Bør alle barn integrerast i skulen?

[Gjest #Spidergirl#]

Viss eit barn har ein intlegens på 1,5 års stadiet bør det då begynna på skulen?

[Gjest Hedda Gabler]

Det har i alle fall rett til opplæring, og har vel sikkert også glede og nytte av å være sammen med andre?

[Gjest snikkelora]

Ja, jeg mener det. Om ikke alle barn er på samme nivå så kan de ha glede av å være sammen for det. Ikke minst lærer dem noen om respekt og likeverd

[Gjest Frk Åberg]

Ja, det syns jeg, i tillegg til at barnet har krav på det. Det at h*n er på 1,5 årsstadiet i 6-årsalder, betyr jo ikke at de verken kan utvikle seg videre av seg selv eller ha evne til å lære.

Det sies f.eks. at barn med Downs er generelt mer oppegående i dag enn for noen tiår siden, fordi di i dag får mer stimulering og muligheter. Det sier noe om at selv om arv setter sine begrensninger, så kan man modifisere gjennom miljø også.

En enda mer spennende debatt syns jeg er hvorvidt et utviklingshemmet barn bør gå i spesialklasse eller vanlig klasse.

[Gjest Gjest]

Vi hadde en psykisk utviklingshemmet gutt i vår klasse på ungdomsskolen. Naturlig nok var han ikke med i de vanlige fagtimene, men han var med i "praktiske" timene. Blant annet elsket han musikk og elsket musikktimene. Men resten av tiden var han sammen med en spesiallærer.

[Gjest Gjest]

På barneskolen gikk jeg i klasse med en som var psykisk utviklingshemmet. Hun ble overført til vanlig skole fra en spesialskole, nettopp fordi det å tilbringe så mye tid med folk som var enda mer hemmet enn henne selv gjorde at hun utviklet seg saktere. Hun hadde glede av å leke med barna i førsteklassen og slikt, og hadde spesiallærer hele tiden. Hun var ikke med i de vanlige timene, ettersom hun hadde lite utbytte av det, og stort sett bare var til forstyrrelse for oss andre (med roping og hoing og problemer med å sitte stille), men hun var med i gym, svømming (som hun faktisk var veldig flink til), musikk (hun var utrolig til å huske sangtekster), sløyd og slikt, og det var helt greit.

Jeg tror så absolutt hun hadde utbytte av å gå på vanlig skole. Det at hun hadde spesiallærer med seg hele tiden gjorde jo at hun lærte mye, samtidig som hun ikke var "i veien" for andre elever. Jeg synes det var en positiv ting. Vi andre elevene hadde også utbytte av det, i form av å se ting fra "andre siden", er nok ikke så mange av oss som har fordommer mot psykisk utviklingshemmete

[nea]

Det beste opplegget jeg har vært borte i, var etter min mening en skole som hadde en spesialavdelig der de elevene med utfordringer i skolen fikk tilpasset undervisning. Alle elevene på hele skolen hadde friminutt sammen og elevene på spesialavdelignen tilhørte en av klassene på hovedskolen i tillegg. Dermed fikk de den opplæringen de trengte, pluss de fikk være med resten av klassen i de fagene de mestret.

Skolen jobbet også mye med holdininger til "anderledesbarn". Holdingene var derfor ikke at elevene syntes synd på de elevene som gikk på spesialskolen, men heller at de var misunnelige på dem. Noen unntak var det jo, men det er det uansett henn du kommer henn.

Hadde en elev som var autist og en kløpper i matte. Han fikk annen undervisning i norsk og de andre teorifagene, sammen med en spesiallærer, men var med i klassen i de praktiske fagene samt matte. Han utviklet seg kjempe godt!

Jeg er ikke noe for den integrerte skolen, det er for mange barn som ikke får den tilpassede undervisningen de har krav på slik skolen er i dag. En vanlig lærer er ikke utdannet til å tilrettelegge undervisningen på en god nok måte for disse elevene. De er ikke spesialpedagoger. Inntil opplæringen av lærere blir bedre på dette feltet syntes jeg synd på de elevene som ikke får oppfølging som de trenger!

[Gjest Frk Åberg]

Jeg er enig med Nea i at jeg tror en mellomting mellom spesialskoler og full integrering i vanlige skoler er det beste. For mange barn med spesielle problemer, kan det være nyttig å gå sammen med vanlige barn, slik at de har noe å strekke seg etter (så lenge de ikke ligger milevis bak). Samtidig er det noe med selvfølelsen, som gjør at jeg tenker at det er viktig å også ha kontakt med andre barn som sliter.

Jeg gikk i klasse med flere barn med utviklingshemming i løpet av min skoletid, og jeg syns ikke nødvendigvis at deres opplegg var helt optimalt (dette er riktignok noen år siden, på 90-tallet). Vi hadde særlig en som lå langt etter oss andre, men det virket som om foreldrene nektet å se det. Pga. diverse fysiske funksjonshemminger i tillegg, var det nesten ingen fag hun kunne være sammen med oss i. Så vi så henne innimellom i lunsjen. Resten av tiden tror jeg hun tilbragte stort sett alene med en assistent.

Jeg tror det hadde vært bedre for henne å gå i en spesialklasse. Hun hadde jo uansett vennene sine i en spesialklasse på en annen skole. Jeg mistenker at hun var ensom i skoletiden. Og så lenge hun ikke kunne følge noen av oss faglig heller, ser jeg ikke noe poeng i at hun burde ha gått sammen med oss.

Syns ikke man skal se seg helt blind på dette med inkludering. Jeg liker ikke den gamle tanken om å stue bort utviklingshemmede på spesialskoler, men jeg tror at barna selv vil tjene på en mellomting. Hvis de f.eks. er gode i gym, musikk, sløyd eller matte, så syns jeg de kan få gå sammen med de andre barna, men hvis de ellers må uansett må ha et spesialopplegg, syns jeg de like gjerne kan tilhøre en spesialklasse i tillegg.

Når det gjelder de andre barna, så tror jeg også får utbytte av å omgås barn med utviklingshemming i det daglige. Min erfaring er at de blir mer tolerante, noe som igjen kommer de utviklingshemmede til gode ved at de blir mindre mobbet.

[Gjest #Spidergirl#]

Eg har alltid vore for full integrering . Heilt til eg såg denne filmen om jenta fra OZ.

Den handlar om ei jenta som dei prøvar å integrera med dei andre barna men det er heilt tydeleg at jenta mistrivast.

Ho har autistiske trekk og trekkjer seg ofte vil vekk frå dei andre barna. Dei prøver å integrera klassen i hennes spesialopplegg, men eg vil ikkje seie at det fungerer.

Ho trivdest best når ho fekk vera på svømming med andre psykisk utviklingshemma! Eg trur nok at ein mellomting er bra. Eleven kan delta sammen med dei andre så lenge personen har utbytte av det.

Eg med mitt handikap hadde det best på vaneleg skule sjølv om skulen skulle ha jobba meir med klassemiljøet. Viss eg hadde havna på spesialskule så er eg redd for at eg ville ha mistrivst meir. Men så har ikkje eg noko psyksisk utvh heller. Eg hadde lærevanskar og eit fysisk handikap.

Eg har også hørt om dømer der personar har havna på spesialskular uten behov for det, og har hatt det heil j.... Grunnen til dette trur eg, er at kommunen ofte manglar kunnskap.

Endret 29. september 2006 av #Spidergirl#

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke noe for den integrerte skolen, det er for mange barn som ikke får den tilpassede undervisningen de har krav på slik skolen er i dag. En vanlig lærer er ikke utdannet til å tilrettelegge undervisningen på en god nok måte for disse elevene. De er ikke spesialpedagoger. Inntil opplæringen av lærere blir bedre på dette feltet syntes jeg synd på de elevene som ikke får oppfølging som de trenger!

←

og pedagogene på universitetet er for opptatte med å ri sine kjepphester til å slippe til en slik opplæring

[Bønna]

Det har i alle fall rett til opplæring, og har vel sikkert også glede og nytte av å være sammen med andre?

←

Men har andre glede og nytte av å være sammen med den psykisk utviklingshemmede? Hva hvis det å måtte tilpasse seg den psykisk utviklingshemmede hemmer de øvrige barna?

[nea]

Men har andre glede og nytte av å være sammen med den psykisk utviklingshemmede? Hva hvis det å måtte tilpasse seg den psykisk utviklingshemmede hemmer de øvrige barna?

←

Til det første spm så ja! Å være sammen med barn som ikke er lik deg selv kan skape gode holdninger og forståelse for alt ikke alle er like. Desverre er skolen slik i dag at det ofte er slik at de øvrige må tilpasse seg. Som jeg sa over, Det er ikke bra.

[Gjest Frk Åberg]

Men har andre glede og nytte av å være sammen med den psykisk utviklingshemmede? Hva hvis det å måtte tilpasse seg den psykisk utviklingshemmede hemmer de øvrige barna?

←

Ja, jeg tror "normale" barn kan lære veldig mye av å være sammen med utviklingshemmede. Jeg tror bl.a. at disse barna blir mer tolerante enn andre barn.

Jeg har gått i klasse med slike barn, og jeg kan ikke akkurat si at det gikk ut over oss andre. De ble tatt ut og fikk spesialundervisning i de fleste/mange av timene, slik at læreren nettopp ikke trengte å ta spesielle hensyn til dem.

Hvis du tenker på at det kan gå utover de andre økonomisk, så var vel noe av tanken bak å legge ned spesialskolene at ressursene skulle spre seg på skolene framfor å være samlet på én spesialskole.

Så jeg tror ikke at det er barn med utviklingshemming som hemmer de andre barna. Da ser jeg en større utfordring med barn med f.eks. ADHD. Mange av disse er gjerne med de fleste timene, og vil kreve mye mer av lærerens ressurser. Samtidig har nettopp slike barn godt av å være sammen med mer normale barn, fordi det å samle nettopp disse på et sted kan være veldig ugunstig for dem, ut fra det jeg har lest.

[T.S]

Ikke _alle_ nei. Noen blir bare stigmatisert, mobbet og ledd av. Det burde de slippe å oppleve for ofte.

Jeg tror ikke på ord som alle og ingen...

[Gjest Gjesta]

Men har andre glede og nytte av å være sammen med den psykisk utviklingshemmede? Hva hvis det å måtte tilpasse seg den psykisk utviklingshemmede hemmer de øvrige barna?

←

Ja. jeg tror det er sunt for vanlige barn å lære seg at alle er forskjellige og at noen er enda mer forskjellig!

Jeg har hørt om problemer rundt dette den andre veien; PU-elever som har vært godt integrert helt ut videregående, som har blitt tatt vare på og fått være med. Men så, når skolelivet er slutt, ble de plutselig ensomme. De var da vant til å omgås "normale" mennesker og fant seg ikke tilrette blant andre med store vansker i bolig og på skjermet arbeidsplass. Det er også et tankekors...