spøkelser?

[Gjest gjesta]

jeisann

er de noen her inne osm har " spøkelser eller noe slikt hjemme" hos dere?

[Gjest joje]

Hjemme hos foreldrene mine spøker det. En mann hengte seg på loven vår en gang på 1700- tallet og både stefaren min og pappan hans har sett han gående rundt på gårdsplassen flere ganger. I tilegg har vi småfolk (eller nisser). De liker å gjemme ting på de utroligste steder og ofte tar det lang tid før det dukker opp igjen. Flere mobiltelefoner har blitt borte og en gang forsvant alle vinterklærne våre. I tilegg er de ikke så glad i moderne teknologi og har blant annet ødelagt en isdn-boks (som stod oppe på loftet hvor det er så å si umulig å komme opp dersom man er bredere enn 90 cm rundt rompa), laget rot i en teleoperatørboks ute i veien slik at ingen i nabolaget hadde telefon som virket og en annen gang var broren min og jeg uten mobildekning hjemme i et par uker (vi mistet dekningen akkurat i det vi gikk ned i gården vår, og den kom tilbake med en gang vi gikk. ;l ).

Det er mange som synes det høres for dumt ut til å være sant, men når man bor på en gård fra 1700- tallet kan alt skje.

[Karamba]

Håper vi slipper å oppleve noe sånt. Hadde aldri taklet det.....

[Gjest vimse]

Jeg ser noe i speilen på badet innimellom, og i trappa opp til loftet, men vet ikke hva det er. Søs observerte en dame på et soverom, ikke usannsynlig at det er tjenestejenta som døde i naborommet for 100 år siden.

Ekkelt? Nei.

[Gjest Gjest]

bestemor har et spøkelse som slamrer med skapdørene på kjøkkenet nå og da. de dørene har gummiknott på innsiden så de kan ikke slamre slik, og ihvertfall ikke av seg selv.

bestemor sier det er gamle fru ettellerannet som bodde i huset før dem, så hun er ikke redd eller noe.

[Gjest Gjest]

Hjemme hos foreldrene mine spøker det. En mann hengte seg på loven vår en gang på 1700- tallet og både stefaren min og pappan hans har sett han gående rundt på gårdsplassen flere ganger. I tilegg har vi småfolk (eller nisser). De liker å gjemme ting på de utroligste steder og ofte tar det lang tid før det dukker opp igjen. Flere mobiltelefoner har blitt borte og en gang forsvant alle vinterklærne våre. I tilegg er de ikke så glad i moderne teknologi og har blant annet ødelagt en isdn-boks (som stod oppe på loftet hvor det er så å si umulig å komme opp dersom man er bredere enn 90 cm rundt rompa), laget rot i en teleoperatørboks ute i veien slik at ingen i nabolaget hadde telefon som virket og en annen gang var broren min og jeg uten mobildekning hjemme i et par uker (vi mistet dekningen akkurat i det vi gikk ned i gården vår, og den kom tilbake med en gang vi gikk. ;l ).

Det er mange som synes det høres for dumt ut til å være sant, men når man bor på en gård fra 1700- tallet kan alt skje.   

←

Men har dere sett de småfolkene, da? Jeg tenker at mye av det som skjer med at man ikke finner igjen ting og at enkelte ting som blir ødelagt kan skyldes en selv. Eller fukt, kulde og mus...

Vi bor selv i et gammelt hus, men jeg er helt sikker på at det ikke spøker her. Det er vedig god stemning i huset og ikke noe skummelt å være alene her. Ute i stallen derimot kan det hende... Det er en annen stemning der:-) Tror ikke på spøkelser generelt, men jeg har hørt venner fortelle ting som har hendt dem (eller slektninger, blant annet ei som fikk hjelp til kalving av en nisse...) som jeg tror er sanne.

[Gjest *Just-Me*]

På min areidsplass er det mange sjeler som går igjenn... Jeg tror ikke på slikt før jeg får oppleve det selv,. Og jeg HAR opplevd det selv, men prøver å finne alle mulige naturlige grunner til at enkelte ting har skjedd....

Jobber på sykehjem og mange går jo bort på en slik plass...

Spesiellt på kvelder og netter man merker det. I ei spesiell stue blir lenestlen flyttet helt foran tven. Stolen kan stå på andre siden av stuen, men den skyves til tven. Selv har jeg opplevd at jeg hørste skrapelyden og da jeg så inn i stua var stolen blitt flyttet ca en halv meter.... En spesiell plass kommer det ofte kalde gufs, en plass der det ikke er vinduer dører luftannlegg osv, så det kan ikek være gjennomtrekk ol.

På et spessielt rom er sengen alltid oppredd.... uten at noen har vært å redd den opp.

En del dører sopm åpner og lukker seg uten at noen er der. Eller at de som bor på rommet ikke kan gå å ligger i sengen.

Heisen har også brukt og komme fra kjelleren og opp, den åpner seg og den er helt tom. (dette er veldig ekkelt) men prøver å tenke at det er vel bare noe tekninsk feil med heisen....)

Sitter man alene på vaktrommet har mange følt at noen går forbi bak dem.....

VI har et alarmsystem, der pasienten ringer på og romnr kommer opp på display. Om natten er det ofte at det ringer på fra rom hvor den persone som ligger på rom ikke har ringeklokke, eller ikke klarer å ringe på selv. Det forekommer også rom nr som ikke finnes på huset kommer opp i displayet. Og rom som er tomme om natta ringer på... (dette tenker jeg også er tekninsk... men likevel ekkelt)

Jeg har hørt alle disse historiene og synes det er morsomt å høre på, men klarer ikke tro på dem selv. Men etter at jeg også har jobbet mange netter har jeg fått oppleve en del av disse tingene.... om man blir ekstra oppspillt av å være på huset om natten og innbiller seg disse tingene eller ikke er ikke godt å si. Aktivitet er det hvertfall der....

[Gjest joje]

Men har dere sett de småfolkene, da? Jeg tenker at mye av det som skjer med at man ikke finner igjen ting og at enkelte ting som blir ødelagt kan skyldes en selv. Eller fukt, kulde og mus...

Vi bor selv i et gammelt hus, men jeg er helt sikker på at det ikke spøker her. Det er vedig god stemning i huset og ikke noe skummelt å være alene her. Ute i stallen derimot kan det hende... Det er en annen stemning der:-) Tror ikke på spøkelser generelt, men jeg har hørt venner fortelle ting som har hendt dem (eller slektninger, blant annet ei som fikk hjelp til kalving av en nisse...) som jeg tror er sanne.

←

Stefaren min har sett nissen, og beskriver han som en kortvokstmann med skjegg og gamle, slitte klær. Jeg har også hørt flere andre historier om andre har sett/møtt han. Et eksempel er fra broren til bestefaren min. Han hadde vært på byen en lørdagskveld og kom for sent hjem til å mate dyrene. Da han gikk inn på loven, fikk han et hardt slag i ansiktet. Det var nissen som var sint for at han ikke hadde matet dyrene i tide.

Det jeg skrev om at isdn- boksen var ødelagt, er forresten ikke helt riktig. Det var stikkontakten som var dratt ut. Det er jo ikke akkurat noe som skjer av seg selv. Selvfølgelig er det mye som KAN ha naturlige forklaringer, men noe er så merkelig at det ikke kan skje av seg selv. Mobiltelefoner som man nettopp har hatt i jakkelomma, og plutselig er borte. Man leter og leter og leter og leter uten å finne noe, drar for å kjøpe ny og når man kommer hjem så ligger plutselig den gamle mobiltelefon i jakkelomma igjen. Vinterklær som man vet har ligget i esker på loven, og når vinteren kommer og man trenger det, så er alle eskene borte. Selvfølgelig dukker de opp igjen når våren kommer og man har kjøpt alt nytt. Sølvlysestaker som har stått samlet sammen i et skap, og når jula kommer så er plutselig en borte. Når jula er over finner man selvfølgelig den éne lysestaken under et annet skap i en annen etasje. Da jeg var liten bodde jeg i en annen by og hadde så vidt vært på den gården hvor foreldrene mine nå bor. Jeg hadde da et par svarte lakksko som var de fineste jeg visste om. En dag var lakkskoene borte. Tre- fire år senere finner mamma de samme skoene hengende i en plastpose på utgangsdøra der vi nå bor.

Selv om det både spøker og er småfolk hjemme, er det en veldig god stemning i huset og på gården. Mamma sier at hun aldri har følt en sånn stemning noe annet sted og det er ingen av oss som er redd for å være alene hjemme. Åndene og småfolka er gode vesner, de er der for å passe på gården å sørge for at alt går som det skal. Mamma liker å sammenligne nissen med rødnissene i Amalies Jul. Han er glad i å gjøre nissestreker, men det er aldri noe vondt i det han gjør.

[Spoven]

Her i huset er det iallefall minst en spøkefugl. Liker ikke å kalle det for spøkelse, kanskje mest fordi det da blir skumlere, og det som befinner seg her er ikke så veldig skummelt.

Huset vårt er nytt, det er ingen spesiell forhistorie med tomta heller, så hvem det er har jeg ingen aning om.

Men vi er spesielt plaget med at lysene blinker i enkelte rom, ting flytter seg under nesen på oss (ikke så vi ser at de flytter seg, men det er fra ene minuttet til det andre), uroer i taket begynner å snurre plutselig, TV'n skifter kanal av seg selv, og mange ting med småskruer blir demontert, og skruene samlet pent i en haug.

Ja, også har jeg bilde av "noen" i stuevinduet.

Jeg er mye alene med ungene, og jeg har aldri følt noe ekkelt. De gangene ting likevel har blitt litt skummelt, så bruker jeg å si høyt at nå er det nok. Om det bare virker på nervene mine eller noe er ikke godt å si, men da roer det seg iallefall.

Og jeg har funnet ut at jeg skal aldri utfordre spøkefuglen igjen. Det gjorde jeg en gang, og fikk en ganske kraftig reaksjon på det... Så det tør jeg ikke å gjøre flere ganger. Jeg skulle "nekte" den å skifte kanal flere ganger, og snudde fjernkontrollen bort fra TV'n mens jeg sa: Sånn, nå blir det verre å bytte kanal. Da fikk jeg se at det var det ikke jeg som bestemte...

Men jeg synes det er greit. Og ungene har aldri blitt skremt, og så lenge den ikke skremmer dem så gjør det ingenting om den er her. Mulig minstejenta har oppfattet noe vi ikke har enkelte ganger, men hun har aldri vært redd.

Så jeg kaller det en spøkefugl, og prøver å se litt humoristisk på tingene, men jeg ville nok aldri prøvd å komme i kontakt med den, eller teste den på noe vis. Så lenge vi fungerer side om side og den ikke blir for "innpåsliten", så gjør det ikke oss så mye.

[Gjest Gjest]

Selv om det både spøker og er småfolk hjemme, er det en veldig god stemning i huset og på gården. Mamma sier at hun aldri har følt en sånn stemning noe annet sted og det er ingen av oss som er redd for å være alene hjemme. Åndene og småfolka er gode vesner, de er der for å passe på gården å sørge for at alt går som det skal. Mamma liker å sammenligne nissen med rødnissene i Amalies Jul. Han er glad i å gjøre nissestreker, men det er aldri noe vondt i det han gjør.

←

Takk for langt svar:-) Kanskje den gode stemningen i huset her kommer av nisser eller spøkelser? Det har ikke vært drift/dyr på gården på mange år, tror du nissen drar sin vei da? Jeg synes det er veldig interessant, "egentlig" tror jeg ikke så mye på det, men som nevnt har jeg også hørt historier fra folk jeg kjenner og stoler på og som har omtrent samme grunnsyn" som meg.

[Gjest Gjest]

Det med tv som skifter kanal av seg selv har jeg opplevd selv - da skyldtes det utvilsomt en kombinasjon av gammel tv og dårlige sendeforhold. Det med skruene og sånt er selvsagt mer uforklarlig.

[SniperCat!]

Ja. Mer enn jeg vil snakke om. Hun som kjøpte huset etter oss har aldri bodd der fikk jeg nettopp vite. Halve forveggen er borte nå og alt ser ut som det har vært øde i 100 år. Det var det en gang. Frem til krigen omtrent. Siden har det bodd folk der. Foreldrene mine solgte det når jeg var voksen. Det har gått ti år og jeg finner ikke henne som kjøpte det. Akkurat det må jeg innrømme er noe jeg finner snodig. Jeg opplevde aldri noe direkte truende, men jeg vet andre gjorde det. Håper ikke hun opplevde noe truende og var alene. Vet det høres tullete ut, men jeg er faktisk fryktelig rasjonell. Akkurat her er jeg svar skyldig i forhold til mange ting. Huset er i Østfold og ble aldri brukt som mer enn sommerhus for vår del. Veldig mye rart skjedde. Nå står det veldig øde og forfallent. Og det er greit.

[Gjest Tanita]

Jeg har opplevd masse på tidligere steder jeg har bodd. Spesielt mye skjedde det i en sokkelleilighet jeg bodde i ett år. Jeg tror han som bodde der før meg hadde dødd eller noe, fordi da de hadde visning var fortsatt klærne hans der og askebeger fylt av sigarettstumper, og det ene som skjedde da jeg bodde der, var at en kveld etter at jeg la meg, gikk jeg til stua og hele stua var full av sigarettrøyk, men jeg røyka ikke. Kan ramse opp masse som skjedde i den sokkelleilgheten, noe var ubehagelig, men jeg var aldri redd og følte meg aldri alene der. Har opplevd ting i andre hus også, men her jeg bor nå tror jeg ikke det er noe. Før trodde jeg ikke i det hele tatt på slike ting, før jeg fikk se det selv.

[Spoven]

Det med tv som skifter kanal av seg selv har jeg opplevd selv - da skyldtes det utvilsomt en kombinasjon av gammel tv og dårlige sendeforhold. Det med skruene og sånt er selvsagt mer uforklarlig.

←

Har ganske ny TV, den er vel to-tre år nå. Og kabel. Hadde det vært kabelfeil burde vel de andre også merket kanalbytte. Men det gjorde de ikke. Den skrudde seg også på AV2 et øyeblikk. Kanskje spøkelset ville spille playstation...