Hverdagen som nybakt mamma

[Gjest Gjest]

Jeg blir mamma for første gang om 4 måneder, og lurer og tenker veldig mye på hvordan dagene vil bli med en baby i huset.

Det er helt sikkert veldig individuelt, men jeg er spent på å høre hvordan deres første dager som foreldre forløp seg :-)

[Gjest Lizzi]

Jeg husker ikke fordi det er såpass lenge siden, men prøv å les litt i dagbøkene her til de nybakte mødrene, så får du nok litt innblikk.

Lykke til med graviditeten

[jordbær]

De første 14-dagene går som regel veldig bra!

Du har sansynligvis en søt og snill baby som sover døgnet rundt, nesten ikke gråter og bare er kosekos.. Sitter med baby inntil deg, og snuser masse på den, mens du tenker at du skal sitte slik for alltid! :D

Dagene FLYR av sted, du rekker ikke gjøre så veldig mye. Det tar tid å komme inn i rutiner... Og baby styrer DIN døgnrytme.. Du sover lite, fordi baby ofte vil ha mat. De har jo ikke store magesekken og blir raskt sulten igjen. Så vil du finne ut om den trenger smokk eller ikke, og gå rundt med dårlig samvittighet i 14-dager til.. Hvor du lover degselv at smokken kun er til soving på natten.. Og så sklir det ut. Etterhvert finner du ut at smokken er guds gave til mødre, som ikke klarer å tilfredsstille sugebehovet til den lille med puppen.

Etter 14-dager har fordøyelsen ofte kommet ordentlig i gang, og du vil nok oppleve litt mer gråt.. Det kom som et sjokk på oss. Vi hadde jo fått den snuppa som aldri gråt i det heletatt. Du sover fortsatt like lite, med mindre du er velsignet med en av de små som sover godt på natta fra dag en. (En ting som hjelper å få med seg, er at du trenger ikke stå opp for å bytte bleier på natta, fordi bæsjebleiene som kun kommer av morsmelk, ikke lager sår hud.)

Og så kommer du til å gråte en skvett fordi tiden går så fort. POFF, så har baby vokst ut av den minste størrelsen. Hihi. Du vil finne ut at baby er dyr, fordi baby trenger den nye pene stellevesken og den utrolig kule babygym-en.. Ehrm..

Ikke ha noen forventninger. Alle babyer er forskjellige. Venninna mi sover ikke gjennom hele natten, hun har en på 4mnd nå.. Jeg har sovet gjennom hele natta den siste måneden. Lillefrøkna begynte å skjønne poenget med natt og dag da hun var rundt 2 mnd. Hun sovner kl 20.30 - spiser rundt kl 24.00 og sover til 05.00-06.00(MEN! Hun er flaskebarn, og de blir mettere lengre av måltidene sine. Hvis du etter en stund, har behov for mer nattesøvn, kan du f.eks. gi baby et kveldsmåltid med MME og pumpe deg selv det måltidet. Men natteamming er bra for dere begge.. Og du slipper bla. mensen..)

Tiden går så fort! UTROLIG FORT! Vår jente er straks tre måneder. Det er ikke en liten nyfødt vi har lengre. Hun er våken og pludrer.. Smiler når du snakker til henne.. Vil helst være med og titte seg rundt når vi er ute, og har nettopp oppdaget leker! :D

Lykke til! Kos deg! Ikke glem; Din magefølelse er ofte den rette. Baby dør verken av smokkebruk eller å ligge med en bæsjebleie noen timer... Ta i bruk venner og familie og få hjelp fra dem hvis det blir for tøft.. Og viktig; La pappaen ta sin del av det hele, selv om du helst vil holde baby 24/7.. Så trenger han å knytte bånd til den. La han f.eks. bytte bleier, rape baby, gi flaskemåltid(fint å pumpe seg og la pappa ta et måltid, slik at du får sove litt), bade baby og trille turer alene med småtten.

[Gjest Gjest]

Det er veldig individuelt, men min erfaring er at det er utrolig slitsomt. Jeg sitter her med en 2 måneder gammel gutt på armen og selv om han er nydelig så vet jeg faktisk ikke om jeg kommer til å orke å gi han søsken! I natt har jeg for eksempel sovet 2 timer, og brukt atskillig flere timer på å gå rundt og vugge og trøste.

Heldigvis sies det at det blir bedre etter 3 måneder og at man da glemmer de første ukene...

(Ikke misforstå: jeg elsker han over alt på jord, og prøver å nyte hvert øyeblikk jeg har med han, men de sovende og blide øyeblikkene er enklere å sette pris på enn de slitsomme! )

[jordbær]

Jeg tror alle har det trolig slitsomt den første tiden.

Men det glemmer man etter ei natt med god søvn!

Fint å være senil, ja!

[Binke]

De første 14-dagene går som regel veldig bra!

←

He, he... Det er nesten litt morsomt at man kan ha så ulike opplevelser. For oss var det første 14 dagene innmari slitsomme. Jeg var veldig medtatt etter fødselen, og vi følte oss temmelig "grønne" på hvordan vi skulle behandle dette lille, men kravstore vesenet. Følte at jeg ammet henne, skiftet på henne og vasket klær hele døgnet.

Vi har etterhvert blitt kjent med hverandre, den lille og jeg. Jeg forstår oftere hva hun vil dersom hun gråter. Er hun sulten, vil hun bli skiftet på, vil hun ha oppmersomhet, er hun sliten eller har hun har vondt noe sted. Hun har også kommet inn i en rytme, som gjør dagene litt mer forutsigbare. Selv om hun ennå ikke sover hele natten (er 5 mnd) så er jeg ikke lenger koma-trøtt på dagen, for jeg har utrolig nok blitt vant til å bli vekket på natten.

Så - JA - det er slitsomt, men det å få barn er likevel det beste som har hendt meg. Det høres jo innmari klisje ut å si det, men altså; Jeg føler at livet mitt har fått mer og bedre innhold. Det er flott å være en familie!

Lykke til!

[la Flaca]

Jeg har fått to barn på 1,5 år og lillebror er nå 5mndr. Begge mine har vært og er utrolig greie barn. I den forstand at de sover mye og er tålmodige som få. Mye tror jeg skyldes at jeg har lagt opp dagene etter babyen.

De første dagene og ukene med ny baby opplever jeg som en blanding av herlig nyforelskelse og stress fordi man jobber med å komme inn i en rutine. Etter hvert får både baby og du en rytme, og begynner å kjenne hverandres språk. Da er det lettere å vite hva slags behov som skal tilfredsstilles der og da, og du føler deg tryggere og mindre sliten. Etter at jeg ble mor for andre gang er jeg blitt flinkere til å ta ting på sparket og ikke få hetta selv om babyen ikke sover når han burde, eller ikke vil ha pupp selv om det er en evighet siden sist osv.

Jeg opplever tiden med spedbarn som herlig avslappende, fordi jeg kan glemme klokka og bare la dagene flyte avgårde. Prøver å få gjort så lite fornuftig som mulig og bare kose meg i nuet. Om babyen våkner ofte for å få pupp noen netter, eller har vondt i magen så setter jeg på tvn vi har på soverommet og ligger i senga og glaner og dupper av innimellom. Så sover jeg en dupp på dagen sammen med babyen istedet. Det går som regel opp-i-opp. Den største utfordringen har vært å få degene til å harmonere med å være mamma til ei lita storesøster samtidig, men det har også gått seg til.

Jeg tror cluet er å planlegge så lite som mulig om dagene så du ikke har klokkesletter å forholde deg til. Da slipper du å vekke babyen fordi du skulle ditt og datt, og det etter ei natt uten søvn (garantert hvis du har en avtale morgenen etter). Sånt blir fort et irritasjonsmoment.

Nyyyt babytiden, og til og med våkenettene med den lille. Om du så er stuptrøtt - grav nesa inn i det lille babykinnet og tenk på hvor kort tiden med nattevåk og gulp og babygråt er. Du får den aldri igjen!

