Fortvilet! Gutter hjelp!

[Gjest 2ne]

Okay, må bare si det først - dere kommer sikkert ikke tilå vite om dere skal le eller gråte nå, for det vet jeg jammen ikke selv heller. Jeg har kommet i en situasjon jeg ALDRI hadde trodd jeg kom til å befinne meg i.

For snart et år siden ble jeg sammen med en 7 år yngre gutt, han er 21. Vi har klaffet sammen på alle plan, ikke minst seksuelt. Vi pratet fra begynnelsen av om absolut alt, også emner som i enkelte forhold er litt tabu (vet jeg fra venninner, bl.a) for eksempel porno og onani. Hans uttalelser da vi hadde vært sammen i et halvt år var at han ikke hadde gjort det selv mer enn to eller tre ganger siden vi ble sammen, det var så mye mer digg å ha sex sammen med noen, noe vi hadde OFTE. Han sa også at han er "vokst opp" med porno, han ser ikke på det som noen greie, det er sånn man ser på av og til, og han har ikke BEHOV for det sånn til daglig, eller oppsøker det, men er han hos en kamerat og de ser på porno, så går han jo ikke akkurat derfra.

Altså trodde jeg vi hadde noenlunde samme greia i forhold til begge deler. Jeg er ikke antiporno-jente, men jeg oppsøker det ikke, jeg bare har ikke egentlig tenkt så mye over det, har ikke hatt behovet, eller vært nysgjerrig nok, kanskje. Men jeg utelukker ikke at det kunne vært digg å se på sammen med kjæresten.

Men så kommer greia, egentlig har jeg tre issues jeg gjerne vil lufte for noen oppegående gutter: Plutselig har han ikke lyst på meg mer enn kanskje 3 ganger på to uker. Plutselig har han vært hos gutta og sett porno. Og plutselig er han sur på meg fordi han mener jeg er paranoid når det gjelder hans onani, og han sier han liker å gjøre det selv en eller to ganger daglig. Vi har alltid onanert SAMMEN også, bare så det er sagt - vi liker det begge to, og jeg trodde vårt forhold til det var helt kurant.

Så fikk jeg, for et par dager siden, et anfall av sjalusi. Har ikke sagt det til ham, for jeg tror ikke det er særlig konstruktivt akkurat nå... Men det er ei på skolen han henger litt sammen med i forb. med skolearbeid, og jeg reagerer med en pussig magefølelse når jeg ser dem sammen. Kan ikke presisere det nærmere, men kroppsspråket hans, og hennes... nei, jeg vet ikke, jeg KAN være hårsår, men jeg ble iallfall kjempefortvilet, for jeg har aldri vært sånn sjalu, er ikke egentlig det. Er det mulig å være ubegrunnet sjalu?? Og i så fall, hvordan kommer jeg over det? Jeg tror vel ikke egentlig han gjør noe galt, og han sier han elsker meg.

Dette, kombinert med resten av det han sa til meg i vår onani-og-porno diskusjon "kan jo ikke ha et liv kjemisk fritt for porno" og "Ja, selvsagt har jeg mindre lyst på deg nå, vi gjør det jo nesten ikke lenger", gjorde jo ikke akkurat mirakler for min selvfølelse. Så jeg gjorde opp status - typen min har ikke veldig lyst på meg lenger, han vil heller kose med seg selv et par ganger daglig. Han virker ikke som om han bryr seg sånn enormt om hva jeg mener. Og det føles ikke bra å se ham sammen med andre.

Men... mulig jeg er helt sprø. Men skal man ikke kunne snakke om sånne ting? Skal ikke jeg kunne si til kjæresten min hvis jeg er usikker? Skal ikke han egentlig være interesert i å få meg glad og trygg og elsket? Hvis JEG hadde fått vite han var lei seg eller utrygg i vårt forhold, ville jeg gjort det som trengtes for at han skulle føle det bra igjen.

OK, jeg synes ikke porno er uunnværlig. Jeg kan ha masse digg sex og har alltid hatt det,uten porno. Utelukker det ikke, men får bare ikke åndenød ved tanken på et liv uten, heller.

Jeg lurer:

Når går man over streken i forholdet til andre? Når KAN man reagere med sjalusi? Og hva gjør man med ubegrunnet sjalusi??

Er det helt uproblematisk at han sier til meg han vil kose med seg selv en eller to ganger daglig, når dette dukker opp i en periode hvor han åpenbart ikke har lyst på meg? Jeg spurte, kan du forstå at jeg blir usikker når du ikke vil ha meg, men ha masse med deg selv? Kan du forstå at jeg lurer på om du har mindre lyst på meg? Svaret:" Selvfølgelig har jeg mindre lyst åp deg, vi gjør det jo nesten ikke lenger".

