Oppgaveskriving

[Gjest gjesta]

Inntil jeg får spurt læreren min, kan jeg jo høre med dere...

Nå jeg svarer på en oppgave på lavt nivå på universitetet, skriver jeg til den som skal rette oppgaven, eller skriver jeg til den uinnvidde? Dette får jo ganske store konsekvenser for om jeg for eksempel skal definere analytiske uttrykk eller ei... Skal jeg forklare det meste, eller ta utgangspunkt i at jeg skriver for en opplyst leser...? Eller kanskje de forskjellige fakultetene praktiserer dette på helt forskjellige måter?

Det lurer jeg på!

[Gjest *Snart medlem*]

Inntil jeg får spurt læreren min, kan jeg jo høre med dere...

Nå jeg svarer på en oppgave på lavt nivå på universitetet, skriver jeg til den som skal rette oppgaven, eller skriver jeg til den uinnvidde? Dette får jo ganske store konsekvenser for om jeg for eksempel skal definere analytiske uttrykk eller ei... Skal jeg forklare det meste, eller ta utgangspunkt i at jeg skriver for en opplyst leser...? Eller kanskje de forskjellige fakultetene praktiserer dette på helt forskjellige måter?

Det lurer jeg på!

←

Du skal skrive til den uinnvidde.

Du må avklare eller definere alle begreper du bruker.

[Gjest Sandoz]

Du skal forklare - for å vise hva du kan.

[Gjest Gjest]

Forklar. Og -viktig viktig- oppgi kildene dine!

[Gjest Frk Åberg]

Vi fikk beskjed om å skrive for en litt slapp medstudent, noe som vil si at man definerer en god del uttrykk, men ikke de aller mest opplagte uttrykkene. Det blir vel da en mellomting mellom å skrive for mannen i gata og sensor. Men det er nok bedre å forklare et uttrykk for mye enn et for lite på lavere nivå. Det er jo ikke nødvendigvis så mye som skal til heller, kanskje bare noen ord i en leddsetning.

[Gjest gjesta]

Jeg er nettopp ferdig med et utkast til den første mappeoppgava mi i et litteraturfag, og jeg har forankret alle påstander i teksten jeg har analysert, men jeg har definert få av de faglige fremmedordene jeg har brukt. Kanskje jeg skal ta et ekstra kvarter og tilføye noen flere definisjoner nå. Ellers kan jeg jo alltids vente på tilbakemelding fra læreren. Hmmm.

Edit: Skrivefeil!

Endret 26. september 2006 av Sweet Jane

[Gjest Frk. Grønn]

Vi fikk beskjed om å skrive for en litt slapp medstudent, noe som vil si at man definerer en god del uttrykk, men ikke de aller mest opplagte uttrykkene. Det blir vel da en mellomting mellom å skrive for mannen i gata og sensor. Men det er nok bedre å forklare et uttrykk for mye enn et for lite på lavere nivå. Det er jo ikke nødvendigvis så mye som skal til heller, kanskje bare noen ord i en leddsetning.

←

[Gjest Gjest]

Mulig du allerede har levert oppgaven nå, men slik vi har lært det, skal man skrive som om man skriver til en medstudent som kan resten av "pensum", bortsett fra akk det du skriver om.

Og så huske å ikke bare forklare, men diskutere (som jo universitetene har en enorm fetisj på..)

Lykke til

[juliannae]

du skal skrive på den måten at den som leser oppgaven er på ditt eget niva, det skal ikke være nødvendig å forklare alle uttrykk og definere alt. Derimot hvis du setter noe i en ny kontekst, må du forklare det nærmere

[ashera]

Og så huske å ikke bare forklare, men diskutere (som jo universitetene har en enorm fetisj på..)

Lykke til 

←

...eeh, dette har vel litt med den "lille" forskjellen mellom forskning og ren gjengivelse å gjøre...?

[Gjest gjesta]

Husk at noe av poenget med slike oppgaver er at du skal overbevise sensor om at du behersker det materialet du tar for deg.

[Gjest gjesta]

Tusen takk for svarene deres, det kom jo fram noen gode tips her!

Det er så uvant og utleverende å skulle presentere kunnskapen sin for andre. Håper det ikke blir like skummelt framover, men akkurat her og nå er jeg redd for å virke dum, rett og slett...

