sint, lei meg, fortvilet og angstfull nå

[mzluze]

på mandag som var fikk jeg diagnose svangerskaps diabetes. på tirsdag fortalte jordmor det til meg, enda som hun selv sa, at det var egentlig legen min som skulle fortelle meg det. tirsdag ettermiddag fikk jeg bråopplæring i hvordan å styre kostholdet mitt og ta egen-prøver hjemme 8-10 ganger pr dag. tirsdagen gikk hjemme til å teste ut hvilke matvarer jeg tåler og hvilke jeg ikke tåler. melk og frukt ble plutselig fy-mat...

onsdag fant jeg ut av at salat, grovt knekkebrød, vann og grønnsaker stabiliserer blodsukkeret mitt fint. idag ringte jeg inn resultater til sykehuset jeg hører til, og diabetes avdelingen der var kjempefornøyd så jeg slapp insulin og annen medisinering. rett etterpå ringer lgen min for å fortelle meg at jeg har svangerskaps diabetes !!! (slå den).

Så må jeg inn på ekstra kontroll, de tar blodprøver som er fine, de sjekker blodtrykk som er bra, får ultralyd som viser en drøyt 4 kilos unge. hjertelyden sjekkes og den er bra. jeg får dra hjem. utpå ettermiddagen ringer de meg og forteller at jeg i morgen på formiddagen må til ullevål for mer prøver, enda alle prøver viser at alt er bra.

det er omtrent da jeg begynner å lure på om de forteller meg hele sannheten...

nå ikveld ringte min lokale jordmor igjen fra "mitt" sykehus for å fortelle at de allerede i går hadde snakket om å legge meg inn på ullevål i morgen, men at de mente at å fortelle meg det var unødvendig !! (slå den!!)

Vi bor omtrent 2 timer unna ullevål, så hvis de visste at jeg kom til å bli lagt inn der i morgen uten å fortelle meg det så hadde det skapt unødige mye stress for oss alle med tanke på at jeg hadde kommet til å reist uten bag'en min, uten å ha varslet barnevakt om at hun antagelig kom til å bli døgnvakt for minsten i et uvisst antall døgn, uten at jeg hadde fått fikset pass til hunden, og i det hele tatt...

Jeg er nå sint og fortvilet og redd. jeg har følelsen av at alle bare tar avgjørelser over hodet mitt uten tanke på å informere meg om hva som skjer....

Og jeg er veldig glad for min lokale jordmor som tok seg bryet med å ringe meg for å advare meg om at jeg kanskje ikke kommer hjem igjen i morgen. Uten henne hadde det blitt enda mer krise enn det allerede er.

Og ingen, INGEN, har et fornuftig svar på hvorfor jeg plutselig ikke kan få føde der jeg sokner til (som er 15 minutter unna meg, men istedet må kjøre innpå 2 timer), eller hvorfor det bråhaster med å legge meg inn.

Så bottom line er...jeg må et sted jeg ikke aner noe om, langt unna familien, uten å få vite noen god grunn....nå er jeg redd, bekymret og fortvilet.

Hvor ble det av alle fagre ord om hvor viktig det er at den vordende mor skal føle seg trygg ?

Jeg vet i hvertfall en ting, når alt er over så skal jeg sende brev til begge sykehusene og legen min og fortelle hvordan jeg har opplevd å bli behandlet....

jeg måtte bare lufte litt...

[Missbumblebee]

Uff, dette hørtes virkelig ikke hyggelig ut!! Utrolig dårlig gjort å ikke informere deg om såppas viktige ting. Håper du slipper å bli lagt inn, og at ting ordner seg!

[mzluze]

nei, jeg ble ikke lagt inn....dvs...jeg tok de prøvene de ville jeg skulle ta, som forøvrig var akkurat de samme prøvene de tok dagen før på mitt lokale sykehus, og så dro jeg hjem. heh.

Men i dag toppet det seg virkelig, og nå er jeg mer enn litt irritert. Fikk brev fra rikshospitalet i dag om at fødeplassen jeg hadde søkt der ikke er mulig å gi meg pga stor pågang. Greit nok det....men jeg har ikke søkt plass der....hvem som har søkt for meg aner jeg ikke, ante ikke at det var søkt plass for meg der en gang jeg....

så nå sitter jeg her da, 2 uker til termin....og vet ikke hvor jeg har plass....fint...

Men har jordmor time på mandag, og da skal det lekses opp altså.

[Pepita]

Håper det ordner seg for deg!