Hvorfor er noen mennesker sånn?

[Gjest Gjest]

Den ene forguder kjæresten, kan gå over ild for partnerer, roser og gir masse komplimenter, gir masse av seg selv, massasje, kosing, lager/kjøper inn fine middager/desserter, gir masse oppmerksomhet iform av blikk, SMS, ringing osv osv

MENS.........

.......Motparten er helt avslappet og tar bare i mot (nesten...)

[Gjest Gjest]

Flere som har det slik, og har det godt for det?

ELLER skal det IKKE være slik?

[Labomba_83]

Mitt tips: snakk med personen det gjelder. Ting kan ikke bli bedre om du ikke tar det opp!

Jeg har det kanskje litt andre veien. Kjæresten min gir mer enn jeg. Men det funker fint for oss:) Fordi det er sånn vi er:)

[Gjest Gjest]

Kommer den mer passive parten i det hele tatt til da? Når den andre er så til de grader overøsende blir det kanskje litt for mye? Hvis den ene ringer hele tiden, får jo ikke den andre sjansen til det. Jeg har hatt det litt sånn, at den ene klager over at "jamen du ringer jo aldri". Nei, det er jo fordi du hele tiden ringer til meg, så jeg får jo faen ikke tid til å tenke "mon tro om jeg skal ringe nå" for den andre ringer oppigjen omtrent et par sekunder etter at vi har lagt på. Gah..

La være å ringe og kose og blomstre på en stund, og se om den andre da tør opp. Kanskje den andre rett og slett føler at du holder på nok for begge to, så hvis han begynner også blir det aaalt for mye av det gode.

[Gjest Gjest]

Jeg har det kansje litt sånn nå. Hadde ikke tenkt stort over det før jeg leste hva du skriver her, men jeg har det kansje litt sånn? At jeg er den som tar initiativ altså..

Forskjellen blir vel i så fall at jeg ikke tenker så mye over det. Det er ok for meg liksom. Jeg elsker å overøse ------ med komplimenter, fine ord etc.. Det betyr mye for meg, og jeg vet ikke om jeg hadde klart å la være heller Eneste man selvsagt kan bli litt redd for, er at den andre personen ikke er så begeistret for en da man sjelden hører noe selv, men jeg vil ikke tenke slik. Det strider liksom mot min natur. Jeg tenker som oftest posetivt, og liker å gjøre det.

Man hører stadig at man ikke skal si for mye fint. At man ikke skal gjøre ditt, og ikke skal gjøre datt. At er man lur, så spiller man litt kostbar osv. Jeg ville ikke klare det og ønsker heller ikke å være sånn. Har jeg lyst til fortelle den det gjelder hvor ufattelig fin jeg syns ----- er, så gjør jeg det. Jeg ønsker heller ikke å være med noen som ikke ville like å høre meg si det, så det ville stoppe seg selv. Hva kan være galt med å fortelle noen hvor fantastiske de er? ---- må i så fall bare bære ved meg, for jeg vil fortsette å si det, forhåpentligvis for alltid

[Gjest Gjest]

det er alltid en i et forhold som bryr seg mest selv om vi ikke liker å tro det er oss selv...

[Gjest Gjest]

Hvis du gir alt for mye så kommer han til å trekke seg unna til slutt. Prøv å finne en bedre balanse ved å ikke alltid ta initiativet hele tiden til kos og kontakt. Smil og vær hyggelig, men la han få muligheten til å være den som tar initiativet en gang i blandt.

For mye av det gode kan faktisk være for mye. Det kan lett bli masete og klengete.

[Gjest Gjest]

Det siste gjest sier om at det kan bli masete og klengete, det er jeg helt enig i Men det blir noe helt annet enn hva jeg tenker på igjen. Gjest litt høyere opp. Jeg maser aldri, ei heller klenger jeg. Så jeg forstår helt hva gjesten her mener med det. Men det er jo ikke sikkert ts tenker akkurat på disse tingene heller?