Gjest Gjest Skrevet 23. september 2006 #1 Skrevet 23. september 2006 Jeg og min ekskjæreste har nylig funnet tilbake til hverandre og har det fint sammen. For å gjøre en lang historie kort så fungerer vi godt sammen. Kan prate om alt,har det utrolig morro sammen,respekterer hverandre fullt ut og samlivet fungerer i grunnen utmerket. Han er til dags dato den eneste gutten jeg har møtt som virkelig ser meg for den jeg er og som respekterer meg og elsker meg for alt jeg står for. Jeg har tidligere vært uheldig på kjærlighetsfronten og har fått en del sår på sjelen mellom forholdet vårt nå og da det ble avsluttet for 4 år siden. Spesielt mitt forrige forhold ble avsluttet på en vond måte etter en strabasiøs periode, enda er jeg livredd for å gi slipp på eksen min, men aner ikke hvorfor siden han kun gjorde meg vondt. Det som plager meg nå er at jeg ikke har disse nyforelskede følelsene for min nåværende kjæreste, de som nesten hører til i begynnerstadiet i et forhold. Eller gjør de det? Jeg er litt usikker tror jeg på om jeg egentlig kan gå videre uten den følelsen, selv om jeg var skikkelig forelska i ham for 8 år siden. Jeg har jo følelser for han,for all del. Han har alltid hatt en stor betydning i livet mitt, alltid vært min beste venn og den jeg har gått til i tøffe perioder. Og han har vært der for meg uansett, tolmodig som ingen andre og støttet meg så godt han kunne. Jeg føler meg nesten litt utakknemmelig som har en så flott person i livet mitt, en som er så glad i meg og vil meg alt godt, også får han bare usikkerhet og tvil tilbake. Hva er det med meg? Hvor mye skal man egentlig forlange ut av et forhold? Den nyforelskede følelsen vedvarer jo ikke i lengden uansett, så ville jeg kanskje vært på dette stadiet følelsesmessig uansett om vi ikke hadde avsluttet forholdet da vi gjorde det? Eller er det tidligere ærfaringer og tvil som gjør at jeg holder tilbake nå? Kan noen kloke sjeler der ute gi meg noen gode råd på veien vær så snill?
Gjest Gjest Skrevet 23. september 2006 #2 Skrevet 23. september 2006 Kan prate om alt,har det utrolig morFor å gjøre ro sammen,respekterer hverandre fullt ut og samlivet fungerer i grunnen utmerket. Han er til dags dato den eneste gutten jeg har møtt som virkelig ser meg for den jeg er og som respekterer meg og elsker meg for alt jeg står for. Han har alltid hatt en stor betydning i livet mitt, alltid vært min beste venn og den jeg har gått til i tøffe perioder. Og han har vært der for meg uansett, tolmodig som ingen andre og støttet meg så godt han kunne. en som er så glad i meg og vil meg alt godt ← De tingene du forteller om her høres gode nok ut til å danne grunnlag for et ja ved alteret spør du meg. Det at du var kjempeforelska for 8 år siden men ikke har den samme nyforelskelsen nå kommer kansje av at du alltid har visst hvor glad han er i deg og derfor blir litt vant til det? Tar det litt for gitt kansje? Du må finne ut av dette selv men ut ifra hva du sier her i de utdragene jeg gjorde så høres han i hvertfall ut som en det er verdt å satse litt på. Har du pratet med han om dette? Jeg er enig i at det for han kan oppleves som ganske vanskelig å bare møte tvil tilbake. Dere burde prate sammen mener jeg. Sett ord på det så får du høre hva han sier også
Gjest Gjest_Trådstarter_* Skrevet 23. september 2006 #3 Skrevet 23. september 2006 Tusen takk for svar Jeg har ikke turt å fortelle han om akkurat dette, at jeg ikke har den store nyforelska følelsen for han. Han vet jeg er glad i han og gud han har vært tolmodig med meg. Kanskje du har rett i at jeg tar følelsene hans litt for gitt,kanskje siden de alltid har vært der på en måte. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skulle gjøre det siden jeg har vært gjennom så mye vondt med tidligere kjærester. Jeg burde jo strengt tatt ikke være så storforlangende for en fantastisk mann er han og han vil jo så gjærne bli min. Jeg skjønner ikke hva jeg egentlig vil eller hvorfor jeg føler som jeg gjør
Gjest Gjest Skrevet 23. september 2006 #4 Skrevet 23. september 2006 Tusen takk for svar Jeg har ikke turt å fortelle han om akkurat dette, at jeg ikke har den store nyforelska følelsen for han. Han vet jeg er glad i han og gud han har vært tolmodig med meg. Kanskje du har rett i at jeg tar følelsene hans litt for gitt,kanskje siden de alltid har vært der på en måte. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skulle gjøre det siden jeg har vært gjennom så mye vondt med tidligere kjærester. Jeg burde jo strengt tatt ikke være så storforlangende for en fantastisk mann er han og han vil jo så gjærne bli min. Jeg skjønner ikke hva jeg egentlig vil eller hvorfor jeg føler som jeg gjør ← Blir nesten sjalu jeg.
Ck- one Skrevet 23. september 2006 #5 Skrevet 23. september 2006 Vi tenker for mye. Vi leser for mye og vi ser for mye film.... Jeg kjenner meg igjen ser du. Tror at det kommer litt an på hva vi ønsker oss i livet. Jeg vet at jeg gir pokker i den der kjempeforelskelsesfølelsen. Been there. done that. Nå vil jeg ha det trygt og godt, kunne slappe av sammen med en kjekk mann og så etterhvert starte familie. Jeg syns forelskelse er slitsomt. Nei, alt dette kommer litt feil ut, men det er vanskelig å uttrykke hva jeg mener med det skrevne ord. En annen ting- du sier at du er blitt skikkelig såra.... Jeg tror at vi kun kan oppleve den der forelskelsen om vi tør å slippe oss helt løs. Jeg vet at du sier at du er trygg på ham, men kan det være at du holder tilbake for at du er redd? Det gjør nok jeg, og den dagen jeg slipper opp så blir det lykke og forelskelse! Nei, jeg vet ikke. Lykke til ihvertfall. Det ordner seg for snille jenter!!!
Gjest Gjest_Trådstarter_* Skrevet 23. september 2006 #6 Skrevet 23. september 2006 Vi tenker for mye. Vi leser for mye og vi ser for mye film.... Jeg kjenner meg igjen ser du. Tror at det kommer litt an på hva vi ønsker oss i livet. Jeg vet at jeg gir pokker i den der kjempeforelskelsesfølelsen. Been there. done that. Nå vil jeg ha det trygt og godt, kunne slappe av sammen med en kjekk mann og så etterhvert starte familie. Jeg syns forelskelse er slitsomt. Nei, alt dette kommer litt feil ut, men det er vanskelig å uttrykke hva jeg mener med det skrevne ord. En annen ting- du sier at du er blitt skikkelig såra.... Jeg tror at vi kun kan oppleve den der forelskelsen om vi tør å slippe oss helt løs. Jeg vet at du sier at du er trygg på ham, men kan det være at du holder tilbake for at du er redd? Det gjør nok jeg, og den dagen jeg slipper opp så blir det lykke og forelskelse! Nei, jeg vet ikke. Lykke til ihvertfall. Det ordner seg for snille jenter!!! ← Jeg skjønner godt hva du mener CK-one, og er så glad for å lese at noen andre har det på samme måte. Og uff ja.Jeg vet jeg tenker for mye og analyserer til det kjedsommelige,noe som jo heller ikke gjør saken noe bedre. Jeg har jo spurt meg selv spørsmålet flere ganger om hvorfor jeg føler jeg burde ha på plass den nyforelskede følelsen, om det er slik du sier at vi får det jo plottet inn over alt at det skal være slik. Ikke noe er jo som forelskelsene man ser på film og leser om i bøker der alt er bare fryd og gammen til man går bort omtrent samme uka etter 70 år i forelskelsens rus. Og det er jo også som nyforelsket jeg har gjort de største blemmene med mine ekser. Jeg har vært fullstendig blind og trodd både forholdet og personen jeg var sammen med var noe helt annet enn det i virkeligheten var. Jeg vet hvilken gutt jeg er sammen med i dag.Jeg har kjent han i mange mange år og vet hvem han er og hva han står for, og omvendt. Og jeg har det som du sier trygdt og godt. Jeg stoler på han og vet han aldri ville funnet på å såre meg med overlegg. Og jeg vet også at han er villig til å investere alt han kan og vil for forholdet vårt.Jeg burde jo virkelig sveve på en rosa sky nå. Jeg har blitt såret av andre gutter og det sitter dypt i. Å komme over min forrige er noe av det værste jeg har måtte gjøre og han og forholdet vårt vil nok alltid være der som et sårt og vondt punkt.Og jeg tror det hemmer meg nå i dag for jeg ville ikke orket å gå gjennom det samme en gang til som jeg gjorde med han.
Gjest Neffi Skrevet 23. september 2006 #7 Skrevet 23. september 2006 Hvor lenge var du sammen med den forrige? Og bor dere närme hverandre i dag? Er du virkelig over han?
SniperCat! Skrevet 23. september 2006 #8 Skrevet 23. september 2006 Ingen forelskelse, ingen virkelig lykke. Beklager, men det er min overbevisning. Ikke bruk han fordi han er snill og er der når du trenger han. Det er sannsynligvis ikke han du trenger heller.. Liver er ikke lett!
Gjest Gjest_Trådstarter_* Skrevet 23. september 2006 #9 Skrevet 23. september 2006 Vi var sammen i drøye 2 år og bor såpass langt unna hverandre at vi ikke møtes så fremt vi ikke tar initiativ til å møtes selv. Og jeg er over han i den betydning at jeg aldri ville gjort et nytt forsøk på et forhold med han igjen, men måten forholdet utviklet seg på og måten det endte plager meg virkelig. Det skal jeg ærlig innrømme.
Gjest Gjest_Trådstarter_* Skrevet 23. september 2006 #10 Skrevet 23. september 2006 Ingen forelskelse, ingen virkelig lykke. Beklager, men det er min overbevisning. Ikke bruk han fordi han er snill og er der når du trenger han. Det er sannsynligvis ikke han du trenger heller.. Liver er ikke lett! ← Nå var jeg jo på tryne forelsket i han den gangen vi ble sammen første gang. Dessuten var det han som kom til meg denne gangen så jeg utnytter han ikke på noen måte.
Gjest Neffi Skrevet 23. september 2006 #11 Skrevet 23. september 2006 HVor gammel var du da du traff kjärsten din? han du er sammen med nå,
Gjest Gjest_Trådstarter_* Skrevet 23. september 2006 #12 Skrevet 23. september 2006 Da jeg traff han for første gang var jeg ikke så gammel,jeg var i begynnelsen av tyveårene da vi ble sammen.
SniperCat! Skrevet 23. september 2006 #13 Skrevet 23. september 2006 Beklager, mente ikke at du virkelig utnyttet han men at du brukte det han har å gi. Umiddelbar følelse var at det var feil. Men hallo! Jeg sitter på internett og synser om ditt liv.. Hva vet jeg? Tror du hadde vært sikker selv hvis du hadde grunn til det på en måte.
Gjest Gjest_Trådstarter_* Skrevet 23. september 2006 #14 Skrevet 23. september 2006 Beklager, mente ikke at du virkelig utnyttet han men at du brukte det han har å gi. Umiddelbar følelse var at det var feil. Men hallo! Jeg sitter på internett og synser om ditt liv.. Hva vet jeg? Tror du hadde vært sikker selv hvis du hadde grunn til det på en måte. ← Det var for å beskrive hva slags mann han er, for når man stiller opp for eksen sin på den måten er det jo tydelig sterke følelser i bildet. Men slik han har vært der for meg både før og etter bruddet(ene) mine har jo jeg vært der for han også, så det går selvfølgelig begge veier Hadde jeg utnyttet han med vilje ville jeg jo ikke skrevet dette innlegget her. Da hadde jeg jo visst at det ikke var noe mer seriøst fra min side enn at han er grei å ha slik situasjonen er nå. Og slik er det altså ikke
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå