katten levde villt, og ammeavvenningen ble etterfulgt av at kattemor jaget vekk avkommet, for å få bedre spredning på genene sine, i tillegg til å unngå innavl. Det hender at katten lar noen av døtrene sine bli, for å danne en flokk, men sønnene blir alltid jaget vekk, pga dette med innavl.

Hos katter som lever hos mennesker er ikke dette like sterkt, så de kan lære seg å leve sammen med avkommet sitt, dersom man gir det litt tid. Men fram til dette skjer er det ofte regelrett krig mellom dem. Moren begynner å støre kattungene fra seg ett sted mellom 2 og 6 måneders alder, og det tar ofte rundt ett års tid før ting begynner å roe seg. Hannkatten er jo heller ikke fullt utvokst før han er to år gammel, så dersom hun er sær av seg vil hun nok anse han som den irriterende ungen sin frem til det.

Så det vil nok gå over etterhvert, og inntil da får du bare la dem holde på, og ikke tvinge dem sammen fysisk. Sannsynligvis vil hunnkatten også velge å være mere hjemme til vinteren, og få muligheten til å venne seg til at han er der.