Gjest squeeky Skrevet 27. september 2006 #1 Skrevet 27. september 2006 (endret) Hei, jeg lurer på hvor viktig bryllupet deres er for dere. Jeg er en "tomboy" som aldri har sett for meg kirke og fest(bruke en HAUG med penger på venner), men som kunne tenkt meg en kjapp tur på tinghuset, og rast videre på en 3 mnd. bryllupsreise Å gifte seg handler jo faktis om å love å tro og ære mellom mann og kvinne. Og det er det som står i fokus hos meg, ikke den overveldende festen etterpå... Endret 27. september 2006 av squeeky
Susan Sto Helit Skrevet 27. september 2006 #2 Skrevet 27. september 2006 Jeg syntes det var et hyggelig rituale å gifte seg, og likte "markeringen av en overgang", som dette er for meg. Dessuten var det hyggelig å kunne samle familie og venner til en fest, og bare feire kjærligheten. På samme måte vil jeg nok ha en eller annen form for markering når vi har fått et barn, og gitt det navn. En slags ofisiell måte å presentere barnet for familien på. (Navnefest eller dåp.) Men meg om det. Hvis det føles riktigere for dere å ha en markering på tinghuset og reise lenge, så synes jeg dere skal gjøre det!
Gjest squeeky Skrevet 27. september 2006 #3 Skrevet 27. september 2006 Ja...det har alltid vært min drøm Et hemmelig bryllup, og tatt en 3 mnd. oppdagelsesreise i den store verden. Når det kommer til dåp, så vet jeg faktisk ikke om jeg skal gjøre det heller. Synes barnet kan få ta den avgjørelsen selv når det bli eldre. Men selvsagt en fest for nurket da
Bobeline Skrevet 27. september 2006 #4 Skrevet 27. september 2006 (endret) Jeg hadde valgt en liten markering og reise. Nå tilhører jeg en gruppe mennesker som ikke får lov til å gifte seg i kirken, så det sier nesten seg selv. Men selv om stort selskap er en mulighet, liker jeg langt bedre de små selskapene, og ville brukt "bryllupspengene" på en lengre reise. Hvis den andre parten er uenig, så hadde jeg gått med på en stor fest. Dåp hadde jeg sikkert fulgt opp, slik at barnet selv kan velge om h*n vil stå konfirmant i kirken eller ikke. Men det har jeg ikke et sepsielt forhold til, så hvis den andre parten hadde sterke meninger om dette, ville jeg fulgt hennes synspunkt. Endret 27. september 2006 av Bobeline
Gjest squeeky Skrevet 27. september 2006 #5 Skrevet 27. september 2006 Kan jeg spørre om hva gruppe du tilhører? Ble litt nysgjerrig Sambo kunne nok tenkt seg litt å ha et bryllup pga. foreldrene hans, men jeg er ikke så sympatisk. Det er min dag, og resten av mitt liv....heller ha en liten sammenkomst ved en senere anledning....
Gjest niomi Skrevet 27. september 2006 #6 Skrevet 27. september 2006 Jeg ser for meg: -Ekteskapsinngåelse i Tinghuset, med familien til stede, og min bror som "hoffmusiker" -Leie et lokale og ha "gilde". Dvs svært løssluppen tone, med koldtbord e.l., og hvor gjestene har hatt muligheten til å ta et par pils før vi, brudeparet, ankommer. Gjestene til bords før oss - "nygift"-marsj inn i lokalet etter BrassBrothers "Bruremarsj". Lett, stemning, få taler, INGEN sanger *grøss* -Middagen begynner så tidlig at man er klar for kaffe og kaker kl. 7-8, fest kl. 9-10. -Foill fæst for vennene våre etterpå. Min samboer drømmer om harry-bryllup i Las Vegas.
Kara W Skrevet 27. september 2006 #7 Skrevet 27. september 2006 Vi skal ha bryllup i kirke, med stor, formell fest etterpå. For meg er det selve løftet om eveig troskap som er viktig, og det er også viktig for meg at det skjer forran en gud (nå blir det forran en han ikke tror på, men det for holde at jeg tror). Festen er viktig for å markere at vi nå er del av hverandres familie, og å "introdusere" hverandre for vår nye familie. Derfor kommer også festen til å bli ganske formell. Vi kommer selvfølgelig til å ha venner også, men de fleste er klar over at dette er først og fremst en familiefest. Vi kan heller ha mer løssluppne fester senere, hvis vi føler at dette blir viktig.
Gjest Gjest Skrevet 27. september 2006 #8 Skrevet 27. september 2006 HEI synes dere skal gjøre det dere føler for... det er dere som skal gifte dere ingen andre.. så var det det du nevnte med dåp da... (eventuelt) :-) Har to barn selv som ble døpt, syntes det var fint.. men det jeg gjorde var å tenke litt frem i tid.. dem blir jo tenåringer etterhvert, og slik jeg ser det (og ungene) jeg valgte for dem mens dem var baby og så fikk dem velge selv når det ble tid for konfirmasjon, for da har dem et annet utgangspunkt... jeg hadde ikke villet latt være å døpe dem og så når konfirmasjonen kom så måtte de velge.. for vis dem da ville konfirmert seg i kirken så måtte dem først blitt døpt.. og for en tenåring å gå i kirken og bli døpt når dem er 14 ..15 år er nok ikke populært... pratet med dem lenge før konfirmasjonen om valg og alt rundt konfirmasjonen og det syntes dem var greit.. så dem endte opp med begge to å konfirmere seg borgerlig.. eget valg ...
