Vendie Skrevet 25. september 2006 #1 Skrevet 25. september 2006 Kattene mine er ekstremt diltete når jeg er utendørs, spesielt guttepusen. Enkelte ganger må jeg snike meg avgårde så de ikke skal se meg, for da har jeg et svare strev med å få ristet dem av meg. Guttepusen kan finne på å stå utenfor butikken og gnåle etter meg når jeg er inne og handler, helt besatt! I dag var jeg hos ei venninne noen kvartaler unna, vanligvis greier jeg å riste ham av meg etter noen minutter, men nå har han visst avslørt avledningsmanøverne mine og greide å henge på til vi var helt framme. Han satt faktisk utenfor og ventet i flere timer, hver gang han så meg når jeg åpnet døra for å sjekke miaoooo`et han littegrann; "kommer du snaaaart?" Lille raringen min. Han ble kjempeglad når barna mine gikk utenfor for å leke, da hoppet og spratt han rundt dem, klatret litt i et tre og sånn, men med det samme de gikk inn satte han seg ned og miaoo`et igjen. Huffameg, jeg synes da nesten synd på pusen. Kan han ha noe form for separasjonsangst, eller er han bare veldig glad i familien sin? Flere som opplever sånt med sine katter?
Gjest Gjest Skrevet 25. september 2006 #2 Skrevet 25. september 2006 Katten vår (kastrert hankatt) kan være litt sånn. Om vi går tur og han får øye på oss følger han etter. Og han synes det er kjempestas om vi leker med han ute - da klatrer han i trær og tøffer deg. Vi bor på landet innerst i en gårdsvel, og han har et stort territorium nesten alene (bare tilfeldige katter innom). Vet ikke om det er derfor, men han pleier i hvert fall aldri å følge etter oss bort til riksveien - han stopper noen hundre meter unna. Men om vi går tur utenom veien, dvs langs noen jorder og i skogen/ned til en elv, følger han etter så langt vi går. Han er ellers ofte opptatt med sitt og enser ikke at vi går noe sted, men om han er i nærheten og oppdager oss, kan vi regne med at han blir med.
Gjest puseliten Skrevet 26. september 2006 #3 Skrevet 26. september 2006 Jeg må snike meg unna hvis jeg skal på butikken eller gå en tur, for lille pusejenten min følger etter meg. Hun kan godt være opptatt med noe annet men så snart hun får teften av meg så kommer hun fykende. De andre i familien kan komme og gå som de vil, men ikke jeg. Hun liker også at jeg leker med henne ute, helst skal jeg leke at jeg skal ta henne og da fyker hun opp og ned av trærne, gjemsel er også morsomt.
animelona Skrevet 26. september 2006 #4 Skrevet 26. september 2006 Sånn er pusen min også. Når jeg skal på jobben om morran må jeg løpe til bussen hvis ikke så følger ho etter... Når vi går tur i skogen så pleier å være med. Dilter ca 2 meter bak oss, men innimellom så finner ho noe spennende å snuse på så da må vi vente på ho! På slutten av turen pleier ho å bli så sliten at vi må bære ho... Rare pusen altså...
Gjest Gjest Skrevet 26. september 2006 #5 Skrevet 26. september 2006 puser er jo så søte når de holder på sånn!!! særlig når de vil leke med oss ute. men syns så synd i dem når jeg må ut og pus vil følge etter! er redd pusen skal følge for langt etter og gå seg bort eller bli påkjørt
tingeling Skrevet 27. september 2006 #6 Skrevet 27. september 2006 Vår hannkatt (kastrert innekatt) er slik. Blir meget fornærmet hvis han ikke får være med på do etc... Var verre når han var liten for da satt han utenfor og gråt... Vi har blitt nødt til å snu alle dørhåndtakene våre for ellers åpner han dem og kommer inn til oss om natten etc (og han ligger ikke stille og sover, man må tross alt undersøke hva som skjer under dyna minst hvert femte minutt...) tingeling
Gjest puseliten Skrevet 28. september 2006 #7 Skrevet 28. september 2006 He he, de er herlige. Min lille pusejente er også dofadder, hver morgen sitter hun på badet mens jeg ordner meg. Og så går vi ned sammen hvor hun forventer å få litt mat. Er jeg litt for treg til å ordne meg så sier hun fra med et utålmodig mjau, hun har mange typer mjau til bruk for forskjellige anledninger. Hun vil ikke ligge i sengen om natten, heldigvis, hun trives best på gulvet. Men av og til får hun et anfall av "jeg bare må koses med " og da hender det at jeg våkner av intens maling ved siden av meg, og hun gnir seg inntil fjeset mitt. En natt var jeg sikker på at jeg hadde fått hjerteproblemer, for jeg hadde sånt tungt press på brystet med tilhørende stikkende smerter samt en intens during ........ jeg er ikke den mest oppvakte natterstid. Da jeg kom til meg selv, fått gravd meg ut av den dype søvnen så viste det seg at det bare var pusejenten som hadde fått et akutt koseanfall og sto oppå meg og tråkket mens hun malte i vei.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå