Gjest eksist Skrevet 23. september 2006 #1 Skrevet 23. september 2006 Jeg jobber sammen med en som jeg har hatt ett godt øye til i ett års tid. Denne har hatt samboer og barn, så jeg har ikke latt mine følelser utfolde seg eller gitt utrykk for dem. MEN... samboerskapet deres tok slutt for noen mnd siden, de har bodd sammen fram til nå. Og jeg har blitt spurt om jeg ikke vil være med ut... Jeg har vært ute med en del dater i løpet av min singelperiode, og jeg vet at de gode - DE VOKSER IKKE PÅ TRÆR!!! Og her står jeg, med en av de gode foran meg, veldig usikker på hva spm er lurt å gjøre nå... Jeg ønsker definitivt ikke være den som er god å ha etter at man er blitt singel og føler seg litt ensom, så jeg ønsker ikke å "sette i gang noe" med denne personen enda... Gjør jeg det om jeg velger å være med ut? Men hva om dette er min sjanse, og at jeg får den denne ene gangen og ikke senere?? GODE RÅD!!! NOEN???
Mrs. K Skrevet 23. september 2006 #2 Skrevet 23. september 2006 Du kan jo gå med ut og så avslutte kvelden med å si at du gjerne gjentar når han føler at han er helt ferdig med x-en. Da skjønner han jo at du er interessert, men ikke i å være rebound.
Labomba_83 Skrevet 23. september 2006 #3 Skrevet 23. september 2006 Jeg foreslår at du slår til Ellers kommer du sikkert til å angre:) Og hvis ting utvikler seg, så kan du jo si til han at du gjerne vil vente på han, til han har kommet over x'n sin Synes trille gav et godt svar på akkurat det:)
Krista83 Skrevet 25. september 2006 #4 Skrevet 25. september 2006 Jeg fant min kjære på jobben! Jeg hadde ikke jobbet der så lenge og jeg visste litt om hvem han var på forhånd, men jobben førte oss sammen. Så gå på den daten og kos deg.
Gjest eksist Skrevet 20. oktober 2006 #5 Skrevet 20. oktober 2006 Tusen takk for gode svar! Jeg valgte å legge all frustrasjon over omstendighetene til siden og bare gjøre som jeg følte for. At jeg valgte det er vel feil uttrykk, det var helt umulig for meg å la være å følge følelsene. Jeg er verdens lykligste nå. For inntil ett par måneder siden var jeg overbevist om at forelskelse var noe som hørte ungdommen til, at det ikke gikk ann å få så sterke følelser umiddelbart for en annen person i voksen alder, siden man da vet hvor mye en person rommer og at man ikke får se alle sider før det har gått lang tid. Så feil man kan ta!! Jeg er forelsket opp etter ørene og jeg kommer til å være det i lang tid. Og det beste av alt er at han har det på samme måte. Vi har faktisk begge hatt følelser for hverandre i lang tid før denne ballen begynte å rulle, uten å kunne gjøre noe med det. JEG ER I TOTAL LYKKERUS OG DET ER HELT NYDELIG!!!
Amber Skrevet 21. oktober 2006 #7 Skrevet 21. oktober 2006 Ikke for å være gledesdreper her... Det er herlig at du er forelsket, det er så godt, spesielt når det er gjensidig. Men jeg har vært akkurat der du er nå - og utfallet ble ikke bra for min del. Det som er så dumt, er at hvis det ikke går slik du håper, så er det så vanskelig å komme over og bli ferdig med det hvis du må se han hver dag og hele tiden forholde deg til ham. Det var det som skjedde med meg; noe uventet skjedde, og jeg elsket ham virkelig. Selv en god stund etterpå sliter jeg fortsatt, og hver dag er han der og minner meg på det.. Nå er historien vår litt komplisert også, og det er flere ting som gjør det så vondt. Men jeg sa på forhånd at jeg satser, for det er det verdt. Bedre å angre på noe man har gjort, enn noe man ikke har gjort, sant? Vel jeg mener vel fortsatt det, men kunne virkelig spart meg for mye vondt om jeg hadde valgt anderledes... Jeg visste ikke hvor vanskelig det skulle bli å måtte forholde meg til han hver eneste dag... men det gjør det veldig mye vanskeligere å komme over, det er sikkert. Bare et "heads up" fra meg - håper det går bedre for din del!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå