Når "passer" det å gifte seg?

[Gjest gjesta]

Et flåsete spørsmål, men jeg lurer på hvikle momenter dere mener burde ligge til grunn for at man skal gifte seg??

[Gjest Gjest]

For oss så passer det nå et år etter at vi er ferdig med studiene og har fått inntekt slik at vi har råd til et sånt bryllup vi ønsker oss. Ønsker også å gifte oss før vi begynner å prøve på å få barn.

[Gjest Neffi]

Når man har värt igjennom tykt og tynt, og fortsatt elsker hverandre.

[Gjest Frk Åberg]

At man elsker hverandre, kjenner hverandre godt, ikke kan se for seg selv med noen andre, ser en framtid sammen. I grunnen sånn som jeg har det med samboeren. Vi har snakket om å gifte oss, men vi er fortsatt begge studenter. Vi vil ikke ha noe veldig stort eller flott bryllup, så det er ikke økonomien som stopper oss. Men vil vente til vi har flyttet tilbake til der vi kommer fra og har slått oss ordentlig ned. Vil også gifte oss før vi får barn.

[Gjest Bellatrix]

Når man føler seg sikker på at man har lyst til å leve resten av livet sammen.

[Gjest gjesta]

Jeg tenker mer på i forhold til økonomi, om begge vil ha barn, oppdragelse osv. Noen som har noen erfaringer om hva som må være diskutert før man gifter seg slik at man unngår unødvendige kriser i ekteskapet?

[Gjest Gjest]

D passer alltid!

[Gjest Bellatrix]

Jeg tenker mer på i forhold til økonomi, om begge vil ha barn, oppdragelse osv. Noen som har noen erfaringer om hva som må være diskutert før man gifter seg slik at man unngår unødvendige kriser i ekteskapet?

←

Det er selvfølgelig viktig å være enige om man skal ha barn eller ikke. Ellers er det jo bare å se på Samliv, der folk er uenige om hvor de skal bo f.eks.

[Annabell]

Det kan jo være greit å være enig om viktige ting som hvor dere vil bo, om dere vil ha barn eller ikke og mål med karriere osv. Men hvis dere har vært sammen en stund er jo ofte dette avklart

[Malama]

Sånn i forhold til presiseringen din, så mener jeg at man bør ha snakket om "de store tingene" som å være enige om man (på sikt, og hvor lang sikt) ønsker seg barn, at man har relativt likt syn (eller evner å inngå kompromisser) på dette med oppdragelse, hva man forventer av hverandre/barn, hva man har som mål i livet, og grunnleggende holdninger/moralske følelser.

ville aldri finne på å gifte meg med en jeg ikke visste om ville ha barn, en som hadde komplett nadre mål i livet enn meg (kan jo bli store konflikter om mitt mål i livet er et harmonisk familieliv, mens hans er å jobbe mest mulig, tjene enormt, men aldri ha tid til fritid/familie)

Dette kommer dog rett og slett under det med å "kjenne hverandre", som er en stor fordel før man går til det skritt å gifte seg.

Om man elsker hverandre, føler at dette er en man vil dele livet med, kjenner hverandre på godt og vondt og "likevel vil", ja da er det ingen grunn til å la være. Så kommer jo sånne detaljer som økonomi gjerne inn. Det KAN være gratis å gifte seg, så om man bare ønsker å bli gift, ikke har ønske om stort bryllup, så er ikke det noe problem, men for oss som ønsker oss stort bryllup, familiefest, hvit kjole og "hele pakka", og i tillegg har planer om å betale gildet selv.... ja så må man gjerne spare litt penger, noe som er lettere dersom man ikke er studenter...

Vi velger å gifte oss neste sommer, når vi har vært sammen i 6 år. (Det er vel et valg han tok mer enn meg, han fridde, jeg svarte ja... men jeg kunne jo ikke planlagt bryllup til neste år om det ikke var for at han fridde på 5-årsdagen) Da har vi avsluttet studier for noen år tilbake, fått jobb/stabil økonomi, kjøpt hus (nå i år) og ikke fått barn enda. For oss er dette "rett tid". Men det er personlig.

[Gjest gjesta]

Takk, for godt svar, Malama

[Gjest Neffi]

HM. Det er en selvfölge at man skal ha diskutert oh kommet til enighet om ökonomien, barn? Når?, familieverdier, holdninger.. alt som har med livet å gjöre - man skal kjenne sin partner. Og väre åpen for forandringer.

[Gjest gjesta]

HM. Det er en selvfölge at man skal ha diskutert oh kommet til enighet om ökonomien, barn? Når?, familieverdier, holdninger.. alt som har med livet å gjöre - man skal kjenne sin partner. Og väre åpen for forandringer.

←

Har sett nok av tilfeller hvor nettopp det ikke er tilfelle dessverre

[Lourdes]

I tillegg til å være sikker på følelser osv., så føler jeg at dette med økonomi er avgjørende. Hvis jeg først skal gifte meg, så skal jeg ikke ha sparebudsjett. Å gifte seg gjør man helst bare en gang i livet. Og siden jeg mener at bryllupet i hovedsak er en stor fest som ikke egentlig endrer livssituasjoen, levestandard osv., så prioriteres slike ting før penger til bryllup i mine øyne. Dvs. jeg synes det er viktigere å bruke penger på bolig og evt. slette alt av dyre billån, forbrukslån osv. hvis man har det enn å "sløse bort" enormt mye penger på en kveld.

Dersom økonomien er god og alt det essensielle (kjærligheten ) stemmer, så er det bare å "go-for-it".

Jeg har forsatt et par ting jeg skal ordne med leiligheten før jeg i det hele tatt tør å tenke i retning av bryllup, dog jeg hadde vel ikke sagt nei dersom jeg hadde blitt spurt

[Kara W]

Jeg underskriver alt malama sier, og legger til at det er viktig å vite hva en selv vil med livet. Dette finner de fleste ut av et stykke opp i tyve-årene (noen tidligere, noen senere, og noen aldrig). Før man vet hva man selv vil, kan man ikke vite om det kan forenes med ens tilkommedes ønsker, drømmer og behov. Derfor mener jeg at det er best å vente til man er litt etablert, altså har en utdannelse/jobb/bosituasjon etc som man vet man kommer til å trives med de neste årene, og har en oversikt over hvordan livet kommer til å bli i nermeste fremtid. Man endrer seg mye i den fasen av livet, og da er det ikke sikkert at du er den samme personen og vil de samme tingene om noen år, som du vil nå.

[Trampe]

Malama hadde et veldig godt svar her! Jeg og mannen diskuterte ting vi ser på som viktige veldig tidlig i forholdet - før vi flyttet sammen. Ganske enkelt fordi vi ikke ville satse på hverandre om vi var generelt uenige om hvordan vi skal leve livene våre. Jeg kan skrive det jeg kommer på:

- økonomi - skal man spare eller skal man bruke, har en mye mer penger enn en annen osv.. hvordan man bruker penger er utrolig viktig

- bosted - man bør være enige om hvor man skal slå seg ned

- barn - ekstremt viktig. Skal vi ha barn? Når skal vi ha barn? Hvordan skal man oppdra barn? Det siste er nok mer viktig når barna kommer, men jeg kunne aldri giftet meg med en som har et totalt annet syn på barneoppdragelse enn meg.

- samme syn på bruk av alkohol og rusmidler - når den ene fester hver helg og den andre ikke liker det er det kjapt et problem...

- jobbsituasjon - min mann må ha en form for utdannelse og arbeid. Jeg kunne aldri basert livet mitt på en som ikke hadde fullført skole og ikke hadde jobb. Såklart kan han gå på skole eller ha arbeid uten å være utdannet, men en uten noen av delene er utelukket.

- ambisjoner - jeg kunne aldri vært gift med en som ikke har mål og mening i det han gjør, som ikke har noe han brenner for og som ganske enkelt ikke har ambisjoner i livet

- husarbeid - arbeidsfordeling.. jeg har bodd sammen med en som gjorde null og niks, og det var helt for jævlig. Går bra ei stund, så blir det noe man krangler over konstant.

- sex - viktig for meg ihvertfall. Går aldri bra om den ene vil og den andre ikke vil, eller om man ikke har samme syn på sex...

Bortsett fra at man såklart skal være glad i hverandre og sikre på at dette vil vare, må man være innstilt på at et forhold går opp og ned. Man må være villige til å ta i et tak for å berge forholdet, og man må kunne snakke med hverandre når det er noe. Et par som ikke kommuniserer bra vil ikke holde sammen over laaaang tid, før eller senere blir det alltid knuter på tråden og da må man kommunisere. Man må kjenne hverandre godt og være venner i tillegg til kjærester og man må kunne stole på hverandre.

Det er jaggu mye som skal klaffe om et ekteskap skal holde (ifølge min tankegang ihvertfall)

[Susan Sto Helit]

Hmmm.... Tror jeg har tatt utrolig få hensyn før jeg giftet meg.

Økonomi har aldri spillt noen rolle i dette. Vi hadde heller skalert ned bryllupet enn å ventet p.g.a. økonomi.

Ellers:

Jeg hadde aldri involvert meg i en partner som hadde hatt grunnleggende forskjellige verdier fra meg selv.

Tror jeg ble (og blir) forelsket i han på grunn av hans måte å se livet på. Og at han gjør livet mitt enklere å leve.

Enkelt og greit giftet vi oss fordi vi ikke klarer å se framtiden uten den andre.

Men for å komme så langt, har vi jo bodd sammen en stund, snakket om de fleste store temaer, som at vi begge ønsker de samme tingene og har veldig like prioriteringer i livet.

Vi vet at livet vi har sammen er godt, og at vi har samme mål fremmover. Derfor er det også lett å føle at fremtiden inneholder oss til sammen. (Og nå også et lite knøtt, men det var en avgjørelse vi gjorde før vi bestemte oss for å gifte oss. )

[Gjest Gjesta]

Et flåsete spørsmål, men jeg lurer på hvikle momenter dere mener burde ligge til grunn for at man skal gifte seg??

                                     

←

Et like flåsete svar:

-når man føler det er riktig

[Solskinn]

Jeg underskriver alt malama sier, og legger til at det er viktig å vite hva en selv vil med livet.  Dette finner de fleste ut av et stykke opp i tyve-årene (noen tidligere, noen senere, og noen aldrig).  Før man vet hva man selv vil, kan man ikke vite om det kan forenes med ens tilkommedes ønsker, drømmer og behov.  Derfor mener jeg at det er best å vente til man er litt etablert, altså har en utdannelse/jobb/bosituasjon etc som man vet man kommer til å trives med de neste årene, og har en oversikt over hvordan livet kommer til å bli i nermeste fremtid.  Man endrer seg mye i den fasen av livet, og da er det ikke sikkert at du er den samme personen og vil de samme tingene om noen år, som du vil nå.

←

Jeg er forsåvidt enig med deg, men for en del vil dette bety at de ikke kan gifte seg før de er veldig godt voksne, med hennhold til lange utdanningsplaner osv. På den andre siden skal man gardere seg helt som du her beskriver vil man jo igrunn aldri være sikker, det kan jo være andre ting som forandrer seg også ved siden av det du beskriver. Jobb situasjonen kan lett forandre seg, eks med nedskjærlinger ny sjef etc slik at den man trdde man kom til å trives med de neste årene ikke blir slik i det hele tatt, eller slik at man må flytte, eller man blir uventet gravid etc.

Ja man skal vite hva man skal med livet, men slike ting kan alltid forandre seg. Etter å ha jobbet med noe en stund kan man jo forandre helt mening og ønske utdanne seg mer ol. Hva man vil med livet blir man ikke autimatisk klar over i slutten av tyve årene, for så at dette holder seg konstant resten av livet. Jeg mener det er viktigere at man har gått igjennom en del sammen, slik at man vet om man er villig til å ofre ting for samlivet, slik at om eventuellt planene endres så vet man at man er villig til å være med på dette sammen med partneren. De samme holdningene til ting er her et viktig nøkkelord.