Det finnes ikke noen for alle

[Gjest Gjest]

Er så lei av å prøve. Orker ikke mer.

[Gjest Gjest]

Jeg vil ikke feire jul alene i år også.

[Gjest Gjest_hei_*]

feir jul med meg da vel

[Gjest gotthard]

jepp, om ei dame kom bort til meg og sa v"hei, synes du ser kul ut, men er så lei så jeg har gitt opp....sorry"...

jul blir det selv om man er alene, og plutselig en dag ler du av at du har skrivi noe slikt som dette der du sitter og holder lanke med et forelska blikk og er så lykkelig at hjertet gjør vondt...

[Gjest gjesta]

Er så lei av å prøve. Orker ikke mer.

←

Hvor lenge har du prøvd da? (dvs. hvor gammel er du?)

Jeg tror at poenget er å ikke prøve. Alle gangene jeg har "havnet" i et forhold, er når jeg ikke prøver, har tenkt å ta en pause og lignende. Kanskje nettopp det at du har sluttet å prøve, faktisk fører til et forhold.

[Gjest gjest1]

Kanskje det ikke finnes noen for alle. Men jeg har likevel gode nyheter til deg: DDet er fult mulig å være lykkelig uten en partner. Gi deg selv en pause. I f.eks ett år skal du ikke lete etter noen, du skal kun konsenterer deg om deg selv, jobbe med deg selv, lære å trives i ditt eget selskap.

[Gjest Gjest]

Kanskje det ikke finnes noen for alle. Men jeg har likevel gode nyheter til deg: DDet er fult mulig å være lykkelig uten en partner. Gi deg selv en pause. I f.eks ett år skal du ikke lete etter noen, du skal kun konsenterer deg om deg selv, jobbe med deg selv, lære å trives i ditt eget selskap.

←

Hvordan kan man jobbe med seg selv på denne måten som du beskriver?

[Gjest gjest1]

Hvordan kan man jobbe med seg selv på denne måten som du beskriver?

←

Det er individuelt, så det kan jeg nok ikke svare på. Stille seg selv noen kritiske spørsmål, selvhjelpsbøker, psykolog, gruppesamtaler, osv.

[Anglofil]

Vel, jeg har lenge egentlig lyst til å bare gi opp når det ser skikkelig håpløst ut. Men jeg velger heller å leve i den tro at det finnes et alternativ. Ved å tro at det er et alternativ, skaper jeg også et alternativ for meg selv. Joda, det er vanskelig, jeg vet det, og jeg vet hvordan det føles, men uten håp har man ingenting, det er ihvertfall slik jeg føler det, så jeg velger å håpe.

Mvh Yvonne

[aline]

jeg har gjort som noen over gjør, jeg har gått ett år uten å prøve, uten å se og uten å være tilgjengelig om noen skulle hatt lyst engang.

har jobbet masse med meg selv og min selvtillit, bli kjent med meg selv, lære meg å se min egen verdi og mine egne sider.

nå har jeg full tro på at det finnes noen for meg igjen, selvsagt er det det!

og jeg har begynt å se at jeg faktisk også skal tørre å leite helt til jeg finner den som er spesiell for meg og som synes jeg er spesiell.

han skal ikke være halveis, han skal ikke være en jeg kan ha det greit med, men en jeg tror jeg kan ha det godt med, det skal være min prins.

og jeg er 32, har slitt i forhold til forhold bestandig og har "gitt opp" flere ganger. og ang det å møte noen når man ikke leter, sånn er det IKKE for meg... sjeldent ihvertfall, for når jeg gir opp, så slipper jeg heller ikke folk inn, så om drømmemannen dukket opp hadde jeg ikke sett ham om han sto å viftet med armer og bein rett foran meg.

så jeg må se, jeg trenger ikke lete desperat, men jeg må se og legge merke til folk rundt meg og deres reaksjoner på meg.

men ikke gi opp, ta noen pauser og se om det er noe du kan jobbe med med deg selv, har du dårligere selvtillitt en du liker?

er det andre ting du gjerne skulle sett annerledes?

se om du ikke kan gjøre noe med dem.

hilsen ei som nettop er kasta på sjøen igjen, men som fortsetter å bite på alle attraktive kroker hun ser.

[Gjest Gjest]

Jeg trodde heller ikke at det fantes noen for meg der ute. Flyttet til en ny plass for å jobbe der et år. Og dermed var det iallefall INGEN plan å finne en kjæreste. Men her sitter jeg nå.. Etter 8 mnd med ring på fingeren og verdens herligste samboer.

Mitt råd: Stress ned - ta tiden til hjelp! Og den rette dukker opp!!

[Gjest gjest1]

Så flott!

[Heart]

Jeg må si meg enig i dette:

Kanskje det ikke finnes noen for alle. Men jeg har likevel gode nyheter til deg: DDet er fult mulig å være lykkelig uten en partner.

←

Etter å ha vært på leting etter noen i noen år, for deretter å prøve "ikke prøve"-metoden i ca. 10 år, har det etterhvert gått opp for meg at jeg høyst sannsynlig ikke kommer til å finne noen. Da er det viktig å innse at et godt liv faktisk ikke er avhengig av at man har en livspartner.

Det kan være ganske vanskelig når det er noe man motvillig må akseptere, og ikke en livssituasjon man selv har valgt (tell me about it), men på den annen side: Hva er alternativet? Å gå rundt og være misfornøyd hele tiden?

[Gjest gjest1]

[Gjest Gjesta]

Er så lei av å prøve. Orker ikke mer.

←

Hvor lenge har du prøvd da? (dvs. hvor gammel er du?)

Jeg tror at poenget er å ikke prøve. Alle gangene jeg har "havnet" i et forhold, er når jeg ikke prøver, har tenkt å ta en pause og lignende. Kanskje nettopp det at du har sluttet å prøve, faktisk fører til et forhold.

←

Jeg trodde heller ikke at det fantes noen for meg der ute. Flyttet til en ny plass for å jobbe der et år. Og dermed var det iallefall INGEN plan å finne en kjæreste. Men her sitter jeg nå.. Etter 8 mnd med ring på fingeren og verdens herligste samboer.

Mitt råd: Stress ned - ta tiden til hjelp! Og den rette dukker opp!!

←

Skriver under på disse. Jeg traff min kjære rett etter at jeg egentlig ga opp alt som het mannfolk...

Klart det ikke er noe moro å prøve igjen og igjen bare for å bli såret. Men det ordner seg nok før eller siden.

Men enig i det de sier over også. Det går fint å være alene... Mye bedre å være alene enn å være sammen med en som ikke behandler deg bra.

[Jane How]

Jeg tror egentlig at det finnes noen for alle, men at mange ikke godtar "hva som helst". Vanskelig å finne, men jeg tror kanskje det forsterker følelsen av å passe ekstra godt sammen, om den man til slutt eventuelt finner, er sjelden for deg..

Noen passer sammen med mange, men kanksje de ikke har like god match med alle de passer til, som du ville hatt med en du, etter mye leting, endelig fant..

Jeg tror det er mange av dem vi ser på som vellykkede i forhold, som bare ikke er så kresne som oss selv i valg av partner. Begge deler er både bra og dumt egentlig. Mange opplever kjærlighet, men kanskje ikke det ekstra som du er ute etter? Ble litt klønete dette..

Kanskje du bare ikke har hatt flaks ennå. Tror også det er lettere å få et bra forhold om man vet man også har det fint alene!

Endret 23. oktober 2006 av Jane How

[Looby Loo]

Det finnes nok en der ute for deg også. Du har bare ikke funnet han enda.

Ikke gi opp, men heller ikke stress så mye med det.

Plutselig står han der

[Gjest Gjest]

Det finnes nok en der ute for deg også. Du har bare ikke funnet han enda.

Ikke gi opp, men heller ikke stress så mye med det.

Plutselig står han der   

←

Jeg er voksen - for gammel til å få barn - men enda har ikke prinsen dukket opp i mitt liv. Tror ikke at han gjør det heller.

Og jeg savner - jeg savner så hardt i perioder at jeg bare gråter og er lei meg.

Føler meg ikke bra nok -ikke viktig nok - avstøtende...........Er oppegående og sosial - har venner og annen familie. Er i jobb, har bra økonomi. Har det bra slik jeg har det - men savnet............. det er der nesten hele tiden

[Gjest Gjest]

  Jeg er voksen - for gammel til å få barn - men enda har ikke prinsen dukket opp i mitt liv.  Tror ikke at han gjør det heller.

←

Det er aldri forsent har jeg hørt. Oldefaren min sjekket damer på aldershjemmet han, så kanskje det er noe i det?

Personlig har jeg vært alene i ti år og vet i og for seg hva du snakker om. Men jeg mener det er bedre å være ensom alene, enn ensom i dårlig selskap.

Er du ikke litt enig?

Finner man ikke den det klaffer med, nei så gjør man vel ikke det da.

Det betyr ikke at det er noe galt med deg eller meg, alt det betyr er at det mennesket man klaffer med ikke har dukket opp.

Kanskje er det litt vanskeligere å finne en partner for de av oss som fortsatt klamrer oss til ideen om kjærlighet? Det skal ikke bare være et brukbart vennskap liksom. Jeg tror ikke noe på å senke kravene, tror ikke man blir lykkelig på den måten.

[4strings]

Jeg tror egentlig at det finnes noen for alle, men at mange ikke godtar "hva som helst". Vanskelig å finne, men jeg tror kanskje det forsterker følelsen av å passe ekstra godt sammen, om den man til slutt eventuelt finner, er sjelden for deg..

Noen passer sammen med mange, men kanksje de ikke har like god match med alle de passer til, som du ville hatt med en du, etter mye leting, endelig fant..

Jeg tror det er mange av dem vi ser på som vellykkede i forhold, som bare ikke er så kresne som oss selv i valg av partner. Begge deler er både bra og dumt egentlig. Mange opplever kjærlighet, men kanskje ikke det ekstra som du er ute etter? Ble litt klønete dette..

Kanskje du bare ikke har hatt flaks ennå. Tror også det er lettere å få et bra forhold om man vet man også har det fint alene!

←

Er enig i mye av det som står her. Jeg... en mann i slutten av 30-åra... har vært alene noen år nå. Leter etter ei jeg kan dele (forhåpentligvis) resten av livet med , men har vel noen høye krav. Kjenner meg allikevel godt igjen i trådstarters melding. Har også prøvd diverse møteplasser på nettet uten hell. Tenker selvsagt at det er sikkert meg det er noe galt med. Ser også at mange har hell på nettet, og ellers på andre arenaer. Tenker også selv på å "gi opp", men tror nok det finnes noen for meg også. Hadde allikevel ikke forestilt meg at det skulle bli så vannskelig. Uff, ble mye negativ her. Vi får ønske hverandre lykke til videre