[Ciara]

Det er ikke like skummelt framover. Etterhvert får man dreisen på det, og enda viktigere (synes jeg) er at man får bedre følelse av hva som forventes av en. Er man ganske fersk har man ikke denne og føler seg på dypt vann ganske ofte. Men det blir fort mye bedre. Lykke til

[Gjest Gjest]

Ikke for å skremme noen, men jeg syntes nå det ekleste var masteroppgaven. For å få god karakter holder det ikke med gjengivelse av andres oppdagelser, man skal ha funnet ut noe selv i tillegg. Og det må man poengtere.. Man må rett og slett selge seg selv, som i "JEG har funnet ut at.." osv osv, altså nærmest skryte av egne resultater. Det var veldig ekkelt, helt imot janteloven

[Gjest *Snart medlem*]

Ikke for å skremme noen, men jeg syntes nå det ekleste var masteroppgaven. For å få god karakter holder det ikke med gjengivelse av andres oppdagelser, man skal ha funnet ut noe selv i tillegg. Og det må man poengtere.. Man må rett og slett selge seg selv, som i "JEG har funnet ut at.." osv osv, altså nærmest skryte av egne resultater. Det var veldig ekkelt, helt imot janteloven 

←

Nå er det vel en stund til masteroppgave evt blir et fokus for trådstarter siden hun skriver det er på et lavt nivå

Men å finne ut av noe selv er ikke så fryktinngytende som det virker. Problemstillingen og temaet man velger er jo såpass fokusert at oppdagelsene kommer mer eller mindre helt av seg selv hvis man har oversikt over relevant teori.

[Ciara]

Ikke for å skremme noen, men jeg syntes nå det ekleste var masteroppgaven. For å få god karakter holder det ikke med gjengivelse av andres oppdagelser, man skal ha funnet ut noe selv i tillegg. Og det må man poengtere.. Man må rett og slett selge seg selv, som i "JEG har funnet ut at.." osv osv, altså nærmest skryte av egne resultater. Det var veldig ekkelt, helt imot janteloven 

←

Jeg har helt motsatt erfaring, synes ikke masteroppgave er skremmende i det hele tatt. Innen man kommer dit har man jo tross alt studert en del, det er jo en gradvis stigning i nivå. Og man kan jo få utrolig mye god hjelp av veileder. Men det er klart det er mye jobb og utfordrende også, men først og fremst utrolig spennende, synes jeg

[Saga]

Jeg holder på med min første oppgave og jeg sliter litt jeg og..

Synes forøvrig det er vanskelig å diskutere. Jeg er helt lost, men kanskje det blir menneske av meg til slutt.

[Gjest *Snart medlem*]

Jeg har helt motsatt erfaring, synes ikke masteroppgave er skremmende i det hele tatt. Innen man kommer dit har man jo tross alt studert en del, det er jo en gradvis stigning i nivå. Og man kan jo få utrolig mye god hjelp av veileder. Men det er klart det er mye jobb og utfordrende også, men først og fremst utrolig spennende, synes jeg

←

Enig med deg! Jeg synes det å skrive masteroppgave var den beste tiden fagmessig i studietiden. Man kan selv velge hva man vil fordype seg i, og det får man fordype seg grundig i også. Og siden det er et frittstående forskningsarbeid man gjør, kan man skrive mer eller mindre hva man selv vil, så lenge man kan argumentere godt nok for det man sier og underbygger med passende teori.

[Gjest Gjest]

Kommer vel litt an på hva man studerer. Studerer man matematikk kan jeg garantere at oppdagelsene ikke akkurat kommer rekende på en fjøl, for å si det sånn Det er jo også litt av poenget, er problemstillingen for lett er det ikke sikkert man får lov å skrive om det, nettopp fordi det skal jo være litt utfordring i det.

Uansett var det ikke det å finne ut av ting selv som var det ekle, men tvert imot å måtte skryte av det i etterkant.. "Gud så flink jeg har vært altså, den metoden jeg har utviklet er sååå mye bedre enn alle andre eksisterende metoder". Det føles bare helt feil, stikk i strid med ens oppdagelse

[Gjest gjesta]

Jeg holder på med min første oppgave og jeg sliter litt jeg og.. 

Synes forøvrig det er vanskelig å diskutere. Jeg er helt lost, men kanskje det blir menneske av meg til slutt.

←

Vi skal heldigvis ha litt undervisning i oppgaveskriving senere i semesteret, men det er scary å være nybegynnerlost slik som nå! Særlig siden det er mitt første semester, mens andre på faget er langt ute i studieløpet, og mine oppgaver blir sammenlignet med deres, og prestasjonsangsten kommer krypende, og jeg føler meg som verdens mest uerfarne person, og puh så glad jeg er i å klage.

Men vet du hva? Det blir jammen mennesker av oss likevel, kanskje vi til og med allerede er mennesker! Lykke og hell med oppgava di!