Gjest Gjest Skrevet 26. september 2006 #1 Skrevet 26. september 2006 Tenker nå på alderforskjell la oss si på 10-15 år. Er det noen av dere som har kjent den nåværende partneren fra dere var ungdommer eller barn? Saken er at jeg var veldig forelsket i en voksen mann da jeg var 12-14 år. Hadde selvsagt ikke sjans, selv om man drømte Men nå er han tilbake i byen igjen etter en del års fravær, vi er faktisk blitt kolleger, men på et stort sted med mange ansatte. Tror ikke han har sett eller kjent meg igjen. Har det noen hensikt for meg å ta kontakt med han? Selv om jeg nå har passert 20, vil han se noe annet enn barnet han kjente? Dvs vil det føles rart eller galt for en i 30-årene å skulle se på en tidlig i 20-årene som noe mer enn en venn? Mulig jeg formulerer meg klossete nå. Men mener altså om det vil føles annerledes for ham med en han har kjent som barn, en med en han har møtt for første gang. Vet jo at det finnes mange par med 10-15 års forskjell og mer.
Amalie_85 Skrevet 26. september 2006 #2 Skrevet 26. september 2006 Meg og kjæresten er det 11 år forskjell mellom. Kjente han ikke da jeg var yngre. Men jeg ser ikke noe problem i det! Jeg vet vi skal alltid være sammen. Så prøv deg du (pass på at han ikke har noen da)
Gjest Gjest Skrevet 26. september 2006 #3 Skrevet 26. september 2006 Så prøv deg du (pass på at han ikke har noen da) ← Har hørt at han nylig er blitt singel og at det er derfor han har flyttet tilbake, slutt med henne jeg var så sjalu på en gang
Gjest Gjest Skrevet 26. september 2006 #4 Skrevet 26. september 2006 Jeg tror ditt eksempel kan-på flere vis- gå veldig bra. Men det er avhengig av modenhet hos begge og gjensidig forståelse. Jeg tror også at aldersforskjeller på 15 år er flottere jo eldre man blir. F.eks. tenker jeg at det er "lettere" for en mann på 48 og en kvinne på 34-35.
Gjest Gjest Skrevet 26. september 2006 #5 Skrevet 26. september 2006 Jeg er 33 og kjæresten min 54. Det er ikke noe problem! Vi har ikke kjent hverandre fra vi var ung da, men det spiller ingen rolle tror jeg. Det er jo bare å prøve? Lykke til!
Gjest Gjest Skrevet 26. september 2006 #6 Skrevet 26. september 2006 Jeg er 33 og kjæresten min 54. Det er ikke noe problem! Vi har ikke kjent hverandre fra vi var ung da, men det spiller ingen rolle tror jeg. Det er jo bare å prøve? Lykke til! ← Føles det rart hvis du eller omgivelsene tenker "han kunne ha vært faren din"?
Gjest Gjest Skrevet 26. september 2006 #7 Skrevet 26. september 2006 Føles det rart hvis du eller omgivelsene tenker "han kunne ha vært faren din"? ← Jeg tenker aldri det. Hva omgivelsene mine tenker bryr jeg meg egentlig ikke så mye om. De som bryr seg om oss tenker ikke over det. Fremmede får tenke hva de vil. Han er den rette for meg. Jeg har aldri hatt det så bra før noen gang
Gjest Lovegeckos Skrevet 26. september 2006 #8 Skrevet 26. september 2006 Jeg ser ingen betenkeligheter med at du skulle prøve deg.
Gjest Gjest Skrevet 27. september 2006 #9 Skrevet 27. september 2006 Jeg tenker aldri det. Hva omgivelsene mine tenker bryr jeg meg egentlig ikke så mye om. De som bryr seg om oss tenker ikke over det. Fremmede får tenke hva de vil. Han er den rette for meg. Jeg har aldri hatt det så bra før noen gang ← Høres deilig ut! Jeg er selv 34 og veldig forelsket i en på 52!
Gjest bente85 Skrevet 27. september 2006 #10 Skrevet 27. september 2006 Mellom meg å typen er det 12 år sånn ca. Og vi har ikke kjent hverandre siden vi var barn. Ble kjent for noen mnd siden, og vi trives veldig godt i lag.
Gjest Sandoz Skrevet 27. september 2006 #11 Skrevet 27. september 2006 Mine ekser har vært rundt ti år eldre, noen et par år yngre, andre noen år eldre.
~white lady~ Skrevet 28. september 2006 #12 Skrevet 28. september 2006 Ja...jeg var sammen med en som var 13 år eldre enn meg. Og det kunne merkes ja! hehe....det varte ikke lenge uansett.
Gjest Gjest Skrevet 28. september 2006 #13 Skrevet 28. september 2006 Trådstarter her, fikk faktisk tatt en prat med han i dag. Han ba meg på en kopp kaffe, og jeg sa selvsagt ja med en gang. Kom på først etterpå at jeg ikke drikker kaffe, så da ble det kakao Vi hadde en hyggelig prat, han var veldig opptatt av om jeg syntes han var blitt gammel. Er det et godt eller dårlig tegn tro, hehe...
iss Skrevet 28. september 2006 #14 Skrevet 28. september 2006 14 års forskjell her, og jeg var ikke blitt myndig engang da vi traff hverandre.. Vi har nå vært sammen i 8,5 år. Hva omgivelsene tenkte da vi ble sammen brydde jeg meg ikke om, og bryr meg fortsatt ikke. Selvfølgelig må man ta hensyn til hverandre, og vi har respektert hverandre hele veien. Det er ingen problem for meg å ta jentekvelder når jeg vil, eller finne på andre ting. Han er ferdig med sin festing, og jeg har aldri hatt noe behov for skikkelig festing, men jeg har muligheten hvis jeg vil! Ingen tenker idag over at det er aldersforskjell mellom oss, og det er oss to for alltid.. Hvis man respekterer hverandre og innser at man har ulike behov på noen ting, så har jeg fullstendig tro på at det kan vare!
Helen Skrevet 30. september 2006 #16 Skrevet 30. september 2006 Jeg var sammen med en mann som var 12 år eldre enn meg, det gikk ikke. Jeg var sa 23 og han 35, men vi var altfor ulike. Han hadde "opplevd livet" mens jeg hadde mye å ta igjen da jeg gikk rett fra et 9 år langt forhold til han. Vi fikk et barn men etter 3 år sammen så var jeg så lei av å bo sammen med en "enstøing" at jeg flyttet. Vi hadde ingen felles interesser, hans interesse var kun godstolen, tv og rally. Vi har aldri vært uvenner, vi samarbeider bra med hensyn til vår sønn, vi har delt omsorg. Han er en god far Tror det største problemet hans var (jeg er jo feilfri ) at han aldri hadde hatt samboer og hadde bodd hos mora si til han var over 30. Men det er jo klart at et forhold kan gå bra selv om alderforskjellen er stor, det kommer helt ann på personene, felles interesser osv. Min far er samboer med ei som er 16 år yngre, de har vært sammen i over 15 år nå
Gjest gjest1 Skrevet 30. september 2006 #17 Skrevet 30. september 2006 (endret) Jeg har alltid kun interessert meg for menn som er en del år eldre enn meg, ca 7-11 år eldre enn meg har de vært. I nåværende forhold er det ca ti år mellom oss, og aldersforskjellen er det ingen som tenker over. Ingen av disse har jeg kjent siden jeg var barn, om mannen du nevner kun vil se barnet han kjente eller kvinnen du er blitt er vanskelig å si, men du kan jo gå rolig frem og fiske litt underveis. Endret 30. september 2006 av Sumiko
ceca Skrevet 30. september 2006 #18 Skrevet 30. september 2006 Da jeg var 16 var jeg sammen med en som var 10 år eldere enn meg. Det varte ikke lenger enn i unerkant ett år, pga mine foreldre var helt imot denne aldersforskjellen og "skjønte ikke hva han skulle med meg".... De satte kjepper i hjulet hele tiden for oss. Slitsomt å vanskelig ja. Og de viste han også tydelig hva de mente om han. Ceca
Gjest Gjest Skrevet 30. september 2006 #19 Skrevet 30. september 2006 Høres deilig ut! Jeg er selv 34 og veldig forelsket i en på 52! ← Det ER deilig. Jeg har prøvd både litt yngre, litt eldre og mer eldre, og nå mye eldre. Det er ikke noe med alder å gjøre, det handler om å finne sin andre halvpart. Og det er det han er for meg
Scorpina Skrevet 30. september 2006 #20 Skrevet 30. september 2006 Tråd ryddet. Regler. Nå holder vi oss til SAKEN her! Scorpina (mod)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå