Noen som er like forvirra som meg?

[Wayah]

Jeg fikk beskjed av legen for litt siden at jeg må slutte på p-pillene(og alle andre hormonelle prevensjonsmidler) av medisinske grunner. Spiral kunne jeg ikke få, kondom tåler jeg ikke, og pessar gidder jeg ikke. Mao, ikke så mange valgmuligheter igjen. Som sagt så gjort, men vi planlegger ikke barn ennå. Dermed er jeg "ikkepraktiserende prøver" .

Jeg har nettopp blitt ferdig med utdannelsen og sitter i min første ordentlige jobb. Firmaet er ikke så stort, og sjefen har nevnt at det hadde vært veldig greit om jeg venta en liten stund i alle fall før jeg fikk barn. Det er ikke lagt noe press på meg altså, bare et ytret ønske liksom. Han forstår godt at jeg vil ha barn, og det er så klart helt greit.

Mannen min(vi har vært gift i to år) føler seg ikke heeelt klar for barn ennå, men han er klar på at hvis jeg skulle bli gravid før vi er klare så vil han så klart at vi skal få barn så da får det gå som det går

Vi er begge enige i at barn vil vi ha, men at det er skummelt med ansvaret, og at en kanskje aldri blir helt "klar" for det. Han blir 30 i høst, jeg er 24. Jeg har aldri vært spesielt barnekjær, ikke sittet barnevakt da jeg var liten, og generelt syntes de er litt tungvinne...

Allikevel sitter jeg stadig vekk og "smugleser" innleggene på "prøvere..", "gravid" og "Barn.." her på KG, og vil, vil, vil ha barn! Jeg blir kjemperørt hver gang noen forteller at de er blitt gravide, fått barn, deler historier om barna sine etc...

Føler nesten jeg har splittet personlighet. I det ene øyeblikket er jeg klar for å bli gravid med én gang, og i det neste kan jeg ikke forstå hva i all verden jeg tenkte på for 5 sekunder siden. Får dårlig samvittighet overfor mannen som ikke er klar, sjefen som gjerne vil jeg skal vente litt osv. På den andre siden hadde jeg jo ikke så mye valg mtp prevensjon, jeg kan jo ikke bruke det før jeg har fått barn(spiral)! Så jeg kan bli gravid når som helst, føler det blir litt løftebrudd overfor sjefen, men da vi hadde den samtalen visste jeg ikke at jeg ikke kunne fortsette på p-piller...

I tillegg så har søstera mi fortalt at mamma har så lyst til å bli bestemor, men ikke vil at jeg skal få vite det for ho vil for alt i verden ikke presse meg(snille mammaen min). Svigermor "maser" på skøy ved enhver anledning ho får, bestemødre - og de fleste andre forresten - ymter frempå om det hele tiden... Jeg vil gjerne gjøre de kommende bestemødrene glade uten at det på noen som helst måte påvirker det at jeg vil ha barn, men kanskje litt når...?

Jeg vil ha barn! Jeg vil ikke ha barn ennå! Jeg vil ha barn med en gang! Vil jeg egentlig ha barn i det hele tatt?

Jeg er så forvirra, og måtte bare nødt til å få det ut... Hersens hormoner og instinkter!! Noen som føler de er i samme båt? Det hadde vært så godt å høre fra dere...

[Susan Sto Helit]

Vil bare si at jeg kjenner igjen meg selv for noen år siden.

Dette var på en måte overgangen min fra å ikke være klar, til å bli helt klar.

Fryktelig frustrerende, for man er ikke enig med seg selv.

Når det gjelder prevansjon, vil jeg anbefale deg å tempe eller bruke andre naturmetoder, så du blir kjent med syklusen din, og dere kan forsøke å unngå å bli gravide inntil dere begge er helt klare for det.

Sjefen din har ikke rett til å diskriminere deg fordi du blir gravid! Bare fortell at det ikke var helt planlagt, men bare ble sånn.

(Så han ikke føler du gjorde dette med vilje.)

[Gjest Gjest]

På den andre siden hadde jeg jo ikke så mye valg mtp prevensjon, jeg kan jo ikke bruke det før jeg har fått barn(spiral)!

←

Gå til en erfaren men ung gynekolog, og spør om råd til prevensjon. Det er flere valg og muligheter der ute som legene ikke kjenner til eller ønsker å anbefale forde de har lite erfaring. Jeg har selv kobberspiral, og har ikke hatt barn. Jeg trodde ikke jeg kunne få spiral, for det hadde legen sakt, men så var jeg til gynekolog for noe annet, og klaget min nød over p-pillehelvete, hvor hun sa det var gammeldags oppfatning at en ikke kan få spiral før fødsel. Grunnen til at man ikke øsnker å sette in spiral så tidlig, er at livmoren er liten, og at det er vrient å sette den inn. hun undersøkte meg, og satt inn den minste som fantes. Dette presiserte hun at en gynekolog burde gjøre, i allefall en lege med ultralydutstyr, slik at en kunne se at den lå fint.

Jeg har til min egen fortvilelse slettes ikke lyst på barn, synes de er irriterende små kryp, med unntak av når de er søte da.. Men samtidig så har jeg ikke lyst til å ikke ha barn.. Jeg har det med andre ord på en helt annen måte, men kan i allefall si at du ikke er den eneste der ute som ikke synes det å skulle få barn er så innmair selvfølgelig/fantastisk hele tiden.

[Wayah]

Takk for svar dere to

Jeg kan nok ikke bruke spiral, har vært hos gynekolog for å få det, men han sa det ikke ville gå nå før jeg får barn, etter å ha undersøkt meg ganske så nøye... Ikke engang den minste. Det er litt fordi jeg har gått på p-piller så lenge.

Legen sa jeg kunne fint bruke temping, og det vil jeg, men nettsiden hvor jeg kunne kjøpe(SnartGravid elns) termometer med to desimaler var nede pga svangerskapspermisjon, så der var det lite hjelp å få...

Jeg tror ikke sjefen min kommer til å diskriminere meg pga barn, det er mer min egen samvittighet som blir litt dårlig av å kanskje ikke kunne holde den halvveis-avtalen vi hadde om at jeg skulle vente litt lenger enn jeg risikerer å kunne.

Det som er mest tungvint er hvordan alt er forvirrende for tida og har vært det en stund. Følelsen av å ikke kjenne seg selv igjen fra et øyeblikk til et annet. Rent intellektuelt, logisk, praktisk osv passer det ikke nå og jeg og mannen føler oss ikke helt klare ennå, men allikevel skriker en stadig sterkere stemme at det ikke finnes noe annet jeg har mer lyst til i verden enn å få barn.

Jeg har ikke kontroll lenger, jeg har aldri vært den som går rundt halve ungdommen og drømmer om når jeg blir stor og kan ha barn. Den eneste ungen jeg følte noe som helst mer for enn ren toleranse er lillesøster som er ti år yngre enn meg. Og så skal kroppen ta over og gjøre meg så desperat?

Jeg forstår også at det er helt naturlig, og uten de instinktene så hadde vi ikke vært over 6 mrd mennesker nå. Men det er forferdelig forvirrende mens det står på, og jeg måtte helt nødt til å få ned noen av tankene på skjermen. Og gjerne høre at det ikke bare er meg som er litt sprø i hodet

[Gjest Gjest]

Termometer med to desimaler, denne veien--> http://www.babyornot.no/index.php/cPath/30...b13a79348a61402

Tempeprogram --> www.ovusoft.com

Lykke til

[Wayah]

Tusen takk, gjest Gleder meg til å begynne å tempe nå.

Jøss, like seint oppe som meg? Nattevakt her...

[Furstina]

Trist att du inte kan få sprial - jag fick kopparspiral innan jag hade barn. Men jag var 28-29 då och min barnmorska/jordmor sa att det kunde vara värt att pröva i alla fall.

Andra alternativ kan kanske vara pessar? Fast det ska väl användas ihop med spermiedödande medel som kan vara ganska starkt.

Här i Sverige ska det finnas en sån tempereringsapparat som ger rött respektive grön ljus vid ägglossning. Den använder du/ni för att se efter säkra perioder. När det är osäkert har ni inte sex, eller sex med kondom. Ett par i vår föräldra/barselgrupp hade använt en sådan (men chansat i osäker period).

Det är nog vanligt att inte känna sig klar, jag gjorde inte det trots att vi provade. INte ens när jag var gravid var jag säker på att jag var klar...

[Eliza Doalot]

Det är nog vanligt att inte känna sig klar, jag gjorde inte det trots att vi provade. INte ens när jag var gravid var jag säker på att jag var klar...

←

Ikke jeg heller. Tror faktisk det slo meg på fødestua også ¨hva pokker er det du har stelt i stand nå, Eliza...¨.

Når det gjelder før vi begynte å prøve, tror jeg egentlig det var mest sånn at vi visste at vi ville ha barn engang, og vi ville ikke være for gamle når vi skulle få dem. Så da var det bare å sette i gang...

Nå, etter at snuppa er født har det ALDRI slått meg at vi fikk henne for tidlig!

Jeg tror egentlig aldri man blir helt klar i forkant. Men det går seg til etterhvert.

[Gjest niomi]

Du vet det finnes kondomer som ikke er av lateks, ja? Får du kjøpt på apoteket, mener jeg...

[Wayah]

Vet det, niomi, men det var visst ikke latexen jeg reagerte på var det noen som sa. Det var visst noe i glidemiddelet, uten at jeg skal være fryktelig påståelig her. Helt ærlig så var ikke akkurat den ene gangen vi prøvde kondom helt vellykka... Det sprakk, og var ganske åpenbart at vi ikke kom til å fortsette å prøve på det, og da jeg etterpå ikke kunne sitte stille i en uke(beklager detaljene) fikk jeg litt avsmak mot hele kondomkonseptet

Nei, det blir som det blir. Får vi barn nå så kommer det til å være hjertelig velkomment, jeg håper bare at det tar kanskje opp mot et år før jeg blir gravid, så både sjefen, mannen og jeg selv kan bli litt mer klare

Eliza: Jeg tror nok samme tanken kommer til å gripe meg hvis jeg en eller annen gang blir lagt inn på en fødestue!

Forresten så besøkte jeg en to dager gammel baby i dag, og han var helt nydelig! Kribla litt i babyfølelsen da ja, og det gjorde det i alle fall for svigermor som også var med på besøk...

Endret 29. september 2006 av Wayah

[Gjest Gjest]

Ikke nattevakt, søvnløs

Om det var sæddrepende middel på kondomet kan det godt ha vært synderen ja. Tenk etter om det kan være grunnen, og se om du blir nysgjerrig nok til å undersøke det nærmere (selv om jeg godt skjønner om du ikke gidder, vi er heldige slik, ingen av oss ragerer på det )

[Kylling]

Hah, jeg vet akkurat åssen det er!

Jeg er klar, ikke klar, klar, ikke klar... hele tiden! Jeg elsker barn over alt i verden, men jeg har litt vansker med å gi slipp på ungdomstida og det "bekymringsfrie" livet uten barn. Jeg tror aldri man blir 100% klar egentlig.

[Kylling]

Forresten, vi har ikke brukt prevensjon på 2-3 år. Ikke fordi jeg ikke tåler det, men på grunn av latskap og distréhet. Sikre perioder og hoppe av i svingen-metodene er det vi har satt vår lit til. Ikke helt trygt kanskje, men jeg ble ikke gravid før vi virkelig prøvde.