Hva synes du var vanskelig?

[Gjest Gjest]

Hei

Jeg har nå bodd sammen med kjæresten min i noen måneder. Det er veldig koselig, men også litt hardere enn jeg hadde trodd.

Jeg er blitt veldig nærtagen føler jeg. Hvis han ikke vil kose/ snakke/ ha sex, så tar jeg det rett til meg, og blir sur, og veldig sentimental.

.. får også litt problemer når han skal noe annet enn å være sammen med meg, når han pusler med sine egne ting, legger seg senere ennm eg osv.

Jeg skjønner at det ikke kan være som før, når vi gav hverandre all oppmerksomhet når vi var sammen.

VI har vært sammen i litt over et år, og har det veldig fint sammen når jeg ikke har disse problemene.

Han er i ny jobb, og jeg studerer i ny by,så vi har ikke så mange venner enda. Han har fått noen gjennom jobben.

Hvordan var det for dere å møte hverdagen?

Tips til hvordan dette kan bli litt lettere?

(begynner å bli et problem, da jeg takler dette dårlig, og starter krangler litt for ofte om dagen. Vil ikke skremme han bort heller)

Jente, 21

[juliannae]

Lukk øynene for problemer og pust dypt noen ganger! Siden alt annet er bra for dere ødelegger du ved å krangle om detaljer! Det er alltid en innkjøringsfase

[Gjest Gjest]

Jepp, det er nok det lureste:)

Noen som kan trøste litt med at man blir vant med det etterhvert?

Trådstarter.

[Gjest lille marihøne]

Hei

Hvordan den første tiden boende sammen blir, tror jeg er forskjellig fra par til par.

For noen er den første tiden bare kos i sofaen sammen og håndholding, mens for andre så er det om å gjøre å få til hverdagsstemningen så fort som mulig.

Til slutt vil ting bli hverdag uansett. Man kan ikke gi hverandre sin fulle oppmerksomhet hele tiden, og man vil ønske å gjøre forskjellige ting til forskjellige tider.

Det viktigste er at man klarer å møtes på halvveien i hva man ønsker, og hvor mye av det man ønsker:)

Hva med å fortelle han hvordan du føler det, men samtidig si at du har forståelse for at ting må være annerledes enn før?

Foreslå å ha noen kvelder i uken hvor dere tilbringer litt ekstra tid sammen, på samme måte som før dere ble samboere?

Gjør det til faste dager, slik at du de dagene du vet dere har "annen tid", kan du legge egne planer. Så slipper du å føle deg utenfor fordi han holder på med sitt.

Det er masse du kan gjøre selv om du er i en ny by, og ikke kjenner så mange ennå.

Les en bok, studer, prat med familie og venner på telefon eller msn, lag morgendagens middag og sett den klar i kjøleskapet, lag morgendagens matpakker, se på teite reality show på tv som han hater, skift på sengen og nyt å legge deg tidlig og alene med en bok, og en kopp te på nattbordet:D

Ting går seg nok fort til, og du lærer å sette pris på den nye hverdagen deres

Lykke til!

[Gjest Gjest]

jeg synes det er helt pyton å være samboer igjen faktisk.

synes aldri jeg er alene å har tid alene med hverken meg selv eller lille jenta mi. synes det er rå slitsomt å ha folk rundt seg hele tiden.

men så har jeg vært singel i mange år å har bestandig vært alene med lille jenta mi

[Gjest Gjest]

Det viktigste er vel å få det til å bli en hverdag. At man ikke lager "avtaler", kanskje få dere noen venner så dere ikke trør oppi hverandre. Men det vitkigste er vel at det blir en hverdag... med litt romantikk.

[Shanka]

Jeg har bodd sammen med min kjære i litt over 1 måned nå.. Vi storkoser oss, men jeg er nok litt som du trådstarter,- synes det er litt rart hvis han ikke vil legge seg samtidig med meg, spise middag med meg også videre.. Men sånn er det bare, når man bor sammen så kan man ikke være sammen døgnet rundt, for da blir man fort lei.. Man må kunn leve sitt eget liv ved siden av.. En mellomting av dette vil nok være bra for alle samboerskap tror jeg

[Gjest NastyNice]

Jeg har nå bodd sammen med kjæresten i en og halv måned. Det går utrolig smooth, trodde det skulle bli mer problemer.

Vi har fra dag en snakket sammen om alt, hva vi føler og hva vi ønsker. Det har faktisk vært han som har pushet på at vi må snakke sammen, det er ganske deilig. Husarbeidet er ganske jevn fordelt, sånn at vi ikke krangler om det. Han stiller opp, og det samme gjør jeg. Venner er viktig for oss begge, så vi tar oss tid til det.

Vi spiser middag sammen hver dag, trener sammen og ellers koser oss. Han har fast ansvaret for søndagsfrokosten, siden jeg for det meste lager middag da han kommer hjem litt senere enn meg. Men til gjengjeld rydder han bort maten.

Ett tips til alle samboer par må være oppvaskmaskin! Da unngår man mange krangler om oppvasken

Jeg har nå hatt to samboere, og i tillegg hatt to venninner jeg har bodd sammen med. Det viktisgte er å snakk esammen, og å være villige til å stille opp i det som er. Pleie hverandre og respektere hverandre.

Lykke til videre!

[kamela]

Kjenner meg igjen, jeg!

Trøsten er vel at ting går seg til, selv om det ble mange tårer og sinte ord av den av oss som følte seg satt litt utenfor fokus en stund. Vanskelig og slitsomt for alle parter!

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner meg igjen fra den første tida som samboer. Ingen av oss hadde vært i et så seriøst forhold og på langt nær bodd sammen med noen heller. Dessuten var vi i en liknende situasjon hvor jeg var ny på stedet. Sånn jeg ser på det i ettertid hadde jeg nok altfor store krav og forventninger til hvor mye tid han skulle bruke på meg. Mye fordi jeg selv var ensom og uetablert (ingen venner der, ikke jobb jeg trivdes spesielt i), mens han hadde et nokså normalt liv. Vi bodde også nokså trangt, noe jeg innser at akkurat vi to takler dårlig. Derfor var det enda lettere å henge seg opp i at han brukte tid på andre ting (pc, venner) fordi vi faktisk satt i samme rom nesten hele tiden.

Nå har vi bodd sammen i over to år, og for vår del har det i hvert fall gått seg til veldig. For oss/meg har det vært viktig at jeg har kommet igang med det jeg vil jobbe med, og at jeg har fått noen venner her vi bor. Dessuten har vi nok funnet flere ting vi gjør hver for oss, og noen vi gjør sammen. Å gjøre ting sammen tror jeg forøvrig er veldig viktig, f eks gå tur, på kino, ut og spise e.l. Men man må sørge for at det ikke blir slik at man "aldri får nok" fordi man krever at kjæresten skal dekke alle behov - også slike som jobb og venner normalt dekker.

[Kykkelikokos]

jeg synes det er helt pyton å være samboer igjen faktisk.

synes aldri jeg er alene å har tid alene med hverken meg selv eller lille jenta mi. synes det er rå slitsomt å ha folk rundt seg hele tiden.

men så har jeg vært singel i mange år å har bestandig vært alene med lille jenta mi

←

Jeg synes det er pyton å bo med/være veldig mye med folk jeg ikke føler meg 100% komfortabel med, men å bo sammen med den jeg elsker har jeg ingen problemer med. Da slapper jeg av og tenker faktisk ikke noe over det. Han er ikke så veldig innpåsliten, så han kan gjerne finne på å sitte å kontoret en halv dag, så kan jeg gjøre mitt. Vi spiser alltid middag sammen, dog. Synes man bør ha minst et måltid sammen.