er i etablert forhold..

[Gjest Gjest]

Hva skal jeg gjøre med dette? Noen forslag? Merker at jeg er litt småforelsket og det er ikke helt bra overfor samboeren min. Det mest fornuftige er jo å styre unna kollegaen og satse fullt og helt på samboeren, og det er jo det jeg vil:) men man kan ikke styre følelser.. tar meg selv i å tenke på kollegaen min ofte!...

Noen har sikkert opplevd det samme?

[Malama]

Du vet selv hva du må gjøre.

Du kan ikke direkte styre følelser, men du kan stye tankene.

du kan rett og slett nekte deg selv å "dagdrømme". Så snart du oppdager at tankene flyr i retning av kollegaen, så tenker du på noe annet.

fokuser på hva du vil.

Det skjer fra tid til annen at man blir litt betatt, men du trenger ikke la dette ødelegge forholdet du har til din samboer. fokuser på hva du har, og tenk grundig over om det er noe du er villig til å risikere.

Fokuser på din samboer, nekt deg selv å drømme/fantasere. Du kan ikke nødvendigvis "styre følelser" nei, men en slik snikende "forelskelse" kan du somregel drepe i fødselen. Dersom du vil. Dersom dette ikke er mulig når du vireklig prøver, så er det kanskje noe sterkere, men de fleste slike ting er forbigåene og du kan styre dt om du vil. Fokuser på hva du VIL!

[Scorpina]

Se på menyen ute - men spis hjemme du....

[la Flaca]

Det er da ikke no galt i å fantasere om en kjekkas på jobben?!

Hvis forholdet ditt skal vare må du tillate deg selv sånt, for vi mennesker er faktisk ikke laget sånn at vi bare har øye for én person hele livet. Du behøver bare ikke å la det gå lenger enn en liten hemmelig forelskelse. That´s the difference. Forelskelse er etter min mening bare sunt forresten, om det så er en annen enn partneren sin man er forelsket i på et tidspunkt.

Bare vent,- om noen måneder eller et år kommer du til å le når du tenker på at du gikk og svermet for han fyren på jobben, og er like eksklusivt opptatt av mannen din igjen!

[Malama]

Jepp, dere sier det bedre enn jeg klarte.

Altså, så lenge man ikke gir næring til forelskelsen, så gpr den over, og da er det ufarlig. Så lenge man ikke GJØR noe med det, så skader det jo heller ikke partneren.

Det går nok over

Og da vil du være glad for at du ikke gjorde noe mer med det, og fortsatt har din samboer

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hei

Jeg er nygift med en barndomsvenn. Vi har det flott sammen og bygger hus og greier. Vi har et veldig åpent og sunt forhold.

Jeg har begynt å sverme litt for broren til vår felles kompis. Han er en sånn utrolig flott fyr. Broren altså. Jeg tøyser både med min mann og mine søstre om han denne broren er som balsam for øye, og det er veldig åpent rundt temaet. Også er han så utrolig trivelig! Han bor ikke her vi bor, men er her av og til sammen med barna sine. Han er skilt for endel år tilbake.

I helgen var i på en fest for en felles bekjent, og da danset vi endel.

Jeg elsker å danse, men min mann er ikke særlig gla i det. Så på fest ender det alltid med at jeg er "utro" på dansegulvet. Dette er helt greit for min mann, han er bare gla han slipper å "drite seg ut" som han sier. Han er heller ikke den sjalu typen, og liker at jeg har det gøy og danser.

Så på denne festen var da "Bror". Vi fant ut at vi skulle ta en dans, og det viste seg at han er så utrolig god å danse. Han danser swing og alt mulig, er en gud å føre sin kvinne. Han gav meg kompliment for at jeg var flink å danse, og jeg må innrømme at jeg smeltet litt vel mye.

Vi ble værende på dansegulvet store deler av natta, og hadde det utrolig hyggelig. Vi pratet om felles kjente, og fant ut at vi passet utrolig godt sammen dansemessig.

Jeg spøkte med han om at jeg kom til å hente han hver gang jeg ville danse på en fest. Det hadde han ingenting imot. Vi gav hverandre mange komplement på dansingen, og ble stående å vente sammen mens musikken fant frem neste melodi....

Jeg må innrømme at jeg er svak for menn som kan danse.

Dagen derpå snakket jeg og min mann om hvor kult vi hadde hatt det på festen, og jeg sa at jeg tror eg elsker Bror. Han er bare fantastisk å danse med!

Da vår felles kompis kom på besøk, måtte jeg selvfølgelig fortelle også han at jeg var forelsket i broren hans på grunn av danseferdighetene hans.

Som sagt har jeg om min mann et veldig åpent forhold, og slike ting har alltid blitt sagt med en spøkefull tone. Min mann bare ler og viser ingen tegn til sjalusi på noen måte.

MEN....... Festen va lørdag, og nå er det natt til tirsdag. Og jeg har gått å tenkt på Bror hele søndag og hele mandag.... og jeg er litt bekymra for meg selv

Jeg har lest litt her nå, og jeg tror også det kan være sunt å "sverme" eller være litt småforelska selv om man er gift/i et stabild forhold... Så lenge man ikke har noen intensjoner å gjøre noe mer for å la følelsene vokse. Jeg hadde jo ingen "dirty/ ulovlige" tanker på festen, men i dag har jeg tatt meg selv i å drømme om å kysse "bror".

Jeg synes jeg kjenner litt vel mye sommerfugler i magen. Det er nesten som om jeg får dårlig samvittighet. Jeg synes jeg kjenner armene hans rundt meg, ser øynene hans og lukter han... det kan vel ikke være bra

Jeg elsker min mann og kan ikke engang tenke tanken på å gå fra han. Skammer meg faktisk når jeg skriver det.

Er det noen her som bare kan si til meg at "dette går over, slapp av"... Det er ingenting å bekymre seg for. Jeg har bare funnet en med samme interesse og ferdigheter i dans, det er bare et lite svermeri som går over faskt....

Håper noen kan komme med noen beroligende ord til meg, for jeg har litt problemer med "bror" i tankene

[Gjest Turi]

Dette går over, slapp av

Det er helt helt naturlig det du opplever! De fleste har vært der før, og det er ikke utroskap selv om det kan føles slik.

Det blir først utroskap om du begynner å sende smser, ringe bror eller prøve å møte ham uten andre tilstede. Da ender du fort på feil spor. Gir du ikke næring til betattheten din, vil den bli borte, sannsynligvis også ganske raskt.

Men du? Siden du føler det slik - bør du kanskje slutte å fortelle folk at du elsker ham, er forelsket i ham e.l. Selv om mannen din ikke sier no, kan det hende han ikke er så veldig glad for det. Du disser jo ham som dansepartner, og det er ikke sikkert det er godt for ham, selv om han vet han ikke kan danse. Hold følelsene litt for deg selv du, så føles de kanskje ikke så farlige heller.

[Malama]

Gir du ikke næring til betattheten din, vil den bli borte, sannsynligvis også ganske raskt.

←

Det er den løsningen jeg også er tilhenger av.

Og forøvrig ganske så enig med resten av det Sissan sier også

Endret 26. september 2006 av Malama

[Gjest Gjest_gjest_*]

Men du? Siden du føler det slik - bør du kanskje slutte å fortelle folk at du elsker ham, er forelsket i ham e.l. Selv om mannen din ikke sier no, kan det hende han ikke er så veldig glad for det. Du disser jo ham som dansepartner, og det er ikke sikkert det er godt for ham, selv om han vet han ikke kan danse. Hold følelsene litt for deg selv du, så føles de kanskje ikke så farlige heller.

Jeg disser ikke min manns dansing, for når han vil, er han ikke så aller verst. Han har god rytme i kroppen, og jeg har "kranglet" meg til å lære han litt swing hjemme når ingen ser han. Problemet hans er at har rett og slett ikke liker å danse, og han vil ikke... Det kan jo selvfølgelig ha med selvtilliten å gjøre.. det at han ikke mestrer det og ikke vil drite seg ut foran andre folk. Men jeg har prøvd SÅ mye å lære han litt hjemme, men han nekter.

Han ser helst at jeg danser med andre og ikke maser på han. For han liker bare ikke å danse. (til min store sorg ) Jeg er heldig om jeg får maset han på dansegulvet en halv gang i løpet av en fest.

Dersom jeg ikke forteller min mann hvordan jeg føler det med hensyn til svermeriet mitt, ville jeg nok hatt verre samvittighet. For da har det føltes med som om jeg gikk bak ryggen hans.... Vi er veldig ærlige med hverandre på alle måter. Om han ser ei drifin dame, sier han gjerne det. F.eks: - Sjekk den rompa på hu derre! Også sier jeg men enig eller uenig. (vi har faktisk samme smak når det gjelder fine damer)

Jeg må ellers takke for et beroligende svar. Jeg føler meg litt bedre enn i natt....

BT

[Gjest Gjest_gjest_*]

Sitat

(Men du? Siden du føler det slik - bør du kanskje slutte å fortelle folk at du elsker ham, er forelsket i ham e.l. Selv om mannen din ikke sier no, kan det hende han ikke er så veldig glad for det. Du disser jo ham som dansepartner, og det er ikke sikkert det er godt for ham, selv om han vet han ikke kan danse. Hold følelsene litt for deg selv du, så føles de kanskje ikke så farlige heller. )

Jeg disser ikke min manns dansing, for når han vil, er han ikke så aller verst. Han har god rytme i kroppen, og jeg har "kranglet" meg til å lære han litt swing hjemme når ingen ser han. Problemet hans er at har rett og slett ikke liker å danse, og han vil ikke... Det kan jo selvfølgelig ha med selvtilliten å gjøre.. det at han ikke mestrer det og ikke vil drite seg ut foran andre folk. Men jeg har prøvd SÅ mye å lære han litt hjemme, men han nekter.

Han ser helst at jeg danser med andre og ikke maser på han. For han liker bare ikke å danse. (til min store sorg ) Jeg er heldig om jeg får maset han på dansegulvet en halv gang i løpet av en fest.

Dersom jeg ikke forteller min mann hvordan jeg føler det med hensyn til svermeriet mitt, ville jeg nok hatt verre samvittighet. For da har det føltes med som om jeg gikk bak ryggen hans.... Vi er veldig ærlige med hverandre på alle måter. Om han ser ei drifin dame, sier han gjerne det. F.eks: - Sjekk den rompa på hu derre! Også sier jeg men enig eller uenig. (vi har faktisk samme smak når det gjelder fine damer)

Jeg må ellers takke for et beroligende svar. Jeg føler meg litt bedre enn i natt....

BT

[Gjest kona til en god danser]

Hei

Jeg tror at et lite svermeri i tankene kan være uskyldig og litt spennende i hverdagen, og jeg unner både meg og min mann dette så lenge den andre slipper å være vitne til dette, alltså at dette bare er i tankene.

Nå er det slik at min mann er en god danser, og han elsker og danse, jeg er ikke like begeistret som han - noe som medfører at han danser endel med andre da. Han har spesiellt hatt en dame som han danser mye med, fordi mannen hennes ikke danser, denne mannen er sjalu, noe jeg ikke har vært.. men her for en tid tilbake ble denne damen veldig intens, sendte min mann laaaange og hete blikk og blink når hun trodde ingen la merke til det, hun var bedugget og jeg tror at hun glemte å skjule sine følelser.. Vi har fleipet en del om dette danseforholdet, men nå føler jeg virkelig at damen har tråkket meg på tærne, og jeg mener at hun er forelsket eller veldig betatt av min mann, ting har tydeligvis gått for langt.. Og jeg tenker at det er ikke rart at mannen hennes er sjalu..

Prøver å si at en må tenke seg om to ganger i slike situasjoner..

[Gjest meg]

Til ts (dansing kom vel inn litt senere i tråden?) Jeg er enig med de som sier at et uskyldig svermeri i hverdagen er sunt. Og jeg vil råde deg å la det bli med et svermeri.

Jeg har vært i samme situasjon, og lot det gå for langt. Status nå er et dobbeltliv som veksler mellom dårlig samvittighet og løgner, og et fantastisk kjærlighetsliv med den andre. Men totalt sett er vel egentlig følelseslivet mitt bare kaos.

Når ting går for langt, så er det faktisk ikke så enkelt å ordne opp. Og om du har et sidesprang i all hemmelighet så kan det være et godt (men veldig ulovlig)minne. Eller det kan bli et spøkelse som kan innhente deg en gang i framtida.

Du skriver ikke noe om responsen fra denne mannen på jobben. Dersom det viser seg at han føler noe for deg, så bør det gå noen alarmer hos dere. Tenkt virkelig godt igjennom ting før ting utvikler seg for langt.

Lykke til, det er sannelig ikke alltid så lett med de følelsene.

[Labomba_83]

Jeg har mange ganger blitt betatt av andre gutter, men det er hva man gjør ut av det. Jeg tror det er sunt, fordi da oppdager man til slutt (i fleste tilfeller) at man har det best der man er Eller så går man videre.

En annen ting, jeg mener det er sunt å flørte med andre. Da får man bedre selvtillitt og du ser at fortsatt har "teke". Så lenge man ikke går lengre enn uskyldig flørt er det greit. Man kan gjerne være betatt av denne personen man flørter med, men så lenge det er flørt er det greit.

Som Scorpina sa:

Se på menyen ute - men spis hjemme du....

Kunne ikke ha sagt det bedre selv!!

[Gjest Gjest]

Har du barn også?

Vel, er du forelsket så er det ikke mye å gjøre enn å fortsette å være litt forelsket! Kan du ikke bare være det da?