Bobeline Skrevet 27. september 2006 #9 Skrevet 27. september 2006 (endret) Kan jeg spørre om hva gruppe du tilhører? Ble litt nysgjerrig (...) ← Bare for å svare på spørsmålet... Jeg er lesbisk, og så vidt jeg vet er det få prester som vil velsigne oss i kirken, og vi kan ikke gifte oss, men inngå partnerskap. Det jeg "gjør" er ikke akseptert på den måten av kirken... Og når det gjelder barn og dåp og sånt, vet jeg ikke hvordan regelverket til kirken er... Endret 27. september 2006 av Bobeline
Pastor Knut Skrevet 27. september 2006 #10 Skrevet 27. september 2006 Bare for å svare på spørsmålet... Jeg er lesbisk, og så vidt jeg vet er det få prester som vil velsigne oss i kirken, og vi kan ikke gifte oss, men inngå partnerskap. Det jeg "gjør" er ikke akseptert på den måten av kirken... Og når det gjelder barn, vet jeg ikke hvordan regelverket til kirken er... ← Unitarprester har viet homofile/lesbiske i mange år nå. Ekteskapet er ikke godkjent etter norsk lov, men det finnes land der det er. Ta kontakt her hvis du vil vite mer http://unitarforbundet.org Lykke til.
Malama Skrevet 28. september 2006 #11 Skrevet 28. september 2006 Dere må jo velge det dere vil. Om dere ikke vil ha "kirke og fest" men heller "tinghuset og reise", så er det helt greit det. Jeg er dog uenig i det du sier om at "Det er min dag". Det er det ikke, det er DERES dag. Så hvordan dette skal markeres er egentlig noe du må bli enig med brudgommen om, så kan alle andre la være å bry seg. Jeg ønsker meg den "kirke og familiefest"-varianten, som handler om løfter om evig troskap i kriken, som er det aller viktigste, og deretter å la familiene møtes, da diusse to familiene nå skal bindes sammen av vårt ekteskap. Dette er rett for oss, men slett ikke sikkert det er rett for dere. (men fokus på DERE , ikke DEG)
Gjest squeeky Skrevet 28. september 2006 #12 Skrevet 28. september 2006 Bare for å svare på spørsmålet... Jeg er lesbisk, og så vidt jeg vet er det få prester som vil velsigne oss i kirken, og vi kan ikke gifte oss, men inngå partnerskap. Det jeg "gjør" er ikke akseptert på den måten av kirken... Og når det gjelder barn og dåp og sånt, vet jeg ikke hvordan regelverket til kirken er... Å...sånn gruppe...to av mine homsevenner giftet seg nettopp...men klart det ble tinghuset da... Når det kommer til dåp så spiller det vel ingen rolle om foreldrene er heteo eller homo....ungen kan døpes fordet..... Jeg er dog uenig i det du sier om at "Det er min dag". Det er det ikke, det er DERES dag. Beklager om formuleringen virket litt ego, men mente vår dag i den forstand....men sambo vil ikke gifte seg i kirke, men OM han skulle gjøre det så er dedt kun pga. foreldrene, og der kommer egoet inn. Inegn av OSS vil i kirke, så synd for foreldrene....
Malama Skrevet 28. september 2006 #13 Skrevet 28. september 2006 Ja, da synes jeg dere kan gjøre som DERE vil
Bobeline Skrevet 28. september 2006 #14 Skrevet 28. september 2006 Å...sånn gruppe...to av mine homsevenner giftet seg nettopp...men klart det ble tinghuset da... Når det kommer til dåp så spiller det vel ingen rolle om foreldrene er heteo eller homo....ungen kan døpes fordet..... (...) ← Nok en avsporing: Jeg kaller oss en gruppe, selv om vi ikke er en gruppering i så måte... Og jeg har hørt om foreldre og barn som blir avvist ved dåp, grunnet manglende ekteskap, manglende statskirkemedlemskap og lignende. Slik jeg har forstått det så er det presten som kan bestemme hvem som skal få æren av å bli døpt, og ikke. Støtter forresten tanken om at hvis et par ikke ønsker kirkebryllup, så skal de følge sine meninger, og ikke ønsket til foreldrene. Det er deres dag, og da mener jeg også at det er brudeparet som skal bestemme i fellesskap hvordan denne dagen skal feires.
Malama Skrevet 28. september 2006 #15 Skrevet 28. september 2006 Klippet fra kirken.no: Den norske kirkes dåpspraksis er åpen, i den forstand at alle kan melde seg selv eller sitt barn til dåp. Men den bygger på en uttalt forventning om felles innsats fra foreldre, faddere, menighet og kirke, for at de som døpes "kan bli hos Kristus når de vokser opp, likesom de ved dåpen blir forenet med ham", som det heter i dåpsliturgien. (uthevingen gjort av meg) Alle kan melde sitt barn til dåp i den norkse kirke. Men det forventes da at man oppdrar barnet i den kristne tro. Man LOVER å oppdra barnet i den kristne tro. Dersom man ikke vil påta seg denne forpliktelsen skal man heller ikke døpe barnet. (men, svært mange barn døpes jo årlig av tradisjonelle årsaker, ikke religiøse likevel...) Presten skal ikke kunne nekte noen å døpes. Ikke så lenge kirken sier at det er åpent for alle. (Dersom statskirken avskaffes ser jeg derimot ikke bort fra at denne åpne praksisen kan være truet... da blir det en mer lukket menighet, jeg er tilhenger av statskirke. Men det er en HELT annen debatt...)
Arkana Skrevet 28. september 2006 #16 Skrevet 28. september 2006 For oss er selve bryllupet viktigst, og det å få dele det med dem vi er mest glad i. Å ha en stor fest er helt uinteressant for oss. Vi skal gifte oss i Tinghuset, og etterpå blir det god middag på restaurant. Det vi bare bli nærmeste familie til stede, dvs foreldre og søsken + partnere. Dette blir perfekt for oss begge, og vi gleder oss veldig. Jeg synes det er viktig at bryllupsdagen er brudeparets dag, og at begge får det de ønsker seg. Bortsett fra det er det ingenting man MÅ gjøre, og det er så mange måter å gjøre det på at jeg er sikker på at dere finner noe dere kan bli enige om og som vil gjøre dagen deres helt spesiell.
Gjest Gjest Skrevet 29. september 2006 #17 Skrevet 29. september 2006 Presten skal ikke kunne nekte noen å døpes. Ikke så lenge kirken sier at det er åpent for alle. (Dersom statskirken avskaffes ser jeg derimot ikke bort fra at denne åpne praksisen kan være truet... da blir det en mer lukket menighet, jeg er tilhenger av statskirke. Men det er en HELT annen debatt...) ← Joda, enhver prest kan nekte å døpe hvis dåpen strider mot vedkommendes samvittighet. Det finnes prester som ikke vil døpe barn født utenfor ekteskap. De er ikke mange i dag, men de finnes og de har fullt ut rett til å nekte å døpe.
Malama Skrevet 29. september 2006 #18 Skrevet 29. september 2006 De har gjerne rett til å nekte å døpe det barnet selv, men de har ikke rett til å nekte det barnet å døpes. Kirken sier at deres dåpspraksis er åpen, at alle kan melde sitt barn til dåp om de vil, og en prest kan ikke nekte et barn å døpes. Han kan nekte å døpe det selv, men ikke nekte barnet å døpes. døp det i en annen krike da, eller neste søndag når en annen prest forretter. en prest kan nekte å vie et par også, dersom en av dem ikke er medlem i kirka og ikke vil bli det, men han kan ikke nekte dem å bli viet i kriken, men må bare finne en annen prest.
Gjest Gjest Skrevet 29. september 2006 #19 Skrevet 29. september 2006 De har gjerne rett til å nekte å døpe det barnet selv, men de har ikke rett til å nekte det barnet å døpes. Kirken sier at deres dåpspraksis er åpen, at alle kan melde sitt barn til dåp om de vil, og en prest kan ikke nekte et barn å døpes. Han kan nekte å døpe det selv, men ikke nekte barnet å døpes. døp det i en annen krike da, eller neste søndag når en annen prest forretter. en prest kan nekte å vie et par også, dersom en av dem ikke er medlem i kirka og ikke vil bli det, men han kan ikke nekte dem å bli viet i kriken, men må bare finne en annen prest. ← Det er helt riktig at man kan gå til en annen kirke. Men finner man ingen prest som vil døpe, da er det i praksis nektet dåp av kirken. Vanskeligere er det ikke. Så for vi satse på at det der finnes en prest som døper, hvis ikke må man gå til neste kirke ... neste ... neste ... neste ... Eller man kan ta saken i egne hender og døpe selv etter kirkens rituale og så melde dåpen som utført. det er også mulig. Kirken kan ikke nekte at dåpen har funnet sted, og den kan heller ikke kreve dåpen på nytt - for man døper bare en gang.
Gjest Gjest Skrevet 29. september 2006 #20 Skrevet 29. september 2006 De har gjerne rett til å nekte å døpe det barnet selv, men de har ikke rett til å nekte det barnet å døpes. Kirken sier at deres dåpspraksis er åpen, at alle kan melde sitt barn til dåp om de vil, og en prest kan ikke nekte et barn å døpes. Han kan nekte å døpe det selv, men ikke nekte barnet å døpes. døp det i en annen krike da, eller neste søndag når en annen prest forretter. en prest kan nekte å vie et par også, dersom en av dem ikke er medlem i kirka og ikke vil bli det, men han kan ikke nekte dem å bli viet i kriken, men må bare finne en annen prest. ← Kanskje prestene har for stor makt?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå