Gjest Gjest_bare meg_* Skrevet 30. september 2006 #1 Skrevet 30. september 2006 Jeg må bare få det ut et sted, og kanskje høre om andre kan være i samme situasjon. Jeg har i lang tid hatt varme følelser for en jeg vet at jeg aldri kan få. Veldig varme følelser, og aldri, aldri kan det bli oss to. Så traff jeg min kjære. Jeg er forelsket, det er gjensidig, vi har flyttet sammen, og skal gifte oss i løpet av neste år. Jeg er veldig glad ham, forelsket og lykkelig.Jeg vet at jeg innerst inne har enda sterkere følelser for han jeg aldri kan få, men det må jeg bare forsøke å akseptere, minimalisere, og ikke legge for mye vekt på. Jeg mener å ha sterke noe følelser for samboeren min til at jeg kan forplikte meg overfor ham. Er det andre som har gått inn i forhold/ekteskap under slike forutsetninger? Har det gått bra? Er jeg umoralsk? Hva annet kan jeg gjøre?
Gjest Bellatrix Skrevet 30. september 2006 #2 Skrevet 30. september 2006 Ettersom du spør så høres du ut som at du er usikker på om du vil gifte deg med samboeren din. Å gå inn i et ekteskap uten hovedfokus på den du skal gifte deg med tror jeg er dumt, både for deg og samboeren din.
Gjest Leya Skrevet 30. september 2006 #3 Skrevet 30. september 2006 Det du ikke gir næring vil dø. *klem til deg*
Gjest Ylva Virvla Skrevet 30. september 2006 #4 Skrevet 30. september 2006 Synes heller ikke du burde gifte deg slik situasjonen er. Sikker på at du aldri, aldri kan få ham? Hva om ting endrer seg etter at du har giftet deg?
Gjest Gjesta Skrevet 30. september 2006 #5 Skrevet 30. september 2006 Det var en tråd her om temaet "den du aldri fikk" for en stund siden. Det er mange som har en "den de aldri fikk" i livet sitt, og ofte blir denne personen glorifisert og brukt som en slags sutteklut når forholdet er dårlig og livet går imot. Du aner ikke hva som ville skjedd om du hadde fått den andre. Kanskje hadde du gått lei han etter 14 dager, kanskje hadde han mistet glorien sin, kanskje er det nettopp det at du ikke kan få ham og at han er en "ønskedrøm" som er det beste ved ham? Hvis du elsker kjæresten din og du kan se for deg en framtid med ham, så råder jeg deg til å slutte å tenke så mye over disse følelsene og heller bare akseptere at du har en fortid og at denne andre kanskje mer er en romantisk myte, mens mannen du snart gifter deg med er reell og en du kan planlegge et virkelig liv med!
Gjest Gjest Skrevet 1. oktober 2006 #6 Skrevet 1. oktober 2006 Det du ikke gir næring vil dø. *klem til deg* ← Signerer
Kara W Skrevet 1. oktober 2006 #7 Skrevet 1. oktober 2006 Har dere bodd sammen lenge? har dere kommet langt i forberedelsene? Hvis svaret på disse spørsmålene er nei, ville jeg helt klart ha foreslått å utsette bryllupet en stund. ikke bryte forlovelsen, men bare si at du ikke føler deg helt klar enda. Gi det et år til, og se hvordan det føles da. Hvis dere har bodd sammen i flere år, og følelsene dine har holdt seg stabilt mot din forlovede, uten at han andre har kommet noe særlig i veien, så tror jeg det kan gå bra i fremtiden også.
Wonders Skrevet 1. oktober 2006 #8 Skrevet 1. oktober 2006 Ikke gift deg! Du gjør ingen noen tjenester ved å gjennomføre en slik sermoni. Det er mange grunner til å gifte seg; å ha følelser for en annen er IKKE en av dem.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå