jeg vil gøre et fremskritt

[Gjest Gjest_usikker_*]

I februar var jeg ute og traff på en mann jeg har visst om ganske lenge, men aldri tenkt at vi to skulle ende opp sammen. Men det gjorde vi den natten og dagen etter fikk jeg melding på telefonen om jeg hadde msn. Det har jeg jo, så jeg fikk meg en kontakt på listen og vi hadde mye kontakt de første dagene og jeg begynte og få interesse for han og ville gjerne finne ut om dette kunne bli noe av.

Vel, da begyner kvinnehjernen min å jobbe overtid. Alt han sa ble analysert og tolket av både meg selv og en veninne. Konklusjonen var at mannen var interssert. Hvorfor ville han ellers ha meg inn på msn?

Men så dabbet interessen av fra hans side. Regner med det, siden all kontakt skjedde på mitt iniativ.

Vel, slik gikk ukene og månedene. Jeg var innforstått med at han ikke ville noe mer og lot vere å ta kontakt...Helt til for en ukes tid siden. Da kom jeg ved en glipp til å sende en tekst melding til han som var ment til en annen. Plutselig var vi på "nett" igjen og vi har pratet litt sammen og via msn og jeg vet at vi har de samme grunnleggende ønskene for fremtiden. Han er snill, god, morsom, "svigermors drøm" og ikke minst kommer vi godt over ens.

Nå har han plutselig snudd på flisa gjen. Fra å komme med litt såne "smånasty" kommentarer og at han tar iniativ til kontakt, er det nå jeg som sitter her og plinger p tastaturet.

Jeg har veldig lyst til å finne ut om vi kan få et forhold sammen, men vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem. Har vel egentlig mest lyst til å spørre han rett ut om han er interessert. Hva det egentlig det er han vil, men så tanken på å bli avskrevet så skummel fordi vi helt sikkert kommer til å treffe på hverandre mange ganger siden vi bor på et litt mindre sted.

uff. jeg har så vondt i magen... har så lyst på han, men skulle ønske han kunne kurtisere litt mere..

[Gjest Gjest]

Gjør deg selv en tjeneste og spør han. Svelg stolhet og drit i om det er flaut. Ta mot til deg og si det enten over sms, msn eller ansikt til ansikt. Før du veit ordet av det har det gått 10 år, du er lykkelig og vet du gjorde det riktige

[Gjest Gjest]

Takk. Jeg kommer nok til å gjøre det, men akkurat nå er det litt skummelt. Trenger noen dager på å manne meg opp først.

[Gjest Gjest_usikker_*]

Det var altså jeg, trådstarter ovenfor her

[Gjest Gjest]

hvordan gikk det? jeg er i samme situasjon.. han var kjempeintr, men så dabbet det av, men han ER der samtidig.. det har jo skjedd et par ting, men de taler ikke til HANS fordel, og det kan jo være at dette er grunnen til at det dabber av.. jeg syns det er vanskelig

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Jeg har ikke gjort noe ennå fordi han dro til sjøs... Tror jeg vertfall, for jeg har ikke sett han igjen på en stund. Altså må jeg vente noen uker før jeg kan sette inn "nådestøtet".

Jeg har en slik følelse av at vi passer sammen....men samtidig vet jeg ikke fordi jeg egentlig ikke kjenner han godt nok til å kunne si det. skal si fra med en gang det skjer noe her:)