Gjest gjesta Skrevet 25. september 2006 #1 Skrevet 25. september 2006 Nå er jeg rimelig frustrert her...det som aldri skulle skje har skjedd og jeg har fått et forhold til en opptatt mann ;-(( Det starta jo bare som litt flørting på jobb men nå har det utvikla seg til å bli noe mer.. Han er det eneste jeg klarer å tenke på nå om dagen og det gjør hodet mitt til et eneste kaos. Han har familien sin på en annen kant av landet og akkurat nå er han hjemme på besøk hos dem. Jeg ante ikke at det skulle føles så vanskelig.....vi har liksom bare hatt det moro til nå, masse sex, lek og ingenting alvorlig men nå kjenner jeg at ting har utviklet seg og alt er ikke bare gøy lengre. Jeg tror han føler det likedan ..eller kanskje ikke? kanskje han bare syns det er helt topp å ha i pose og sekk...uff, jeg aner jo ikke og jeg vil liksom ikke ødelgge alt ved å presse ham til noe heller. Men jeg aner at han også syns ting er litt vanskelig etter hvert. Han sa jo helt i begynnelsen at skilsmisse var noe han ikke ville, det var helt uaktuellt. Men så tenker jeg at hvordan kan han bare kaste bort det vi har sammen da? Ingen av oss har tidligere opplevd så god kommunikasjon, sex osv. Hvorfor kaste det bort liksom? Man har jo bare dette ene livet... Jeg vet ikke helt hva jeg vil her, måtte bare få ut noen tanker...
Gjest niomi Skrevet 25. september 2006 #2 Skrevet 25. september 2006 Tenk på hvor fantastisk han har det, da - både i pose og sekk!!! Kåno hjemme, som han sikkert er veldig glad i, siden han ikke går fra henne, og deg der han jobber, så får han pult selv når han er borte fra familien! I tillegg til at han blir elsket og forgudet av to. Kan en mann be om noe mer? Og så lenge han holder sammen med kånemor, er han ikke interessert i noe mer med deg. Men naturligvis sier han at du er sjelevennen og at han aldri har opplevd slikt før. Han vil jo gjerne få beholde sexleketøyet sitt, vel!
Ciara Skrevet 25. september 2006 #3 Skrevet 25. september 2006 Jeg vet jeg er streng, men: Jeg synes ikke du har noen rett til å klage over at han ikke prioriterer forholdet deres når han advarte deg om det var slik det ville bli. Denne mannen kommer ikke til å forlate familien sin, så nå må du finne ut om du virkelig synes det er så stas å være andre prioritet. Uansett synes jeg det er forkastelig å hive seg over gifte menn.
razmatazz Skrevet 25. september 2006 #4 Skrevet 25. september 2006 Du har bare deg selv å takke for situasjonen du har havnet i er jeg redd. Misforstå meg rett, typen din er så absolutt en drittsekk, men du kan ikke forvente at han skal velge deg når han har gjort det klart at det ikke kommer til å skje. Det beste er vel å bryte forholdet? Men hvis du er som brorparten av de andre "nr.2-damene" her på forumet, så er vel ikke det aktuelt... Men det skader ikke å tenke med hodet og ikke bare hjertet innimellom.
Gjest Frustrert selv! Skrevet 25. september 2006 #5 Skrevet 25. september 2006 Huff...hvorfor lærer aldri kvinner?! Det har vært uttallige innlegg om samme tema og jeg forstår og begriper ikke hvorfor kvinner går og begår samme feilen om og om igjen!!! Ikke involver dere med opptatte menn!
Gjest regine Skrevet 25. september 2006 #6 Skrevet 25. september 2006 Han sa jo helt i begynnelsen at skilsmisse var noe han ikke ville, det var helt uaktuellt. Men så tenker jeg at hvordan kan han bare kaste bort det vi har sammen da? Ingen av oss har tidligere opplevd så god kommunikasjon, sex osv. Hvorfor kaste det bort liksom? Man har jo bare dette ene livet... Jeg vet ikke helt hva jeg vil her, måtte bare få ut noen tanker... ← Hvorfor iallverdens navn og rike skal han kaste vrak på ekteskapet sitt??? Han er vel ikke tvangsgift, og har helt sikkert masse gode minner etc. med sin kone, et forhold som har vart betydelig lenger enn forholdet til deg. Mao: veldig mye mer å "kaste bort" enn det dere har sammen. jeg skjønner heller ikke at du vil deg selv så vondt at du frivillig vil være nr. to. Men - det er jo meg da, jeg har aldri syntes noe om bigami.....
Fiol Skrevet 25. september 2006 #7 Skrevet 25. september 2006 Herregud, når jeg leser om alle de kvinnene her som har sex/forhold med en gift mann, blir jeg nesten kvalm.. Jeg synes bare så sykt synd på hun kona i eksteskapet som ikke aner noen ting. Kan dere virkelig gjøre sånn mot et annet menneske? Og jeg skjønner heller ikke at så mange menn har samvittighet til å gjøre det. Men det vil vel alltid være sånn.. Huff!
Gjest Gjest Skrevet 25. september 2006 #8 Skrevet 25. september 2006 Hvorfor er det slik at mennene ikke ønsker å bryte ut av et forhold. Er det ingen "mann nr 2 " som er like forelsket.
Gjest Gjest Skrevet 25. september 2006 #9 Skrevet 25. september 2006 Herregud, når jeg leser om alle de kvinnene her som har sex/forhold med en gift mann, blir jeg nesten kvalm.. Jeg synes bare så sykt synd på hun kona i eksteskapet som ikke aner noen ting. Kan dere virkelig gjøre sånn mot et annet menneske? Og jeg skjønner heller ikke at så mange menn har samvittighet til å gjøre det. Men det vil vel alltid være sånn.. Huff! ← Ja eller alle de damene som er utro mot sine menn, det er desverre alt for mange av dem også... Hilsen en bedratt mann
Gjest Gjest Skrevet 25. september 2006 #10 Skrevet 25. september 2006 Deter selvfølgelig trist med all utroskapen. men må en alltid løpe hjem å fortelle det. Nyt det dere får hos den andre, for det må jo være noe helt fantastisk og spesielt. Vi lever en gang ,unn deg alt hva godt er hos din elsker. selvom han ikke bryter med familien sin er han helt avhengig av hva du har å tilby. Lykke til !!!!!!!!1
Ciara Skrevet 25. september 2006 #11 Skrevet 25. september 2006 Vi lever en gang ,unn deg alt hva godt er hos din elsker. ← Så du ville unnet din partner alle sidesprangets goder?
Gjest Gjest Skrevet 25. september 2006 #12 Skrevet 25. september 2006 Unner han / henne allt godt, men sidespranget vet jeg ikke om.
Gjest gjesta Skrevet 25. september 2006 #13 Skrevet 25. september 2006 TS her....ja, jeg vet jeg fortjener pepper, jeg føler jo sjøl at dette er en uholdbar situasjon. Og, selvsagt er han ikke tvangsgift som en her over påpekte. Men det er bare så innmari lett å sitte i ettertid å innse at han mest sannsynlig aldri blir min. Jeg burde jo skjønt det helt fra begynnelsen av og hørt på hva han egentlig sa, ikke hva følelsene og hodet mitt sa.... Men jeg vet jo at nå er det opp til meg hva jeg vil og opp til han hva han ønsker av livet sitt. Jeg skjønner jo det men vi damer er vel litt sånn at vi lar oss styre mer av følelser enn fornuft....og så har vi nok evnen til å håpe, i det uendelige ... Heregud, vi skulle jo bare være "special friends" som han sa...hvorfor gjør det så innmari vondt å vite at jeg bare er nr.2 da...
Gjest Gjest Skrevet 25. september 2006 #14 Skrevet 25. september 2006 Er det så ille å være nr 2 da, du er så mye mer forelsket enn han. Bare vent , plutselig en dag ser han at det er deg han vil ha. Du må være tolmodig, menn trenger tid.......
