Eier vi ikke normal folkeskikk i dag?

[Gjest rosaly]

At noen ikke gjør det kan jo også skyldes at man ikke kan.

←

Jeg tar sjelden bussen, men de få gangene jeg må det, så håper jeg at jeg alltid får sitte, det er vondt å holde seg fast i svingene mens man står, og at jeg slipper bære barnevogn- pga leddgikt i hendene.

Har ikke lyst å gå med skilt :"jeg har leddgikt" i pannen heller akkuratt.

[nallemaja]

Jeg pleier ikke å gi fra meg setet, fordi jeg har smerter i kroppen,særlig hoftene, og fordi jeg lett blir svimmel og dermed kvalm. Men jeg bruker å være høflig og hjelpe gamle folk jeg møter på min veg.

Men i dag satt jeg og ventet på tur i apoteket, og var skikkelig dårlig form,og kaldsvettet og var like før jeg besvimte. Da kom et gammel dame som slett ikke var av det usprekeste slaget og sukket og stønnet over ventetiden, og høyt klaget sin nød over at det var ingen stoler der inne, "eller, nei, det er jo stoler, men ingen ledige"... så kom hun fram foran oss to som satt der, og vi hadde ventet i 40 minutter. og fortsatte å hinte til oss ved å snakke høyt til sin venninne. Til slutt reiste den eldre mannen som satt ved siden av meg seg opp og tilbød henne plassen sin. Da sa hun at han så ut til å trenge plassen selv, og så hardt på meg. MEn han insisterte og til slutt satte hun seg ned, med kommentar om at hun hadde så fryktlig vondt i ryggen altså, og nok et hardt blikk på meg. Jeg bare smilte og snudde meg vekk. Det var tydelig at hun mente at jeg skulle gi fra meg plassen min, fordi jeg er så ung osv... jeg ble faktisk sint inni meg, for måten hun ordla seg og måten hun hele tida så ¨på meg, og ikke ville ha stolen til han som reiste seg gjorde at hun fikk alles oppmerksomhet trukket mot meg og min slemhet. Fysj! grusomme ungdommen som ikke vil gi stolen sin til en gammel dame med vond rygg....

Jeg følte at alle syns jeg var fæl,men kan ikke akkurat klappe i hendene og holde en tale om hva som feiler meg, og grunnen til at jeg ikke kunne reise meg var at jeg holdt på å besvime mens jeg ventet på medisinen min....

Æsj.

[Gjest Ferskvannsblekksprut]

Jepp, hvis personen ser ut til å trenge det.

Har ikke hatt noen problemer med det egentlig, bortsett fra at jeg høylytt "baksnakket" noen som nektet å reise seg for venninna mi som just var blitt operert i kneet og gikk på krykker. Nek!!

En liten avsporing, noen må svare her om dette er normalt:

Bussen var tom bortsett fra meg. På kommer det ei dame. Hun går inn og setter seg. Hvor? Rett ved siden av meg! I en helt tom buss. Jeg ble litt satt ut, men satt og hørte videre på musikken min. Trykker på STOPP som er plassert rett foran henne, siden hun fulgte meg med blikket hele veien kunne hun ikke unngå og se at HER SKULLE JEG AV for faen da. Siden jeg satt innerst, er det jo greit at folk letter på ræva så jeg kommer ut. Men hun nektet hun. Unnskyld, sier jeg, og hun smiler til meg. Jeg måtte da gi henne en privat lapdance ved å smyge meg forbi henne der hun satt og blokkerte.

Kan noen fortelle meg hva i heiteste dette her var for da??

[Gjest Gjest]

Jeg følte at alle syns jeg var fæl,men kan ikke akkurat klappe i hendene og holde en tale om hva som feiler meg, og grunnen til at jeg ikke kunne reise meg var at jeg holdt på å besvime mens jeg ventet på medisinen min....

Æsj.

←

Da hadde jeg jammen sagt fra, eller spurt på en syrlig måte om det var greit om du i det minste kunne få sitte på fanget hennes siden du var nær ved å besvime

[Miami]

Ja, jeg reiser meg på bussen når jeg ser noen som trenger sitteplass. Tar ofte buss fra studiestedet mitt, og må si jeg er forbauset over mange ungdommer som ikke viser noen tegn til å reise seg når eldre eller gravide kommer på bussen.

Men det er vanskelig å generalisere, ikke sikkert det var bedre før. Kanskje bare jeg som ser ting litt annerledes ettersom jeg er eldre enn mange av mine medstudenter

[Gjest Madam Felle]

Jeg reiste meg ofte før, men er faktisk lei av å få sure kommentarer fordi jeg bare vil være høflig. Derfor sitter jeg godt på setet mitt nå, og vil noen ha det får de be om å få det.

Og jeg har full forståelse for at ungdom ikke reiser seg heller, for det kan faktisk være de har opplevd det samme som meg.

Det er ikke lett å være høflig, når eldre mener vi er uhøflige når vi tilbyr plassene til dem. Og jeg har ikke sett så mange høygravide på bussen, så derfor har jeg heller ikek spurt dem om de vil ha plassen min. Men ville nok gjort det, om jeg så en som slet skikkelig.

[Gjest Gjest]

Jeg reiser kun med kollektivtransport i oslo, og ser mye rart egentlig. Men det er mange som er snille og tilbyr setet sitt til de som trenger det! Og så er det de som breier seg over to seter selv om bussen er full.

Men jeg irriterer meg over de som ikke vil sette seg innerst på et ledig "2 manns sete" hvis det er ganske fullt. Det hadde vært så mye enklere for de som kom på etterpå å bare sette seg ned ved siden av -ytterst -istedenfor å tvinge seg forbi den som sitter ytterst for å komme til setet ved vinduet. Og så er det så mange som går på fremme, og blir stående der. Og selv om det kommer flere på, så vil ikke denne personen gå lenger bak, neida, akkurat her skal vi stå! Tilslutt så er jo bussjåføren nødt til å si i mikofonen at "om folk kan være så vennlig å bevege seg lenger bakover, fordi det er faktisk ledige seter helt bakerst!"

Og så har du de som stiller seg rett fremfor utgangen når bussen stopper og folk skal av. Er det meninga at man skal gå gjennom denne personen??

Uff, det er lett å bli irritert over sånne trivielle ting

Og en gang ble jeg faktisk slått av en eldre dame som ikke ville ha meg sittende ved siden av seg. Og ja, bussen var full. Vel, jeg ble sitttende så lenge jeg kunne, men til slutt ga jeg opp - damen var jo klin gæærn- og satte meg et annet sted.

men stort sett får jeg ha setet mitt i fred...

[~white lady~]

Ja, det var meg, det forrige innlegget. (Lett å glemme å logge seg på!)

[Gjest Gjest]

Jeg reiser meg alltid på buss/trikk om det er noen som ser ut til å trenge plassen mer enn meg. Men en gang opplevde jeg noe jeg synes var litt leit... En gammel dame i 70-80-årene kom på trikken, og jeg reiste meg for å gi henne plassen min fordi det var fullt. Da svarte hun surt: "Jasså, så du syns jeg ser så gammel ut? Der kan man se..." Hvorpå hun himlet med øynene og var veldig ukoselig. Ved neste stopp reiste jeg meg for en turist oppi årene, og hun takket meg på italiensk med store ord.

[Gjest gjesta]

En liten avsporing, noen må svare her om dette er normalt:

Bussen var tom bortsett fra meg. På kommer det ei dame. Hun går inn og setter seg. Hvor? Rett ved siden av meg! I en helt tom buss. Jeg ble litt satt ut, men satt og hørte videre på musikken min. Trykker på STOPP som er plassert rett foran henne, siden hun fulgte meg med blikket hele veien kunne hun ikke unngå og se at HER SKULLE JEG AV for faen da. Siden jeg satt innerst, er det jo greit at folk letter på ræva så jeg kommer ut. Men hun nektet hun. Unnskyld, sier jeg, og hun smiler til meg. Jeg måtte da gi henne en privat lapdance ved å smyge meg forbi henne der hun satt og blokkerte.

Kan noen fortelle meg hva i heiteste dette her var for da??

←

Hun syntes du var dritsexy, og gjorde sitt beste for å oppnå kroppskontakt.

[Gjest Ferskvannsblekksprut]

Ville hun hatt meg måtte hun gjort litt mer for saken altså

[punkyB]

Jeg pleier ikke å gi fra meg setet, fordi jeg har smerter i kroppen,særlig hoftene, og fordi jeg lett blir svimmel og dermed kvalm. Men jeg bruker å være høflig og hjelpe gamle folk jeg møter på min veg.

Men i dag satt jeg og ventet på tur i apoteket, og var skikkelig dårlig form,og kaldsvettet og var like før jeg besvimte. Da kom et gammel dame som slett ikke var av det usprekeste slaget og sukket og stønnet over ventetiden, og høyt klaget sin nød over at det var ingen stoler der inne, "eller, nei, det er jo stoler, men ingen ledige"... så kom hun fram foran oss to som satt der, og vi hadde ventet i 40 minutter. og fortsatte å hinte til oss ved å snakke høyt til sin venninne. Til slutt reiste den eldre mannen som satt ved siden av meg seg opp og tilbød henne plassen sin. Da sa hun at han så ut til å trenge plassen selv, og så hardt på meg. MEn han insisterte og til slutt satte hun seg ned, med kommentar om at hun hadde så fryktlig vondt i ryggen altså, og nok et hardt blikk på meg. Jeg bare smilte og snudde meg vekk. Det var tydelig at hun mente at jeg skulle gi fra meg plassen min, fordi jeg er så ung osv... jeg ble faktisk sint inni meg, for måten hun ordla seg og måten hun hele tida så ¨på meg, og ikke ville ha stolen til han som reiste seg gjorde at hun fikk alles oppmerksomhet trukket mot meg og min slemhet. Fysj! grusomme ungdommen som ikke vil gi stolen sin til en gammel dame med vond rygg....

Jeg følte at alle syns jeg var fæl,men kan ikke akkurat klappe i hendene og holde en tale om hva som feiler meg, og grunnen til at jeg ikke kunne reise meg var at jeg holdt på å besvime mens jeg ventet på medisinen min....

Æsj.

←

Hvis ikke det var veldig tydelig at du var uvel så kunne jo ikke denne damen vite at du var syk. Så det hadde jo ikke gjort noe om du fortalte grunnen til at du ble sittende.

Når det skal sies så kunne den gamle damen ha uttalt seg litt mer høflig også.

[Gjest gjesta]

Ville hun hatt meg måtte hun gjort litt mer for saken altså

←

Hun var sikkert sjenert, og satt der og håpet at du ville ta hintet og be henne ut på date.

[Gjest Gjest]

Når det skal sies så kunne den gamle damen ha uttalt seg litt mer høflig også.

←

Eh, ja det skulle jeg da mene

[Gjest gjest1]

Denne problemsstillingen syns jeg er fryktelig vanskelig. Jeg kjenner meg igjen i både det ene og det andre som skrives.

Som en som ikke ser syk ut har jeg opplevd mange mindre pene blikk når jeg har reist kollektiv og ikke har reist meg. Alt fra sinte blikk, sure blikk, såra blikk, rasende blikk, "hvis blikk kan drepe", "du er uhøflig", osv.

Jeg har også en usynlig sykdom og må som oftest sitte om jeg skal klare å reise kollektivt. Men de gangene jeg har vært såpass bra at jeg faktisk har reist meg fordi det så ut som om noen trengte setet mer enn meg, så har de ofte ikke tatt imot tilbudet men sett en annen vei! Ofte med samme reaksjon som de gangene jeg ikke kan reise meg.

Så jeg har konkludert med at det er bedre å late som ingenting...

[Gjest Gjest]

Jeg gjør det samme som Clementine, av samme grunn. Kan reise meg om en person ser veldig skral ut, men ikke kun fordi personen er gravid eller eldre.

[Caramba]

Jeg reiser med T-bane hver dag til og fra jobb. Jeg gravid med en ganske stor mage etterhvert. Jeg lurte litt på om folk kom til å reise seg for meg når jeg ble større, men har enda ikke opplevd det til dags dato. Det eneste jeg har opplevd er at en dame som skulle av pekte på meg og sa at jeg kunne få setet hennes....

Jeg merker at det er vondere å stå å dingle i rushtraffikken nå en når jeg ikke var gravid. Jeg har litt vondt i hoftene for tiden. Alikevel har jeg innsett nå at jeg sansynligvis må belage meg på å stå på T-banen helt til jeg går ut i permisjon. Jaja, jeg er fotsatt sprek så jeg skal ikke klage.

Mannen min har alltid vært fantastisk oppmerksom på buss og T-bane, han spretter opp for eldre damer med et smil og hjelper dem av med gåstoler og bæreposer, og de blir selvsagt rå-sjarmert. Jeg prøver å være like oppmerksom som han, men kan glemme meg litt innimellom.

[Gjest Madam Felle]

Hvis ikke det var veldig tydelig at du var uvel så kunne jo ikke denne damen vite at du var syk. Så det hadde jo ikke gjort noe om du fortalte grunnen til at du ble sittende.

Når det skal sies så kunne den gamle damen ha uttalt seg litt mer høflig også.

←

Hvorfor skal man måtte fortelle fremmede mennesker, hvorfor man blir sittende? Har vi plutselig informasjonsplikt til fremmede, bare fordi vi ikke ser syke ut? Og da bare fordi man ikke gir fra seg en stol.

Skal alle tro vondt om en, bare fordi man selv ikke ønsker å gi ut ut opplysninger som ingen andre har noe med?

[Susan Sto Helit]

Jeg reiser med T-bane hver dag til og fra jobb. Jeg gravid med en ganske stor mage etterhvert. Jeg lurte litt på om folk kom til å reise seg for meg når jeg ble større, men har enda ikke opplevd det til dags dato. Det eneste jeg har opplevd er at en dame som skulle av pekte på meg og sa at jeg kunne få setet hennes....

Jeg merker at det er vondere å stå å dingle i rushtraffikken nå en når jeg ikke var gravid. Jeg har litt vondt i hoftene for tiden. Alikevel har jeg innsett nå at jeg sansynligvis må belage meg på å stå på T-banen helt til jeg går ut i permisjon. Jaja, jeg er fotsatt sprek så jeg skal ikke klage.

Mannen min har alltid vært fantastisk oppmerksom på buss og T-bane, han spretter opp for eldre damer med et smil og hjelper dem av med gåstoler og bæreposer, og de blir selvsagt rå-sjarmert. Jeg prøver å være like oppmerksom som han, men kan glemme meg litt innimellom.

←

Jeg er også gravid, og merker at det begynner å bli tungt å stå de gangene jeg skal langt. Men nå reiser jeg heldigvis ikke så langt hver dag, så det skal nok gå bra helt fram til jeg går ut i permisjon.

Men når bekkenløsningen begynte å melde seg, og man står i en vinglete vogn, er det faktisk få ting man ønsker mer enn å få sette seg ned.

Alikevel vil jeg si at det var et mye større behov for sitteplass i begynnelsen, da jeg var kjempekvalm, men da så jeg jo ikke syk ut, og ingen ville tilbudt meg noe sete.

[*Butterfly*]

Når jeg er i Polen (er der hvert år) gir jeg alltid fra meg setet til de eldre eller andre som trenger det mer enn meg. Der reiser faktisk alle seg (barn, ungdom, voksne) for de som trenger det, det er på en måte en selvfølge. Man finner sjeldent eldre mennesker blant de som står på bussen for å si det sånn.

Jeg kjører nesten aldri buss i Norge så vet ikke helt hvordan det er, men jeg har en anelse av at vi ikke er like flinke her til lands.

Endret 2. oktober 2006 av *Butterfly*