2-åringen vår sliter oss ut

[Gjest Gjest]

Er så sliten for tida... Har akkurat fått ny baby i huset, men han er ikke årsaken til at både jeg og pappan er dødsslitne om dagen. Vi har nemlig en datter på 2 år og 2 mnd. som er et monster for tida. Fram til nå har det meste gått veldig greit med henne, og hun er en veldig oppvakt og kvikk jente. Kanskje litt for oppvakt, har vi funnet ut... Hun trasser veldig for tida. Det går ikke en dag uten at vi har opptil flere heftige krangler, og jeg føler at hver eneste ettermiddag blir "ødelagt" på grunn av henne. Jeg vet at det er helt vanlig med en slik periode i denne alderen, men jeg tør påstå at vår datter er ekstra krevende pga. hennes ekstremt sterke vilje. Eksempler på situasjoner som lett kan utvikle seg til et lite "helvete":

- tannpuss

- legging om kvelden (hun er dødstrøtt, men skal absolutt ikke sove)

- alle måltider (vil ikke spise, vil ikke sitte ved bordet, ...)

- påkledning (vil gjøre det selv, men nekter å ta imot hjelp når hun ikke får det til)

Men det som kanskje plager meg mest, er min egen dårlige samvittighet... Tar meg selv i å puste lettet ut når hun er levert i barnehagen om morgenen, og ofte gruer jeg meg rett og slett til hun kommer hjem om ettermiddagen. Det skal da ikke være sånn??? Vi er jo så utrolig glad i henne, og det gjør meg vondt å se hvor hun kjemper med seg selv i denne perioden. Innimellom er hun jo sitt gamle jeg, og da er hun jo verdens deiligste unge!

Vi er veldig bestemte på å ikke benytte fysisk avstraffelse her i huset, men i morgest rant det virkelig over for meg, og jeg dasket henne over hånda. Sitter her og har helt vondt inni meg bare jeg tenker på det...

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men måtte bare få ut litt frustrasjon... Vil gjerne høre fra flere som er i samme situasjon, og evt. hvilke "triks" dere bruker for å få hverdagen til å fungere.

Hilsen frustrert 2-barnsmor...

[Gjest niomi]

Først:

Så: Jeg har ikke barn. Men jeg er "tante" til barn med samme alderssprang. Og eldstemann oppførte seg som satan i egen person etter at lillesøss kom inn i huset. De skyldte først på trassalderen, men så kom oldemor inn i bildet. Og begynte å behandle storesøss som den hun var - størst men allikevel fortsatt liten. Der i huset viste det seg altså at ja, det var nok noe trassighet, men allermest sjalusi.

For husk at hennes hverdag er veldig endret - fra å ha deres fulle og hele oppmerksomhet, til å måtte dele den. Mamma er opptatt med babyen "hele tiden", og kanskje hun føler at hun stiller bakerst?

Der i huset begynte de å involvere eldstedatteren i stellet av den lille. I tillegg gikk de til anskaffelse av pumpe, slik at far kunne være mer alene med den minste, mens mor kunne finne på "jenteting" med storesøss en gang i blant. Som å gå på "restaurant" (McDonald's). Eller vie oppmerksomheten til storesøss i form av at de uforstyrret puslet puslespill eller tegnet sammen. Og det funket! Slitsomt for mor å gi mer av ansvaret for den minste til far i begynnelsen, men de fikk jo belønningen i form av en roligere storesøss. Kanskje dere også kan prøve noe sånt?

[la Flaca]

Men det som kanskje plager meg mest, er min egen dårlige samvittighet... Tar meg selv i å puste lettet ut når hun er levert i barnehagen om morgenen, og ofte gruer jeg meg rett og slett til hun kommer hjem om ettermiddagen. Det skal da ikke være sånn???

←

Joda, sånn er det bare innimellom.

Du beskriver jenta mi sånn som hun var inntil for en måneds tid siden. Hun er akkurat 2 år nå, (og fikk en lillebror da hun var 1,5). Muligens var familieforøkelsen en av grunnene til at trassen slo ut i full blomst. Jeg grein hver dag jeg, fordi jeg følte at jeg ikke var noen god mor for henne. Syns det var slitsomt å ha begge to hjemme og gledet meg til de dagene hun skulle i barnehagen. Fælt!

Men nå er dagene en dans på roser og lillebror er den det er mest jobb med. Nå sitter hun ved bordet til alle er ferdige med å spise. Blir litt masing ala "er du ferdig å spise mammaaaa?" men det er bare koslig. Og ellers er hun kjempeflink til å høre etter og rett og slett superkos å ha i hus.

En ting er at hun har utviklet språket sitt og det gjør henne med tilfreds. Tror også hun føler en trygghet i at hun vet hva som skjer hvis hun ikke oppfører seg. Har hun hylt i raseri eller kastet leker og mat for eksempel har vi tatt henne med på badet og lukket døra. Forklart hvorfor vi sitter der inne, og at vi kan gå ut igjen hvis hun lover å være stille/ sitter pent ved bordet til alle har spist/ ikke slår etter lillebror igjen etc. Det så ikke ut til å gå inn, for jeg har tilbringt mang en middag sittende på doskåla med tallerkenen min - men NÅ: nå er det nok å spørre; "skal vi ta en tur på badet?"

En annen ting som kan være lurt er å fortelle henne hva som skal skje ei stund fremover, særlig hvis det er ting hun helst ikke vil. "Når vi kommer hjem så skal alle sammen sitte rundt bordet, og så skal **** sitte i stolen sin til alle er ferdig med å spise".

Uansett; det går over! Men det er utrolig viktig å være konsekvent, selv om det ikke ser ut som det hjeloer til tider.

Glemte å tilføye; masse skryt! Masse! Og prøv å ikke vise at du er sint når hun provoserer, da blir det bare verre.

Endret 28. september 2006 av la Flaca

[14062003]

Vi har også en slik en for øyeblikket. Noe kan være sjalusi, men ikke til vanlig (vi merker når det er sjalusi ganske enkelt). Dette er et vidunder som gladelig protesterer i en time-halvannen for å få viljen sin. Vi prøver å være så konsekvente som mulig (det gjør en del trass mindre har vi merket), forklarer at sånn er det og etter en stund blir vi så lei av hylingen at vi plasserer "gullungen" et velegnet sted (litt unna situasjonen) - og det blir "stamstedet" til hylingen har gitt seg (vi titter innom titt og ofte, eller til vanlig kommer vrælet gående til oss).

[Gjest Gjest]

Er veldig enig i det la Flaca skriver (å ta ut av situasjonen). Har ikke barn selv, men er lærer og kan ha liknende barn på jobben. Mitt beste tips er "å ferske" barna i å gjøre noe som er bra/ønskelig atferd. Let etter situasjoner og noe barnet gjør som er bra - og ROS!

Et annet råd er å gi barnet ansvarsområder, som passer for alderen, selvfølgelig.

Dekke bord f.eks.

[Gjest Gjest]

dette er to års trassen. bare vent på tre årstrassen, 4 og 5 årstrassen. så kommer 6 årspuberteten . himmel. det skjer mye hele tiden kan jeg love deg