Lykke til - heldiggrisen!

[Gjest Gjest_Bamsemums_*]

Nå er allerede min lille jente blitt 9 mnd da, hjelp som tiden flyr...

Husker det var litt rart å plutselig ha en liten baby som var vår.. Det var en rar og fin følelse og ta henne med hjem fra sykehuset og ha henne hjemme. Var og er veldig stolt over å ha fått en sånn skjønn liten baby.. Er enig i hun som sa at en nesten føler seg litt nyforelsket

Den første tiden kan være litt strevsom, da det går i søvn, mat, søvn, mat osv hele døgnet, og du er antakelig ganske sliten etter et langt svangerskap og fødsel. Ganske uvant å ikke kunne sove lenge sammenhengende, og å få alt snudd på hodet. Blir bedre når en får mer rutine på hverdagen!

[L@dy]

Som å være i ei boble full av lykke. Alt handlet om babyen, pratet en med venner eller familie så var det oppdatering på fødsel og babyen. På en måte en intens tid også.

Ang, soving så må jeg si at selv om jeg ammet om natten, så fikk jeg sove godt, er egentlig sjelden jeg har følt at jeg var veldig underernært på søvn.

Og tiden, ja, den fyker av gårde! Vips, så er det gått en mnd, to mnd....og så er babyen ingen baby lenger, men en STOR krabat på ett år.

Lykke til!

Endret 25. september 2006 av L@dy

[tingeling]

Den første tiden var slitsom. Jeg var sliten og hadde mye vondt etter fødselen, og var skuffet over meg selv fordi jeg ikke var fra meg av lykke. Heldigvis hadde en veninne sagt til meg at "det er lov å være lei seg". Når hun sa det (før fødselen) bare feide jeg det bort, men i etterkant var det en god påminnelse å ha. Jeg hadde drømt så mye om øyeblikket når jeg skulle få babyen på brystet at skuffelsen var enorm når jeg ikke klarte å holde ham og bare ville at de skulle ta han bort. Var så sliten. Blir fremdeles trist når jeg tenker på akkurat det.

Siden ble minstemann liggende på intensiven nesten en uke og jeg var såpass dårlig at jeg måtte ha hjelp hver gang jeg skulle fra barsel og over til hans aveling, derfor så jeg han ikke så mye og det tok litt tid før alle de positive følelsene kom.

Kort sagt så var det tøft i begynnelsen, selv om ammingen gikk bra når vi kom hjem og han skrek lite. Og følelsene de kom etterhvert. Men de ca 6 første ukene var tunge og det har jeg hørt mange som sier. Siden blir det bare bedre. Nå er han snart 9 måneder og jeg nyter hver dag. Skulle gjerne spolt litt tilbake (til ca 3 måneders alderen) og opplevd det igjen. Herlig tid

Til trådstarter: Snakk med den blivende pappan om hva dere forventer av hverandre og forbered dere litt mentalt på at det kan være tungt også. Da blir ikke skuffelsen så stor hvis det er slitsomt, og gleden blir desto større hvis det ikke er det. Og prøv å få til at pappan tar fri de to første ukene etter fødsel selv om de ikke er betalt. Ikke noe morsomt å være alene hele dagene hvis det blir en vanskelig periode, og hvis det ikke blir det så får dere to fantastiske uker å bli kjent med babyen sammen.

Lykke til

Tingeling

[Nitha]

Som du skjønner er det helt individuelt hvordan en opplever dette mirakelet. Selv var jeg så fokusert på å mestre fødselen, at jeg rett og slett ikke hadde tenkt så mye på tiden etter.

Det var veldig rart de første ukene. Vi hadde så flaks at påska kom rett etter mannens fødselspermisjon, så han hadde fire uker fri med oss. Og det var godt, for jeg brukte minst så lang tid på å bli litt kjent med vesla og finne ut av hva hun krevde av meg. Jeg kjente meg ikke igjen i den der umiddelbare stormlykke-følelsen mange skryter av. Men det kom etter hvert, med mange små øyeblikk. Når du merker hvor totalt hengiven og avhengig den lille er av deg, og hvordan du må vite at hun har det bra, for å ha det bra selv. Det første smilet, hvordan hun roer seg når hun ligger hos deg, hvordan dere begge vokser på å takle amminga, hvordan ingen ting annet betyr noe når det er noe som plager henne, de første små tegn på at det er et bittelite ekte menneske, og dertil en halvkloning av deg selv - da kjenner du den nye følelsen som må være morsfølelsen.

Det er den du må omfavne og holde fast i med begge hender når ungen skriker på tredje timen gjennom natta

Lykke til!

Det er forferdelig slitsomt men likevel det største i livet.

Fru Nitha

[la Flaca]

Men det kom etter hvert, med mange små øyeblikk. Når du merker hvor totalt hengiven og avhengig den lille er av deg, og hvordan du må vite at hun har det bra, for å ha det bra selv. Det første smilet, hvordan hun roer seg når hun ligger hos deg, hvordan dere begge vokser på å takle amminga, hvordan ingen ting annet betyr noe når det er noe som plager henne, de første små tegn på at det er et bittelite ekte menneske, og dertil en halvkloning av deg selv - da kjenner du den nye følelsen som må være morsfølelsen. 

Det er den du må omfavne og holde fast i med begge hender når ungen skriker på tredje timen gjennom natta

←

Ja, akkurat sånn er det! Så fint du beskriver den, morskjærligheten...

[Gjest Gjest]

Hei

Jeg ble mamma til nummer tre for ca 5 uker siden. Holder på å få lagt nurket for kvelden akkurat nå faktisk, så dette blir vel bare noen få stikkord og råd på veien:

Eller rettere sagt erfaringer jeg har hatt...

Et tips til deg, hvis du har tenkt å amme (og det er i alle fall synes jeg utrolig realt og praktisk). IKKE GI OPP SELV OM DET IKKE GÅR SÅ GREIT I STARTEN. På disse ukene har jeg vært igjennom både brystspreng, tette melkekanaler, et barn som konsekvent sugde skjevt på vortene og dermed ikke fikk i seg nok melk før hun sovnet, såre brystvorter o.s.v. o.s.v.

Jeg har prøvd alskens triks også, brystvorteformere, pumping for å få rett form på vortene før amming, og ikke minst måtte jeg bruke nesespray for å få i gang utdrivningsreflekesen når jeg ammet. Til slutt ble jeg dritt lei hele greia, og la ungen direkte til brystet ved hvert måltid. Det tok en to-tre dager så gikk alt supergreit (men da hadde vi tullet mye rundt, vesla og jeg) Melkemengden stabiliserte seg, og jenta ble ette vært flinkere hun også, og fant plutselig rett teknikk under sugingen. Nå er det ingen problem. Men budskapet mitt er altså, ikke gi opp, for det tar ofte uker før ting går smertefritt. Pg ungen må også lære seg hvordan ting gjøres, de kan ikke automatisk die riktig når de er nyfødte.

Når det gjelder soving, jeg gir deg samme råd som de ovenfor, hvil deg når ungen sover på dagtid, sov selv også. Ikke minst har dette også mye å si for ammingen, melkemengden blir bedre (større) med en mor som er utvilt.

Jeg har ennå ikke stresset for mye med trilleturer og slikt heller jeg. Er faktisk litt glad for at vesla kan sovne inne i senga si, uten ti minutter trilletur før hver runde med søvn. (Men jeg vet jo at i alle fall ennå har ungene godt av å sove i friluft, og vesla vår sover lengre dupper når hun ligger ute på hveraqndaen i vogna si.Kan faktisk sove 3-4 timer i strekk.)

Jeg prøver å bare gjøre unna det mest presserende av husarbeid, selv om det klør i fingrene av og til. Prioriterer nok hvile og å samle opp overskudd til babyen og de to andre småtassene våre.

Ellers må jeg si at jeg ikke synes dette livet er så veldig slitsomt akkurat nå. Trives godt og er fornøyd med situasjonen. Selvsagt er man trøtt av og til, det merkes at natta blir avbrutt (i vårt tilfelle bare en gang per natt, heldig slik) så man er ikke så uthvilt som man ville vært med sammenhengende søvn, men men.

Nå vel. Jeg tror bare jeg vil råde deg til å ta det med ro de første ukene, og konsentrere deg om deg selv og barnet. Ikke har for strore planer og mange avtaler/besøk o.s.v. Samle krefter. Når det er gått en til to måneder kan du så smått tenke på å komme deg litt mer ut. Trilleturer er kjempefin trim for deg, og deilig for babyen. (Kiloene renne av også, amming kombinert med en times trilletur hver dag gjorde i alle fall susen for meg i forrige runde, og jeg var slankere enn jeg hadde vært på mange år seks måneder ette at vår nummer to hadde kommet. Har planer om å bruke samme metode denne gangen også. Men som sagt, alt til sin tid.)

Nå vel. Det var tipsene mine. Som jeg kan komme på nå i farten altså. Og en ting til; smokk er en velsignelse for både mor og barn når barnet er sugelysten på kvelden men for lengst har spist nok mat og bare trenger å sove. )

Lykke til

[Gjest Gjest]

Har 3 unger og synes babytida var helt grusom.. likevel blir jeg misunnelig på deg som snart får en baby!! For å si det sånn - dersom du får en slitsom babytid får du all lykke pluss renter som lønn når de vokser til!!

[Gjest Gjest]

Jeg så noen skrev at babyer ikke blir såre av bæsj som kommer fra morsmelk. Det er feil! Det er vår plikt å bytte bæsjebleier med en gang - også om natta..

Begge våre ble såre om de ikke ble skiftet på med en gang, også som babyer.

[Gjest Gjest]

Vår plikt å bytte bæsjebleie??? For et uttrykk. Hvor jobber du?? I hæren?????

[Lillesøster]

Vår plikt å bytte bæsjebleie??? For et uttrykk. Hvor jobber du?? I hæren?????

←

Hun mener sikkert at det er vårt ansvar, og det er det jo også

[jordbær]

Jeg så noen skrev at babyer ikke blir såre av bæsj som kommer fra morsmelk. Det er feil! Det er vår plikt å bytte bæsjebleier med en gang - også om natta..

Begge våre ble såre om de ikke ble skiftet på med en gang, også som babyer.

←

Da får du si det til landets helsesøstre som ber oss slappe av og ta det med ro. Min unge har aldri vært sår... De blir heller såre av at man bytter for ofte og vasker med parfmerte våtservietter.. Sier jo ikke at de skal ligge i 10-12 timer med bæsjebleie.

Hvis du skulle være uenig, får du ringe helsesøstra mi og krangle med henne. Hører heller på henne og lytter til mine egne erfaringer, enn en gjest på KG..

At noen babyer derimot ikke takler bæsjebleier og blir urolige, er en annen ting.

MEN!

Jeg foreslår at alle gjør slik de føler for, jeg. Så har vi lykkelige unger hele gjengen.

[Gjest Rognebær]

Tja, vanskelig å si - det er vel ulikt for alle!

Men det er:

spennende - utfordrende - slitsomt - frustrerende - herlig - og en masse annet.

Jeg har vært velsignet med en unge som sover natta gjennom nesten hver natt, så jeg får mye søvn. Heldige meg. Til gjengjeld gjør det at jeg faktisk ikke får brukt opp energien i løpet av dagen, fordi han ikke sover så mye på dagtid. Jeg ligger derfor våken om kvelden og tenker på alt jeg gjerne skulle gjort men som jeg ikke får gjort - for han er jo blid når jeg prater med ham, synger og koser og underholder, men man får ikke gjort stort samtidig, gitt.

Så selv om det er koselig, skjer det at jeg blir litt frustrert over at livet er fylt med bleieskift og dikking og amming. Tar meg selv i å tenke "hvorfor nyter jeg ikke at dagene er så langsomme og stille?" når jeg egentlig tripper etter å ta fatt på en alskens kreative prosjekter.

Vår døgnrytme er i alle fall omtrent sånn og har vært det siden han var omtrent en måned gammel:

ca 06: Amming i halvsøvne oppi senga

ca 08: - " -

ca 09.30: Vi står opp etter at han har sprellet meg i magen en halvtimes tid

formiddag: Bleieskift. Amming. Nytt bleieskift hvis bæsj.

ca 12.00: Muligens en dupp. Mor løper rundt og gjør mest mulig husarbeid mens poden sover en halvtime.

ettermiddag: Amming. Bleieskift. Trilletur? Leking på lekematte. Bæring rundt omkring pga sutring. Leking med morsom baby i speilet - hvor kommer han fra og hvorfor er han ikke der hele tiden? Amming. Bleieskift. Hente posten.

16.00: Pappa kommer hjem. Mamma overleverer poden til pappa og løper selv rundt og gjør en masse ting som ikke har med poden å gjøre. Lager for eksempel middag. Hvis ikke dupp tidligere på dagen, så forhåpentligvis dupp nå, men ikke nødvendigvis.

tidlig kveld: Amming. Bleieskift. Trøsting. Hvis musikkprogram på TV: poden stirrer og lytter henført. Hyling. Hyling eskalerer. Forsøk på amming. Kanskje et bad. Kos og pludring.

21.00 eller deromkring: Amming i senga.

21.45 eller deromkring: Poden slipper omsider taket, sover, og mor kan kanalisere all energien i andre retninger.

Sånn. Det var en dag for oss.

[Moonchild]

Jeg tror det lureste du kan gjøre er å innstille deg på at du er på vei inn i noe du ikke har noen som helst forutsetning for å vite hva er. At jeg hadde den innstillingen er nok en av de viktigste grunnene til at jeg ser tilbake på det siste året som det lykkeligste i mitt liv.

For det er slitsomt og nytt å skulle ”stå på pinne” for et nytt lite menneske 24 timer i døgnet. Jeg var ”heldig” og fikk morsfølelsen med en gang jeg fikk babyen min opp på brystet. Og jeg ble faktisk slått i bakken av hvor sterkt det var, sannsynligvis fordi jeg var innstilt på at det kunne ta lang tid å føle seg som mor.

De første seks ukene var et helvete (også kjent som barselshelvete). Jeg var fryktelig sliten og dårlig etter fødselen (jeg fikk svangerskapsforgiftning og hadde en tøff fødsel som endte med vakuum og totalruptur), ammingen var utrolig vanskelig og jeg var så sår at jeg ikke orket å tørke meg med håndkle etter å ha dusjet. Helst ville jeg ikke ha noe i nærheten av puppene og gråt ofte når jeg skulle legge gutten min til. Det gikk heldigvis så smått over etter fem uker, og i ettertid er jeg utrolig glad for at jeg jobbet så hardt for å få til ammingen, for det er vannvittig praktisk å ha maten med seg til enhver tid.

Samtidig har jeg en mor og en mann som skjønte hvor viktig det var at jeg fikk hvile og tid til å ta meg av meg selv oppi det hele. Og når jeg ser tilbake på de seks ukene så er det ikke alt det slitsomme jeg føler på, men alle de nydelige opplevelsene. For dem er det også utrolig mange av.

Et tips for å få babyen til å sove mer om natten er å pumpe litt ekstra på formiddagen, og gi det på flaske om kvelden. Så slipper man å gi erstatning. Det fungerer ikke nødvendigvis å gi mer mat, men man har ofte mindre mat om kvelden enn om morgenen. Jeg var veldig forsiktig med å gi erstatning, og det har vist seg i ettertid at jeg nok har spart meg selv om mannen for mye gråt, da det viser seg at gutten min er melkeintolerant, og kun kan drikke/spise mindre mengder melkeprodukter (det gjelder da også mme).

Du kan virkelig glede deg, for det blir bare morsommere og morsommere! Og er du innstil på at den første tiden kan bli veldig slitsom så blir du i det minste ikke skuffet, og du kan bli gledelig overrasket!