Gjest Gjest Skrevet 24. september 2006 #1 Skrevet 24. september 2006 er det viktig for deg i valg av en kjæreste eller partner om du vil kalle deg det at han er etablert? jeg klarer ikke tanken på at jeg kanskje enten eier en leilighet og at han "bare" leier. er det feil tenkt av meg? hvor mye har jobb å si for dere? for meg er det viktig at han er ambisjoner og ikke elsker å jobbe i kassa på rimi. ellers forlanger jeg at han er solid økonimisk. hvordan tenker dere på det?
Gjest Tweek Skrevet 25. september 2006 #2 Skrevet 25. september 2006 Det har nok litt å si ja. For begges del, men hvis den jeg elsker ikke har en veldig godt jobb så kommer jeg jo ikke til å velge han bort p.g.a det.. Når er ikke det er problemt hoos meg, for vi begge vet hva vi skal bli, og vi vil begge bli noe! Men det er ikke feil av deg egentlig, for du kan jo ikke noe for det. Men jeg ville ikke hatt det som en prioritet for at jeg hadde valgt den mannen eller ikke. Så lenge han liker jobben sin, burde du støtte han i det
Najs Skrevet 25. september 2006 #3 Skrevet 25. september 2006 Det har definitivt noe å si ja. Han trenger ikke å ha absolutt alt planlagt og i orden, men et minimum av kontroll over livet bør ikke være urimelig å kreve. Jeg dumpa en som bare surra rundt på haugevis av studier og hadde flere hundre tusen i studielån, uten å ha peiling på hva han ville. Brukte helgene på festing og ukene på å "slappe av", og viste null initiativ til å studere ferdig eller få seg jobb. Adjøss!
Ciara Skrevet 25. september 2006 #4 Skrevet 25. september 2006 Jeg synes vel det blir feil å kreve at han skal eie, i stedet for å leie. Det er jo ikke akkurat noe som er så lett for alle å gjøre noe med. Det er jo vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet. Derimot skjønner jeg godt kravet om å ha økonomisk sans, noe man fint kan ha selv om man leier. Man vil jo ha en kjæreste som er forholdsvis voksen og ansvarlig.
Gjest Gjest Skrevet 25. september 2006 #5 Skrevet 25. september 2006 Jeg er superforelska for øyeblikket og vet rett og slett ikke om jeg greier å "eie" fremfor å leie nå med det første. Håper ikke det vil være utslagsgivende på at det ikke blir mer mellom oss Klart jeg gjerne vil eie jeg også, men helt alene er det ikke så lett å skaffe seg noe. I hvertfall ikke hvor jeg gjerne vil bo. Da må det vel nesten være bedre å leie en liten stund og dersom det går bra med oss som jeg håper, så kansje vi kunne kjøpe noe mye finere og større sammen senere? Er det galt å tenke sånn da?
Gjest gjest1 Skrevet 25. september 2006 #6 Skrevet 25. september 2006 Jeg synes vel det blir feil å kreve at han skal eie, i stedet for å leie. Det er jo ikke akkurat noe som er så lett for alle å gjøre noe med. Det er jo vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet. Derimot skjønner jeg godt kravet om å ha økonomisk sans, noe man fint kan ha selv om man leier. Man vil jo ha en kjæreste som er forholdsvis voksen og ansvarlig. ← Kunne ikke sagt det bedre selv.
Gjest Deception Skrevet 25. september 2006 #7 Skrevet 25. september 2006 Generelt er det vel et pre at man er på samme nivå i livet, både intellektuelt og modenhetsnivå for øvrig.
Gjest Gjest Skrevet 25. september 2006 #8 Skrevet 25. september 2006 People demand freedom of speech as a compensation for the freedom of thought which they seldom use. ~Sören Kierkegaard~ Ufattelig godt sitat!
Gjest Tweek Skrevet 25. september 2006 #9 Skrevet 25. september 2006 Jeg er superforelska for øyeblikket og vet rett og slett ikke om jeg greier å "eie" fremfor å leie nå med det første. Håper ikke det vil være utslagsgivende på at det ikke blir mer mellom oss Klart jeg gjerne vil eie jeg også, men helt alene er det ikke så lett å skaffe seg noe. I hvertfall ikke hvor jeg gjerne vil bo. Da må det vel nesten være bedre å leie en liten stund og dersom det går bra med oss som jeg håper, så kansje vi kunne kjøpe noe mye finere og større sammen senere? Er det galt å tenke sånn da? ← Jeg syntes det var kjempe godt tenkt jeg De fleste kjæreste par, bor vel hver for sitt før de flytter sammen. Selv om det ikke er lønnsomt å leie, er nok det lurest i begynnelse av et forhold for å se om det fungerer. Hvis man eier er man jo mer bundet.
Scapa Skrevet 25. september 2006 #10 Skrevet 25. september 2006 Generelt er det vel et pre at man er på samme nivå i livet, både intellektuelt og modenhetsnivå for øvrig. ← Enig!! For meg fungerer det best med en som har de samme prioriteringene. Uaktuelt for meg å brødfø noen fra starten av (eller om det hadde vært omvendt selvfølgelig) Noe annet er det om det skulle skje noe uforutsett underveis. Men da er det viktig at holdningen er på plass selvsagt
Gjest Gjest Skrevet 25. september 2006 #11 Skrevet 25. september 2006 Ambisjoner og god økonomi er viktig. Selv om god økonomi kan være så mangt. Det jeg mener med det er at han skal ha en normalt ok lønn så vi ikke sliter oss ihjel og jeg må betale alt. At han leier er helt ok og det er helt ok om han eier.
Gjest gjest1 Skrevet 26. september 2006 #12 Skrevet 26. september 2006 Definer etablert? Jeg kommer sikkert under definisjonen av etablert på papiret: Slutten av tjueåra, eier leilighet, har jobb. Men i hodet føler jeg meg ikke etablert i det hele tatt! Er ikke klar for mann og barn, kan du si. :hår: Om mannen bor i kollektiv eller eier leilighet/hus, er det så viktig? Leilighet, bil, jobb, osv, alt det der spiller til en hvis grad en rolle, men det viktigste er at man er ca på det samme mentale nivået, mener jeg. Det er ikke materielle ting eller arbeidsplass som definerer hvem man er som person - selv om man i stor grad blir målt ut i fra dette i dagens samfunn.
Gjest Gjest Skrevet 26. september 2006 #13 Skrevet 26. september 2006 Det høres veldig kortsiktig ut å henge seg opp i hva slags boforhold den du treffer har. Møter jeg en jeg faller for så klarer jeg å bruke hodet å tenke ut at ting kan endre seg i uansett. Det kan gå andre veien også. At han eier leiligheten/huset og ender opp med å måtte selge og leie. Helt greit å leie istedenfor å eie.
LilleLy Skrevet 26. september 2006 #14 Skrevet 26. september 2006 Det er jo forskjellig hva folk liker. Det viktigste er at man driver med noe man liker og at man faktisk gjør noe og ikke bare driver dank...
Gjest Gjest Skrevet 26. september 2006 #15 Skrevet 26. september 2006 Mange jeg kjenner er godt over tjue (endel også tredve) uten å eie egen leilighet. Det er stort sett fordi de fleste jobber prosjektbasert og på engasjement, og dermed ikke har fast jobb så de får lån. Alle er likevel oppegående og ryddige mennesker, og helt ok kjæresteemner. Men jeg vet jo at noe av dette betyr noe likevel, altså. Jeg synes man bær ha noenlunde samme ambisjonsnivå. Det er vanskelig å ønske seg et drømmehus eller totalrenovering av leiligheten om samboeren er såre fornøyd med mugghybel og deltidsjobb i kiosk. Det kan også være vanskelig å "bli tvunget til" å bruke sårt opptjente penger på oppussing og nytt kjøkken hvert femte år fordi kjæresten vil det, når man selv synes man har grei standard på ting.
Buster Skrevet 26. september 2006 #16 Skrevet 26. september 2006 Har nok noe å si hvordan den andre person er i forhold til økonomi og styring av eget liv, da dette er noe som direkte vil påvirke begge ved felles bolig senere. Hadde derimot ikke hatt noe problem med å treffe en som leier fremfor å eie, og som har studielån, det kan da være så mange gode grunner for akkurat dette da. Som nevnt tidligere i tråden er vel noe av det viktigste at man er kommet ca like langt i modenhet og begge tenker litt fremtidsrettet og ikke bare lever i nuet.
Gjest Gjest Skrevet 30. september 2006 #17 Skrevet 30. september 2006 Jeg kjenner to karer som ikke blir ferdig med studiene sine før de er en del over tredve fordi de har tatt to utdannelser. Den ene eier en liten hybel, den andre leier. Den ene har allerede arvet ufattelige summer, den andre gjør det snart. Jeg håper innderlig noen damer har vurdert dem som uaktuelle pga det de trodde var deres økonomiske siutasjon.
Lykkelig eks-frue Skrevet 1. oktober 2006 #18 Skrevet 1. oktober 2006 Om jeg skal inn i et nytt forhold nå vil det ikke være utslagsgivende om han eier eller leier. Har full forståelse for at det er vanskelig for enslige å eie Men jeg ville aldri blitt sammen med en som bor hjemme hos mamma. Det viser mangel på ansvar for eget liv og mangel på ambisjoner. For min del kan han jobbe i kassa på Rimi om det er det han ønsker. Det viktigste er en person som trives med jobben sin og som er stabil på arbeidsmarkedet. Ikke en som skifter jobb 2 ganger i året.
Gjest Gjesta Skrevet 1. oktober 2006 #19 Skrevet 1. oktober 2006 Er man fornuftig har det noe å si ja.
Gjest Gjest Skrevet 1. oktober 2006 #20 Skrevet 1. oktober 2006 Jeg skjønner ikke helt... Du er usikker på å gå inn i et forhold fordi personen kanskje ikke har den jobben du mener han burde ha, ikke tjener så mye som han burde, kanskje ikke har de ambisjoner som du mener er viktig, og ikke eier egen leilighet.... dette kan da ikke kalles kjærlighet? Kjærlighet er jo å elske til tross for alle disse "negativene". Kanskje det er best at du slår fra deg tanken på denne mannen med en gang, for i et slikt forhold vil ingen av dere ha det godt!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå