Begepet "Typen" høres fælt ut

[Gjest Soldier]

Skal vi snart legge vekk dette tåpelige og stygge begrepet om noen vi er glad i? Jeg syns faktisk det er nedverdigende å bli kalt for "type"... :cry: dessuten høres det veldig FJORTIS ut!

"Typen min" signaliserer ikke akkurat noen særlig dype følelser for gutten/mannen, syns jeg..

Prøv ikke og skyld på "dialekt", som jeg har hørt noen bruker som unnskyldning, den er for tynn..

Hva er galt med KJÆRESTEN min? Eller selve navnet hans?

[RoadQueen]

Kultur - det er nå en gang slik vi er... For øvrig enig med deg - "typen" høres ikke så veldig seriøst ut. Jeg pleier å benevne min tilkommende mest som "min kjære", "samboeren" og "kjæresten".

Men mannfolka er ikke så mye bedre de heller, "kjerringa" og "dama" gir ikke akkurat lyserøde assosiasjoner...

[chimp]

D er jeg veldig enig m deg i...Syns ikke d er no hyggelig benevnelse, høres nesten litt vulgært ut!

[Gjest Duchess]

Enig, jeg liker ikke ordet.

Jeg bruker kjæresten min jeg, eller navnet hans.

[blå]

Jeg er så enig, og jeg kaller aldri min samboer for "typen" det er et grusomt ord synes jeg.....kaller han alltid for kjæresten eller samboeren.

Men som en annen skrev her, "dama" er ikke spesielt fint det heller.

[Elefantina]

Jeg ville nok heller aldri kalle kjæresten min for "typen", men må vel innrømme at jeg lett kan finne på å si "typen til...". Dette er da helst om folk jeg ikke kjenner særlig godt, eller hvis jeg skal fortelle noen hvem noen er. Enig i at det høres ganske sløvt ut!

[Megan]

Nei huff! Både "typen" og "dama" (for ikke å nevne kjerringa) er huff-ord i forbindelse med kjærster.

[*Lillian*]

:oops:

Vettu, jeg må ærlig talt innrømme at jeg aldri har tenkt over om jeg har sagt det.

Når jeg nå tenker over det, så skriver jeg kanskje "typen min" eller "typen til" litt ofte....

Men når jeg snakker, sier jeg alltid navnet hans eller "samboeren min" om min kjæreste.

Ordet kjæreste passer ikke i det hele tatt inn i mitt språk, da jeg prater skikkelig brei dialekt. Hvis jeg da plutselig skulle komme med et så "fint" ord som kjæreste, tror jeg det ville høres fryktelig dumt ut.

(Og nei, dette var ingen unnskyldning, dette var en grunn for at jeg ikke sier kjæreste)

Når jeg tenker over det, er jeg jo enig i at det ikke høres så veeeldig lekkert ut, men som sagt så er det når jeg skriver at jeg har lett for å skrive det.....hm...

Ja,ja...Sånn er det.

Lillian

[Lula]

"typen" klinger VELDIG dårlig i mine ører. Klarer ikke å få meg til å omtale kjæresten min som "typen". Ser liksom for meg et litt harry fyr med hockeysveis og boots Vet ikke hvorfor, men jeg gjør nå engang det. Dessuten høres det veldig useriøst og fjortis ut.

HELDIGVIS kaller ikke han meg "dama" heller. For det er minst like ille

Men folk oppfatter slike uttrykk veldig ulikt da. Så det er sikkert mange som synes at jeg er tåpelig nå. Men JEG synes det høres usannsynlig teit ut når noen sier "typen" eller "dama".

Vi kaller hverandre som oftest for "kjæresten". Jeg kaller ham av og til for "mannen min" også. Vi er ikke gift, men han er mann og han er "min": Derfor "mannen min" :-)

[Gjest Anonymous]

... med "gubben" er det verste!

lisa

[Gjest Mazzy]

Tilsluttes!

[Gjest Zalomine]

Jeg kaller nok ikke min kjære for "typen min" nei, han går som "kjæresten", "samboeren", eller navnet hans. "go'gutten min" er et alternativ. (Han vil ikke kalle "mannen min" nei, nettopp fordi vi begge bare ler av det, for vi er ikke gift (og "mann" høres for meg så mye mer "voksent" ut (vi er 23)))

Jeg omtales dog tidvis som Dama hans. Har ikke noe mot det jeg egentlig... for hver gang jeg hører det så minnes jeg inni meg om første gangen jeg hørte det... det var den dagen vi var blitt sammen... han hadde egentlig avtalt å finne på noe sammen med noen kamerater.. eller, det var vel dagen etter at vi ble sammen... En eller annen ringte og jeg hsuker at han svarte "joda, det kan jeg jo, men jeg har dame her som må få være med..." og den følelsen i magen min da, for at han da fortalte noen at vi var sammen, den glemmer jeg aldri, og den nyforelska "la- oss-fortellle-det-til-hele-verden"-følelsen, den minnes jeg litt på når noen sier "det er dama til..." somregel sier han likevel "samboeren min" eller "kjæresten min2, og jeg synes det går helt fint uansett jeg.

"Kjærring" setter jeg slett ikke pris på, til tross for at han så søtt forklarer meg at begrepet kommer av "kjære", så akspeterer jeg det ei. Han sier det med et smil om munnen og et glimt i øyet, så det vet han... Jeg synes det høres ut som "gamle kone", men jeg er ingens kone,han har slett ikke gitt meg noen ring informerer jeg av og til om, og det må han jo innrømme stemmer. Da snakker vi fort om noe annet..

Trur nå forøvrig at hvilke ord man bruker eller ikke bruker ikke har så mye med direkte dialekt å gjøre, men som nevnt over her, det har nå likevel litt med hvilke ord som "passer" i en dialekt. Det har nok mer med vanen, med "lokalkulturen". Men for oss som er "over fjortisssradiet", så er nok "typen" og "dama" noe som i større grad brukes om tredjeperson, når vi forklarer.. "jo, det er typen til ei venninne..." og denslags.. "dama til søseknbarnet mitt...", you get the point?

Men forøvrig synes jeg ikke at man kan bestemme "almengyldig" at et begrep er upassende og fjrotiss, for for noen er det kanskje likevel naturlig? Hver og en får vel selv finne ut av disse tinga, er nå min mening. Sambo og jeg kaller hverandre de tinga vi foretrekker og akseptrer, så får resten av verden bruke de otda de foretrekker. Personlig benytter jeg altså typen og dama bare om trejdepeson, men jeg aksepterer å kalles dama, uten at det ødelegger dagen min...

Ha en fin dag da, alle sammen!

[Anie]

Jeg har kun en type for tiden og det er ikke noe hannskjønn på to ben nei

Det jeg kaller for typen min er nok noe helt annet, og som kan vibrere hvis han vil

Så jeg er enig med deg, "typen min" - vel det kan defineres på mange måter det

[Gjest Minnie Emmerdale]

"Typen, dama, kjerringa, kællen, gubben"

Alle grusomme måter å betegne sin partner på.

Milla

[Karoline]

Men like ille som "Typen", er i samtale med kjæreste/samboer/ektefelle, "Vennen" - helst sagt i samme tonefall.

Isj! :-?

[Gjest Zalomine]

Hmm... det trur jeg DEFINITIVT må være helt subjektivt, det utrykket brukes aktivt her i alle fall.

"glad i deg, vennen" kan jeg si til ham, eller "elsker deg, vennen", for den del. Jeg er vant med at "vennen" er et begrep man bruker om dem man er glad i. Mamma kaller pappa for "vennen", men hun kaller også meg for "vennen", og dette er jeg vant til, og dett bruker jeg, og dette bruker tidvis også min samboer, og dette ser jeg ikke på som upassende i det hele tatt.

Kommer sikkert av hva man er vant med, min eks reagerte på akkurat det der, men vennet seg altså til det, særlig etter å ha tilbrakt noen uker hos mine foreldre, der han innså hvor vant jeg var emd "vennen" som et "kjære-ord". Har vel noe med lokale variasjoner, eller familiære variasjoner?

Jeg mener fortsatt at ingen kan sitte her og si hva som er "rett" og "feil" av uttrykk andre folk bruker, i alle fall!

[Gjest Mzfire]

Da må jeg skille meg ut og si at jeg syns ikke typen er et stygt ord. Vet ikke om det har noe å si hvilke miljøer dere henger i.

Jeg syns da gubbe og kjerring er værre og stygge ord.

Jeg skriver typen min noen ganger og bruker vel det for det meste.

Jeg sier ikke gutten min for samboeren min liker ikke at jeg kaller ham det, og da respekterer jeg det. Ellers sier jeg kjæresten min for det meste, det er ettersom. Men på min kant av landet er ikke det et stygt ord !

RART HVA FOLK HENGER SEG OPP I, det som betyr noe er hva min elskede mener. Er han jeg tar hensyn til og jeg kaller ikke min kjære for stygge ting.

[Gjest Zalomine]

Ja, atter en gang er vi enige. Det som betyr noe er hva den vi omtaler mener, ikke hva resten av verden mener! Når jeg ikke bruker det om min kjære så er det fordi det er et unaturlig ord for meg, ikke fordi jeg mener det er upassende. Når jeg omtales som dama hans, så gjør det meg ikke noe. Og ja, jeg omtaker folk som "typen til venninna mi", uten at jeg synes det er noe rart i det hele tatt!

Min kjære har ikke noe mot å kalles "gutten min", så da kaller jeg ham det. Og ja, jeg kaller ham ogsp "vennen min", for det har han heller ikke noe mot. så kan nå resten av verden mene hva de vil for vår del!

[Arwen]

Liker ikke "typen" jeg heller. Bruker stort sett navnet til samboern min når jeg snakker om han. Hvis det er noen jeg ikke kjenner så godt jeg snakker med bruker jeg kjæresten.

[Gjest Anonymous]

jeg sier "fyren min" for da høres det overdrevent følelsesløst ut sånn at de vet at han egentlig er bare minminminminmin MIN OG JEG ER SÅ GLAD :D