Imax Skrevet 25. september 2006 #15 Skrevet 25. september 2006 Jeg skal droppe å si hva jeg mener om å være "den andre kvinnen", men for din egen del: Dette kan aldri bli bra på lang sikt. Det gjør sikkert vondt å avslutte forholde nå, men det blir bare vondere for hver dag som går. Så gjør det nå. Hvis ikke skjer en av to ting: Han forblir gift, og du forblir nr. 2 - alltid Han skiller seg for deg, dere blir sammen, og du vil ALDRI stole på ham, tenk om han har en på si? Dropp ut, det vil være det beste for deg på lang sikt, helt klart.
Bobeline Skrevet 25. september 2006 #16 Skrevet 25. september 2006 Utroskap har jeg ikke store problemer med, så lenge jeg ikke vet om det (og ikke blir smittet av seksuelt overførbare sykdommer). I døde ekteskap eller samboerforhold skjønner jeg godt hvorfor utroskap skjer. I gode forhold har jeg mindre forståelse for hvorfor, men det er nok fint å ha en kvinne ved arbeidsplassen og en kvinne hjemme i huset. Men hvis han har et godt ekteskap og et godt forhold til sine kone, hvorfor skal han da forlate dette? Å ha en annen kvinne på sidelinjen som han kan ha det morsomt med uten forpliktelser må jo være midt i blinken? Og siden han har gjort det klart at skilsmisse er uaktuelt, blir det den andre kvinnens avgjørelse om hun vil være den andre kvinnen, eller smøre seg med tålmodighet og vente til hun blir den eneste kvinnen i hans liv (hvis det noen gang skjer).
razmatazz Skrevet 25. september 2006 #17 Skrevet 25. september 2006 Er det så ille å være nr 2 da, du er så mye mer forelsket enn han. Bare vent , plutselig en dag ser han at det er deg han vil ha. Du må være tolmodig, menn trenger tid....... ← For noe tull! Selvfølgelig er det ingen garanti for at han velger elskerinnen. Tvert imot, han har jo gjort det klart at det ikke kommer til å skje! Hvorfor skulle han, når han tydeligvis har det han vil ha hjemme, men også kan kose seg med en liten fling på si? Jeg kan ikke begripe at noen vil seg selv så vondt at de lar seg selv bli sugd dypere og dypere inn i noe som det åpenbart er nødt til å bli hjertesorg av... Han har jo faktisk sagt at han ikke kommer til å forlate kona! Gjør deg selv en tjeneste og kom deg ut av det her, ts.
Gjest Gjest Skrevet 25. september 2006 #18 Skrevet 25. september 2006 Jeg datt ut i det du sier "ingenting alvorlig". Forstår ikke språket ditt desverre. Trodde et øyeblikk her at du mente at det ikke var så alvorlig å ha masse sex med en som er opptatt, men det var selvfølgelig ikke det du mente.
Bobeline Skrevet 25. september 2006 #19 Skrevet 25. september 2006 Jeg datt ut i det du sier "ingenting alvorlig". Forstår ikke språket ditt desverre. Trodde et øyeblikk her at du mente at det ikke var så alvorlig å ha masse sex med en som er opptatt, men det var selvfølgelig ikke det du mente. ← Er det mitt innlegg du mener, eller? Hvis ja, så mener jeg at det ikke er så galt ha sex med en "opptatt" mann eller kvinne. Dette fordi jeg mener at ingen mennesker er "opptatt", og at ingen kan eie et annet menneske. Og når ingen eier eller har krav på å eie et annet menneske, så forstår jeg ikke helt kravet til resten av verden med å se et "opptatt-skilt" på dette mennesket. Det betyr ikke at jeg støtter utroskap. Etter min mening er det bedre å ut av forhold hves en mener forholdet ikke er verdt investeringen lenger. Jeg tror også at mange frustrerte menn og kvinner som lever i dårlige forhold har en lavere terskel for å begå utroskap, sammenlignet med de som lever i gode forhold. Jeg mener taktfullhet, seksuelle etikette og trofasthet er fine verider i et forhold mellom mennesker. Men jeg kan ikke se at vi kan kreve dette av hverandre, eller kreve at resten av verden skal behandle et menneske utfra dette kravet om å være "opptatt".
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå