Å gi av seg selv

[Fibi]

Jeg har vært singel i mange år nå. Det er over 5 år siden mitt første og eneste seriøse forhold tok slutt. Dette forholdet varte i 6 år, han er faren til barna mine. Bruddet var vondt, men i dag har vi et helt uproblematisk og godt samarbeid.

Men jeg klarer rett og slett ikke å få meg en ny kjæreste, selvom jeg har aldri så lyst. Jeg har blitt kjent med en del menn, og innledet forhold til dem. Noen har vært flotte menn, andre ikke. Felles for alle disse forholdene er at jeg aldri kommer lengre enn til FF stadiet.

I starten koser jeg meg, ler, er åpen og har det veldig kjekt. Men etter 3-4 møter skjer det et eller annet . Er også veldig redd for å vise følelser.

Jeg blir helt "lukket" på en måte, anspent og klarer ikke slappe av. Klarer omtrent ikke føre en fornuftig samtale. Fjas går greit, og det er jo også gøy. Men når det ikke kommer annet enn fjas ut av munnen min tror jo mannen at jeg er rimelig "grunnn" etterhvert...

Jeg har gode, solide og langvarige vennskap, helt tilbake fra både barne og videregående skole. Også venner jeg har blitt kjent med i voksen alder. Så jeg tror nok ikke jeg er ute av stand til å holde på relasjoner. Er også heldige å ha ærlige venner, som er flinke til å komme med reflekterte tanker. Jeg vet altså at jeg har mange gode kvaliteter. Men det hjelper jo ikke når jeg ikke klarer å vise dem...

Dette sliter mye på meg og på en måte synker selvtilliten litt for hver gang. Noen få ganger klarer jeg å avslutte disse forholdene selv, men som regel blir jeg til han avslutter det fordi han har truffet noen og blitt forelsket.

Hvordan i alle dager kommer jeg ut av denne sirkelen her?

Endret 25. september 2006 av Fibi

[Gjest gotthard]

nå pleier jeg og si at det er pga du ikke har møtt meg du ikke klarer og "holde" på noe:-)

men, seriøst så er det vel det at du må hoppe i det, kaste frykten og angsten til side og la det stå til.

du har tydeligvis ikke noe problem med og "fange" kara, så da er det egentlig og velge en du mener har de rette verdier for både deg og barna, svelge hardt tre ganger, kaste lit salt over skulderen og bare prøve.

etter hva jeghar hørt er det de forholdene som blir av seg selv som er sterkest, kansje de andre ikke var rett for deg, underbevistheten din fortalte deg at heg kniper vi med beina og tenker negativt så går det sikert bra.

du blei sikkert ikke noe klokere her, men det jeg prøver og si er at du må ta tiden til hjelp, en dag kommer det en som gjør at du ikke klarer og tvile eller skyve han unna, og da trur hvertfall jeg at det er den rette for deg.

lykke til

[Fibi]

Så slipper å vente til jeg møter deg altså? Vel nå ble jeg ihvertfall lettet, for etter hva jeg leser inne på seksualitet så måtte jeg vel stilt meg i kø

Men ok, du har sikkert rett. Men jeg er så himla lei

[Gjest gotthard]

inne på seksualitet? har ikke hvert der inne etter det jeg kan huske.....om det var det du mente da?

vel,alle blir lei en gang i blandt, poenget trur jeg er at man må klare og nyte det man har før mann får mere.

er du singel og lever på savn så blir ikke singellivet noe kult, men om du trives i dit eget selskap er det stor sjangs for at noen prøver og ta deg ut av den tilværelsen.

men, hva vet vel egentlig jeg? absolut ingen ting faktisk!

bare ikke bli desp og tull rundt med første og beste i håp om at det ordner seg med følelser og dritt med tia, ikke lurt.

og du, lykke til da:-)