Barn/ungdom som mister forelder

[Gjest Gjest]

En 15-åring som mister en av foreldrene og ikke ønsker at dette skal fortelles til klassen. Vil dette bli respektert av lærerne på skolen, eller vil de anbefale at det informeres? Jeg antar at lærerne må informeres. Bakgrunnen for ønsket er å bli behandlet så normalt som mulig i hverdagen. Få et fristed fra slekt og nærmeste som synes synd på en hele tiden? Synes vel egentlig det er et rimelig ønske og at en 15-åring er gammel nok til å bestemme dette, men hva synes dere?

[Gjest Gjest]

Jeg synes absolutt at en 15-åring er gammel nok til å ta en slik avgjørelse.

Han bestemmer selv hvem han vil fortelle det til.

Er greit at kontaktlærer er informert da.

[Gjest gjesta]

Jeg synes dette er noe en 15 åring bør få bestemme selv ja..

Men hvis man bor på et lite sted (og ikke nødvendigvis SÅÅÅ lite) så kommer folk til å få vite om det uansett. Og da kan det kommer mange rykter som kan være verre for 15-åringen å takle.. Det er ofte verre at det tiskes og hviskes om..

Men siden h*n hadde vurdert den muligheten for å ikke si noe, så regner jeg egentlig med at det er gjennomtenkt.

[Gjest Annbjørg]

En 15 åring kan godt få bestemme sånt selv ja.

Jeg var 15 år den gangen jeg mistet ham som hadde vært min pappa fra jeg var ganske liten.

[Gjest Gjest]

I prinsippet så bør de vel få lov til å bestemme dette selv, men jeg tror jo ikke at det går an å holde noe slikt hemmelig -- selv ikke i en relativt stor by... så kanskje noen bør fortelle femtenåringen at det nok er litt urealistisk at ikke folk klassekameratene skal få vite.

[Gjest bente85]

Dette synes jeg klart at en 15-åring skal kunne få lov til å bestemme selv.

Men som andre har nevnt her, det er greit at kontaktlærer vet om det.

[Gjest sadly]

Jeg skjønner godt at 15-åringen ønsker et sted hvor h*n behandles som vanlig, og ikke som "stakkars, h*n har jo mistet moren sin eller faren sin". I mitt nærmiljø var det nylig noen barn som mistet en av sine foreldre i en tragisk ulykke. Den eldste følte seg veldig ukomfortabel med at folk h*n ikke kjente kom bort og skulle gi en klem, det ble for mye fokus på at det var så fælt, og det var det jo og det er greit med sympati og at folk viser følelser men som h*n sa så føltes det feil når folk som aldri har verdiget h*n et blikk tidligere plutselig ble så omtenksom. H*n ville ha et sted som var som normalt.

Det er vel vanskelig å unngå at lærer og klassekamerater ikke får vite at en av foreldrene til en venn er død, men det går an å fortelle lærer hvordan h*n ønsker at dette skal takles i hverdagen, at skoledagen skal være som den alltid har vært. Og dette kan læreren formidle videre til klassen, så jeg vil anbefale at 15-åringen og forelder snakker med læreren og finner en løsning sammen.

[Gjest Gjest]

Jeg tror denne 15 årigen trenger å få vite at noe sånt som dette er umulig å skjule hvis han/hun går på skole i området der den avdøde også bodde. Like greit å være åpen om det for å unngå rykter og baksnakking.