Gjest Gjest Skrevet 28. september 2006 #1 Skrevet 28. september 2006 Jeg er 27 år og er i et fast og godt forhold. Kjenner nå at "vi er klare" - særlig tenker jeg på dette med at det er dumt å vente når vi vet det alltid skal være oss to: risiko for at noe skal skje med babyen øker jo med kvinnens alder, pluss at nå er jeg sterk og frisk til å tåle evt. belastninger best mulig. (Ja, jeg har vært borti endel fødsler som ikke gikk slik de skulle....) Samtidig så er det alle disse "flinke damene" som planlegger og får barn akkurat til bestilt årstid, slik at det passer med eksamener/karriere/økonomi, etc... Det jeg spør om, er vel egentlig hvordan dere synes det er riktig å prioritere hva angår sin førstefødte? Hva slags erfaringer har dere gjort dere? Er det naivt å tro "alt ordner seg"? Er det lurest å "ha alt klart først"?
Malama Skrevet 28. september 2006 #2 Skrevet 28. september 2006 Det vil aldri passe perfekt, dersom du skal planlegge så du har... bare fått den jobben, bare kjøpt den bilen, bar kjøpt det huset, bare tatt den etterutdannelsen, bare fått den forfremmelsen, bare... bare... bar vunnet i lotto først? Det er jo en fordel å ha en viss orden på økonomien slik at man ikke må velge mellom bleier og mat, og gjerne ha et stabilt og godt forhold til den kommende faren (å bli alenemor er jo ikke noe å trakte etter om man kan slippe, det er de fleste enige i (men noen planlegger jo å få barn alene da, da skal man vite hva man gjør!) Men ikke vent til krampa tar deg. Dersom dere er klare, og føler at tiden er inne, så er den sikkert det.
Gjest Gjesta Skrevet 28. september 2006 #3 Skrevet 28. september 2006 Dette er vel individuelt. Jeg personlig syns det er "riktig" når man har funnet en person man er trygg på at vil bli en god mor eller far, og når man føler at rammene er iorden. Hvordan disse rammene skal være er nok individuelt - noen syns det er viktig å være i fast jobb, eie sin egen enebolig, etc, mens andre har andre krav til sine rammer. Barn er uansett ikke noe bestillingsverk, og skal man vente til det passer 100% perfekt kan man risikere å bli skuffet.
Malama Skrevet 28. september 2006 #4 Skrevet 28. september 2006 Særlig det med å få dem på rett årstid.. babyer er ikke noe man betiller så kommer de på avtalt leveringsdato...
Gjest Gjest Skrevet 28. september 2006 #5 Skrevet 28. september 2006 Jeg er 26, har gjort ferdig utdannelsen, fått jobb, giftet meg med mannen i mitt liv. Vi har ikke hus (leier en liten leilighet) og eier ingen bil. Men de bekymrer meg ikke.. Det eneste jeg venter på nå er at jeg skal "tørre å kaste meg ut i det".. Jeg liker nemlig livet mitt nå veldig godt.. Det er deilig å være to voksne mennesker som begge er i jobb. Vi har muligheten til å ha et aktivt liv med mye reising og moro.. Og vi EEElsker det! Vi vil begge ha barn, men ser ingen grunn til å ikke nyte denne perioden litt til.. Så om et par år passer det nok litt bedre.. Tror jeg.. Jeg merker at jeg synes litt synd på dem som har gått nesten rett fra samboerskap til "foreldreskap".. Unner alle å ha det så godt som jeg har det nå.. Samtidig tror jeg også at det vil være fint å være en lite kjærnefamilie.. Men det haster liksom ikke.. 28 er MER enn tidlig nok.. kanskje 29-30 er ennå bedre.. Vi får se..
Gjest Gjesta Skrevet 28. september 2006 #6 Skrevet 28. september 2006 Jeg merker at jeg synes litt synd på dem som har gått nesten rett fra samboerskap til "foreldreskap".. Unner alle å ha det så godt som jeg har det nå.. ← Tror ikke du trenger synes synd på dem. Barn vokser og blir store, og disse "stakkarne" tar det nok igjen i "andre enden". For mange betyr heller ikke barn slutten på å pleie forhold og å gjøre "voksenting". Det må bare planlegges litt bedre
Gjest Gjest Skrevet 28. september 2006 #7 Skrevet 28. september 2006 Tror ikke du trenger synes synd på dem. Nei, jeg vet jo at de har valgt det selv.. Men jeg har det bare så fantastisk nå.. Og jeg får da tid i "andre enden" jeg også.. Tror faktisk jeg merker et par år nå i 20 årene bedre enn et par år ekstra uten barn hjemme i "andre enden"..
Gjest Gjesta Skrevet 28. september 2006 #8 Skrevet 28. september 2006 Nei, jeg vet jo at de har valgt det selv.. Men jeg har det bare så fantastisk nå.. Og jeg får da tid i "andre enden" jeg også.. Tror faktisk jeg merker et par år nå i 20 årene bedre enn et par år ekstra uten barn hjemme i "andre enden".. ← Jammen det er fint for deg! Da har du funnet ditt valg og hva som er best for deg. jeg bare stusser litt på dette med at du syns synd på de som har et annet liv.
Gjest Gjest Skrevet 28. september 2006 #9 Skrevet 28. september 2006 jeg bare stusser litt på dette med at du syns synd på de som har et annet liv. ← Jeg synes ikke synd på alle som har et annet liv.. Jeg kjenner faktisk ingen som har et liv som er som mitt i det hele tatt, jeg.. Det enestse er at jeg synes det virker synd å ikke få med seg et ungt voksenliv også uten barn.. fordi jeg tror at det er en verdifull ting å ha med seg enten man velger å få barn eller ei.. Det betyr ikke at jeg ikke tror at de som får barn tidlig ikke har det bra.. jeg bare føler at de går glipp av noe.. Men for all del... Hvor mange millioner ting har ikke jeg "gått glipp av" allerede i livet.. For ikke snakket om bevist vagt bort.. (sikker på at det er mange som synes synd på meg for noe jeg har gått glipp av også.. ) Jeg bare ville komme med mine egne tanker.. Er ikke det litt av poenget med denne tråden.. Lufte sine ulike ideer om kring temaet å få barn.. og tidspunkt osv.. (?) Jeg påstår altså på ingen måte at mine tanker er "bedre" enn andres.. Jeg bare presentere hva som har surret rundt i det rare lille hodet mitt.. Og som gjør at jeg fremdeles har tenkt å knaske piller en god stund til..
Gjest Gjesta Skrevet 28. september 2006 #10 Skrevet 28. september 2006 Jeg bare ville komme med mine egne tanker.. Er ikke det litt av poenget med denne tråden.. Lufte sine ulike ideer om kring temaet å få barn.. og tidspunkt osv.. (?) Jeg påstår altså på ingen måte at mine tanker er "bedre" enn andres.. Jeg bare presentere hva som har surret rundt i det rare lille hodet mitt.. Og som gjør at jeg fremdeles har tenkt å knaske piller en god stund til.. ← Absolutt, og enig!
Gjest Gjest Skrevet 2. oktober 2006 #11 Skrevet 2. oktober 2006 Jeg er nok ganske "streng" angående dette her: jeg synes man skal være i et trygt forhold først. Jeg synes man skal eie et hjem,at man har en trygg "base". Jeg synes man skal ha trygg stabil inntekt. Også synes jeg, i den grad man kan kontrollere det, at man skal ha et nettverk rundt seg, "i tilfelle". Litt på kanten kanskje,men jeg synes det er rart med disse unge parene som får barn som "en ting til de må ha". De er nesten ikke sammen med barna, stuer dem i barnehagerfra de er 1 år (!) (så små)....hvorfor får man barn hvis man aldri er sammen med de? Som statussymboler? Som arvinger? Som dukker man kan ta med til farmor til jul? Jeg synes man skal få barn hvis man ønsker å være der for de.
Gjest Gjest Skrevet 2. oktober 2006 #12 Skrevet 2. oktober 2006 Hei gjesten over her! Det er jo en drømmetilværelse du beskriver, og ikke en virkelighet! I hvertfall ikke min og mine venners virkelighet... Det er jo så vanskelig å få fast jobb nå, så hvis jeg skal vente med å få barn til jeg har fast jobb er jeg redd jeg kommer til å være 40 år først... Jeg er nå 30 år, og har en midlertidig stilling. Det er helt vanlig med vikariater / engasjementer o.l. med den utdannelsen jeg har, og det er vanskelig å få fast jobb. I tillegg må man bo i de største byene for å få seg jobb. Det er et stykke unna slektninger. Jeg har med andre ord ikke noe valg. Mange folk har ikke råd til å kjøpe seg noe eget, eller må kjøpe små leiligheter. Jeg føler allikevel at det er riktig å få barn. Man kan være like god mor allikevel.
Gjest mams Skrevet 5. oktober 2006 #13 Skrevet 5. oktober 2006 Jammen det er fint for deg! Da har du funnet ditt valg og hva som er best for deg. jeg bare stusser litt på dette med at du syns synd på de som har et annet liv. ← Enig med Kosemose. Er selv 41, mannen 44, og vi har to barn, den eldste 20, yngste 18. Det er slett ikke synd i oss. Vi stokoste oss da vi fikk barn, og var aldri i tvil om at tiden var den rette for oss. Mannen jobbet mens jeg tok utdannelse, vi leide en leilighet den tiden. Jeg tok masters da yngstemann var 12, og fikk heldigvis den jobben jeg helst ville ha. Vi ser frem til det gode livet i "den andre enden", det begynner faktisk her og nu for oss. Kan vel trygt si at barna er store nok og greier seg helt selv og at vi er unge nok til mye rart enda
Gjest Gjest Skrevet 5. oktober 2006 #14 Skrevet 5. oktober 2006 Fint for deg dette mams.. Men jeg syens ingen skal få barn med tanke på "lyset i enden av tunellen".. Er vel kjekt å vente til man faktisk har lyst på barna, synes du ikke ? Og for min del tror jeg det er lenge til..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå