Mennesker

[Gjest Plipp]

Jeg bor i en by. En by består som oftest av en andel mennesker som "sliter" litt. Du ser dem nok i ny og ne med slitte klær,skitten og en ølboks å hånda.

Jeg har ved flere anledninger kommet isnakk med noen av disse i den byen jeg bor i. Jeg synes det er spennende å prate med dem, jeg blir på en måte fascinert uten at jeg synes noe galt om dem. Jeg vet ikke hvorfor jeg er slik men..

4 dager på rad når jeg har vært ned i byen for å ta en buss (samme tidspunkt alle dagene) så har jeg gått forbi ei på ca min egen alder vil jeg tro. hun bare sitter på bakken og halvsover med øl ved siden av seg. Jeg har alltid hadd dårlig tid når jeg ser henne men i dag var jeg på nippet til å stoppe men jeg var kanskje redd for at hun skulle bli sint på meg om jeg spurte hvordan det går..

Jeg har så lyst til å bøye meg ned til henne, legge ei hånd på kneet og spør om hvordan det går. Bare slå av en prat liksom.

Hva tror dere? Eller skal man bare virkelig late som ingenting og gå forbi? Uff, synes dette er kjempeekkelt.. Føler de ikke har noen liksom. kanskje greit at noen viser at de bryr seg...eller?

Jeg tenker veldig mye på ordet medmenneskelighet og for meg så er ikke det noe man ser ofte i dagens samfunn av ulike årsaker vil jeg tro.

Synspunkter? skal jeg stoppe om jeg ser henne imorgen?

[Gjest Gjesta]

På en måte er det jo en fin og nestekjærlig tanke. På en annen måte stusser jeg litt over det, for det er jo sånn du kanskje ikke vil gjøre med det du definerer som "normale" mennesker, mulig det kan virke litt nedlatende og ovenfra og ned for henne? Men ikke vet jeg, gjør det du føler for du

[Gjest Plipp]

På en måte er det jo en fin og nestekjærlig tanke. På en annen måte stusser jeg litt over det, for det er jo sånn du kanskje ikke vil gjøre med det du definerer som "normale" mennesker, mulig det kan virke litt nedlatende og ovenfra og ned

←

Ja det er det jeg er redd for..at det kan virke slik.. det skal sikkert lite til for enkelte at den grensa der blir trådd over...

[Gjest ikke bare gjest.]

Smak på intuisjonen, kanskje du kan hjelpe henne.

[Gjest Gjest]

Jeg tror hun hadde blitt glad for at du møter henne som et medmenneske. Ta kontakt neste gang du

[Drua]

Hvis hun sitter der hver dag, synes jeg du skal begynne med å si hei til henne - så kan du slå av en prat etterhvert.

[Gjest gjesta]

Dette er noe jeg tror svært mange i hennes situasjon ville satt utrolig stor pris på! Jeg ser ikke sannsynligheten for at hun oppfatter det som nedlatende særlig stor, tvert i mot er det mange i hennes situasjon som sliter med å føle seg fullstendig usynliggjort. Liker hun ikke initiativet ditt, så er det nok ikke verre enn at dere begge kan oppleve et pinlig minutt.

De menneskene jeg har snakket med "på gata", har uten unntak vært hyggelige og takknemlige.

[Bønna]

Synspunkter? skal jeg stoppe om jeg ser henne imorgen?

←

Jeg synes du skal ta deg en tur bort og prate litt. Vedkommende er et menneske, og er fullt ut i stand til å skjelne mellom en kjiping og et varmt medmenneske. Jeg vil anta vedkommende faktisk er ekspert på området. Men ser du ut som ei vestkantfitte må du nok regne med at vedkommende er noe reservert til å begynne med.

Endret 29. september 2006 av Bønna

[Nelle]

VELDIG enig med SweetJane og Bønna.

Følg hjertet ditt, du!

[Gjest Ts]

Takk for svar!

Føler for å oppdatere dere med at jeg valgte å slå av en prat med henne. For hun satt der til samme tid på samme plass dagen etter også. Jeg bøyde meg ned til henne og sa "unnskyld" Hun gløtta opp på meg med sløve øyne og grynta et ja. Jeg sa; Jeg har sett deg her noen dager nå og tenkte bare å si hei og lurte bare på hvordan det går med deg/hvordan du har det..

Det virka som om hun ble litt oppgitt så sa hun; bare gå,okey?Bare gå.

"ok,greit, jeg skal gå" sa jeg og jeg gikk.

Jeg fikk litt vondt i meg. Aner ikke hva hun tenkte (og jeg så ikke ut som noen vestkantfitte) men hun følte iallefall ikke for å slå av en prat med meg. Og det er jo greit det. Om jeg ser henne en annen dag så kommer jeg allikevel til å smile til henne.

Synes det er så vondt å se mennesker på min egen alder sitte ute i all salgs vær og være ruset. Men man kan vel ikke redde hele verden heller..

[Gjest Gjesta]

slettet.

Endret 1. oktober 2006 av Kosemose

[Bønna]

Det virka som om hun ble litt oppgitt så sa hun; bare gå,okey?Bare gå.

"ok,greit, jeg skal gå" sa jeg og jeg gikk.

←

Det har nok en sammenheng med at det er temmelig nedverdigende å sitte der i utgangspunktet. Om hun ikke i tillegg også skal måtte forholde seg til en bisarr blanding av vestkantfitter og barmhjertige samaritanere, som hele tiden skal gi henne vekselvis moralprekener og gode råd. Og hvis hun har fått mer enn den daglige dosen av dette, sier det selv at hun ikke er spesielt lysten på mer sosial kontakt med verdens gode borgerskap den dagen.

Ellers kan det hende hun synes sosial omgang med de veltilpassede forsterker hennes inntrykk av egen feiling, slik at sosial omgang med de veltilpassede blir deprimerende i seg selv. Forklaringene er like mange som årsakene.

Endret 1. oktober 2006 av Bønna

[Gjest gjest1]

Har vært borti dette selv. En gang satt jeg og Kid-a og ventet på bussen, da en narkoman begynte å snakke med oss. Han var rusa, men hyggelig. Og han kunne fortelle at han engang gikk på kunstskole, men måtte slutte fordi han ble mer opptatt av rusen. Det var trist, for han var virkelig lei seg for hvordan det hadde gått. Kid-a hadde med seg blokk, og spurte om han kunne tegne henne. Og det gjorde han. Han hadde talent. Han takket for samtalen og dro avgårde etter en stund, og var glad for at vi hadde tatt tid til det, for det opplevde han ikke så ofte.

En kamerat av meg har ved flere anledninger kommet i snakk med rusmisbrukere, og isteden for å gi dem penger har han tatt dem med på kafe eller McDonalds etc. og betalt mat til dem. De trenger jo mat også. Det hjelper kanskje ikke på lang sikt, men de setter pris på det.

En bekjent og en gjeng gikk engang nedover en gate i Oslo da de fikk øye på en som lå nærmest i rennesteinen. Alle, med unntak av hun ene, gikk forbi og tenkte sitt. Men hun siste stoppet, gikk nærmere og spurte om det var noe hun kunne gjøre. Mannen svarte med hviskende stemme at han hadde ligget der i flere timer og bedt om hjelp, uten at noen hadde stoppet opp og lyttet. For han hadde så vondt i brystet - og var i tillegg slett ingen uteligger eller rusmisbruker, men en vanlig mann på vei hjem fra jobb. Og han hadde fått et hjerteinfarkt. Jenta ringte ambulansen og mannen fikk hjelp. Det er trist at så mange mennesker bare gikk forbi fordi de regnet med at det var en rusmisbruker i sterk rus som lå der...

Til TS. Gjør som du føler for. Intuisjon og magefølelse er bra. De aller, aller fleste setter pris på at noen bryr seg, for majoriteten går jo bare forbi og forsøker å late som de ikke ser noe. Nedverdigende eller ikke.

[nallemaja]

Selv om hun ba deg om å gå vekk, så kan det likevel ha gledet henne at du brydde deg! Kan hende hun føler seg som dritt, og føler seg som et laverestående vesen, og ser på deg som et bilde på det hun IKKE er, og derfor ikke vil prate med deg, men samtidig kanskje hun ble glad for at du gadd å legge merke til henne, og ta kontakt? Tror ikke det er SÅ mange som gidder å ta seg tid eller tør å snakke med folk i slike situasjoner, så det er sikkert ikke fordi hun er lei av alt maset fra vellykkede folk...

[Bønna]

Jeg vil også legge til at jeg synes at de som utøver privat veldedighet overfor den enkelte tigger, heller bør prioritere å støtte etableringen av et statlig velferdsnivå, som gjør det unødvendig å tigge penger av de veltilpassede for å opprettholde et verdig liv og et verdig forbruk. Da gjør den støtten man gir mer nytte for seg.

For eksempel statlig heroin på blå resept ville mest sannsynlig fjernet så og si alle etnisk norske tiggere man kan observere i Oslo.

[Sarabi]

Til trådstarter:

Jeg synes det var tøft gjort av deg å snakke til den jenta. Og jeg er sikker på at selv om hun ikke vil prate med deg, så satte hun pris på det.

Jeg jobber i gateavisa Virkelig Tromsø (søsteravis til =oslo), og de som selger avisa setter enormt pris på om noen stopper og slår av en prat. At noen bruker tid på dem liksom. De aller fleste blir takknemlige om man gir de en tier ekstra for avisa, kjøper dem en kopp kaffe eller gir de en sigarett.

Narkomane er helt vanlige mennesker som har vært litt uheldig og havna på skråplanet. De har ideer, tanker og ønsker som alle oss andre og ønsker gjerne å komme seg ut av rushelvete og få seg jobb og familie, men det er fryktelig vanskelig med så få klinikker og oppfølgingstjenester rundt i landet.

Jeg spora litt av her nå, men det jeg mener er at det skader ingen om man tar seg to sekund å viser litt omtanke (jeg hørtes plutselig litt kristen ut....)

[Gjest Gjesta]

Til trådstarter:

Jeg synes det var tøft gjort av deg å snakke til den jenta. Og jeg er sikker på at selv om hun ikke vil prate med deg, så satte hun pris på det.

Jeg jobber i gateavisa Virkelig Tromsø (søsteravis til =oslo), og de som selger avisa setter enormt pris på om noen stopper og slår av en prat. At noen bruker tid på dem liksom. De aller fleste blir takknemlige om man gir de en tier ekstra for avisa, kjøper dem en kopp kaffe eller gir de en sigarett.

Narkomane er helt vanlige mennesker som har vært litt uheldig og havna på skråplanet. De har ideer, tanker og ønsker som alle oss andre og ønsker gjerne å komme seg ut av rushelvete og få seg jobb og familie, men det er fryktelig vanskelig med så få klinikker og oppfølgingstjenester rundt i landet.

Jeg spora litt av her nå, men det jeg mener er at det skader ingen om man tar seg to sekund å viser litt omtanke (jeg hørtes plutselig litt kristen ut....)

←

Nemlig. De er heltv vanlige mennesker og ikke en homogen gruppe! Noen syns det er stas å snakke med fremmede, andre syns det ikke. Noen er hyggelige, andre ikke. Noen blir oppløftet av å få medfølelse og tilsnakk av helt fremmede mennesker, mens andre kan nok synes at det er nedverdigende og at det gjør de enda mer på utsiden av samfunnet og enda mindre.

[Nelle]

Jeg gidder ikke gi til veldedige formål. Det jeg har lyst til er å være et menneske som bryr seg UTEN at noen har BETALT meg for å bry meg. Jeg mener det er en vesentlig forskjell der... Å være et medmenneske som bryr seg fra hjertet, i forhold til å få betalt for å bry seg. Det er nok en ganske stor forskjell for de som ønsker at noen skal bry seg også...

Jeg kjenner jo flere som har hatt rusproblemer, og en av de (en eks. gatenarkoman) sa en gang i et TV-program (som ble tatt opp da han fremdeles gikk på gata) at han lengtet bare så inderlig etter at noen skulle vise litt omsorg, smile til han, være litt vennlige - se han som et menneske, og ikke en "håpløs rusmisbruker".

Det er så mange grunner til at folk får problemer i livene sine. Hva ville det for eksempel gjort med deg dersom du hadde vokst opp i en familie totalt uten omsorg fra foreldrene dine, at du som 4-åring ble overlatt fullstendig til seg selv - mens foreldrene dine lå fulle eller rusa rundt om kring i huset osv. Hva ville det gjort med deg? Mange lengter så inderlig etter spor av følelser og nestekjærlighet i andre mennesker at de til slutt avstumper seg helt fra disse følelsene i seg selv.

Det er en historie bak hvert eneste menneske som sitter rusa i byen. HVERT eneste menneske!

...og de er også mennesker. Med tanker, drømmer, håp, lengsler, kjærlighet, følelser osv. Akkurat som alle oss andre.

Samtlige av de jeg kjenner som har slitt med rus er utrolig følsomme mennesker, med utrolig mye kjærlighet i seg - og de aller fleste har både talenter og evner i bøtter og spann - på både det ene og andre området. De er utrolig flotte og snakke med, de KAN så mye, de VET så mye - og man blir så avslappet sammen med dem - man kan rett og slett bare være seg selv fullt og helt.

Det er min erfaring.

Endret 2. oktober 2006 av Nelle

[~white lady~]

Trist å lese om denne mannen som Hope skrev om, han som hadde fått hjerteinfarkt.

Der er ganske utrolig hvor lite man bryr seg om hverandre!

Et lite spark i baken til meg iallefall, skal prøve å tenke på dette når jeg går ute om dagene...man blir så fort likegyldig Husker at jeg pleide å gi småpenger til tiggere da jeg var nyinnflytta til Oslo, men så ble det så mange av de etterhvert.

Men det er uansett ihvertfall èn ting man kan gjøre- støtte frelsesarmeen. De gjør utrolig mye bra for de utstøtte i samfunnet, og pengene går til nyttige ting istedenfor dop...

[Bønna]

Samtlige av de jeg kjenner som har slitt med rus er utrolig følsomme mennesker, med utrolig mye kjærlighet i seg - og de aller fleste har både talenter og evner i bøtter og spann - på både det ene og andre området. De er utrolig flotte og snakke med, de KAN så mye, de VET så mye - og man blir så avslappet sammen med dem - man kan rett og slett bare være seg selv fullt og helt.

Det er min erfaring.

←

Spør du meg er det en skandale at de la ned Lompa. Denne kulturperlen burde fått statlig kulturstøtte, på lik linje med Munchmuseet, for å overleve. Symptomatisk nok er det middelklassen, representert ved både Høyre og SV, som avgjør hva slags kultur som er bevaringsverdig gjennom statlige bidrag.