Jeg har fortsatt lyst på ham oftere enn en gang i uken. Synes det er veldig LITE å ha sex med noen man bryr seg om.

Er litt fortvilet nå, ser at innlegget ble litt tåkete. Men om noen har noen ord til meg blir jeg glad.

[Gjest Anonymous]

han er nok lei av deg, og trenger en pause.

dersom du aksepterer det, og lar han være i fred, kommer han kanskje tilbake til det nivået han/du var.

det kan faktisk bli for mye av både sex og samliv !

la han få litt luft.

jenter blir fort litt for dominerende og masete, og det hater de fleste gutter.

hilsen en chris, som selv har vært ung en gang

[Kevin]

Hmmm... han foretrekker å onanere framfor å ha sex med deg? Merkelig... Han har ikke fått problemer med å få det til av noe slag? Du har ikke sagt noe til ham du ikke burde angående hans prestasjoner? En kompis av meg begynte på samme måten, fordi han f¸lte han ikke strakk til ovenfor dama, og ikke ville skuffe henne mer. En rask tur med pornoblader og film er jo tryggere for selvtilliten.

Jeg tror forholdet deres vil ta slutt om han ikke åpner seg og snakker litt mer åpent om hva som skjer. Dersom det at han ikke tenner på deg så mye som f¸r er hans siste ord, får du heller vurdere om det virkelig er slik du vil leve.

[Gjest Charlie]

Det at et par blir lei av hverandre, eller den ene i et par, blir lei den andre, er mer normalt enn unormalt.

Det er jo slik vi er konstruert fra naturens side, derfor er jeg like forundret hver gang noen opptrer som om det er en stor overraskelse.

Vi mennesker har gjort det til noe hellig og legge lokk på naturens mekanismer, men snart må vi slippe naturen i oss fram, hvis vi overhodet skal overleve på den jorden.

[Gjest 2ne]

Tusen takk for svar. Jeg fant ut hva det var. Tror jeg.

Fikk vite at han hadde klint med en annen jente i romjula. De hadde møtt hverandre på dansegulvet, danset litt VEL intimt, så en kamerat av ham hadde brutt inn. Men jenta han danset med hadde gått bort til typen min igjen, vært litt pågående, og kysset ham. De hadde visstnok ikke klint lenge. Typen min sier "En liten stund føltes det digg å rote rundt igjen. Men det var ca 2% så digg som jeg trodde det skulle være, og jeg gikk bare og tenkte på deg. Hun ville mer etterpå, men jeg hadde langtfra lyst til det. Vi har ikke utvekslet tlf nr eller noe, det var bare den "greia" som skjedde på dansegulvet. Det var ikke verdt det, og jeg turte ikke fortelle deg det, jeg var så redd du ville kaste meg ut".

Da jeg fikk vite det (fikk høre ordene "rote m en annen" og trodde han hadde ligget med noen) ble jeg jo lei meg. Men da jeg hørte NÅR dette hadde skjedd, stemte plutselig så mange ting. Måten han ikkelenger har sett meg i øynene, unnvikenhet osv. Når det kom frem ble han først opprørt og defensiv for jeg ble rasende for at han ikke hadde fortalt meg det med en gang, men etterpå har han vært helt pus, han virker utolig lettet for at det har kommet frem og sa selv det har tæret.

Så langt, greit nok. JA, det er vondt, jeg har litt bilder i hodet jeg gjerne skulle bli kvitt. Og jeg innrømmer det sikkert vil ta litt tid før usikkerheten min slipper helt taket. Men jeg har ikke egentlig noen grunn til å tvile på hans versjon, egentlig. Men de var 5 på denne turen, og alle hadde blitt enige om å holde kjeft om det. Hvilket vil si at jeg har gått der som et nek og ikk evisst noe. Jeg vet at kamerater av og til er mer lojale overfor hverandre enn med damene sine. Kan jeg vite at ikke gutte-politikken er "Ut på tur, frie tøyler, ingen får vite om det"? Bestekameraten hans var med, og dama hans er blitt en nær venninne av meg. Hun sier typen hennes sier alt til henne, det var slik hun fikk vite det. Virker som om DE har et åpent forhold iallfall...

Jeg vil gjerne tro på typen min. Han sier selv han elsker meg, vil bo sammen med meg og at alt er greit. Gjort er gjort, liksom, så hvorfor tenke på det?

Er enig i at ting kan skje og at man må ha litt tabbekvote. Men tillit er jo også viktig.

"You are a fool if you fool me once, I am a fool if you fool me twice..."

Jeg har bare lyst til å stte en strek over det, tro på ham og ha et bra forhold videre... er det jeg som er naiv?? Går jeg på en smell?

Når det gjelder sexen,har han altså vært helt tulling siden den natten jeg fikk vite om det... Han er plutselig sitt gamle jeg, jeg sov som en stein inatt etter 5 orgasmer, han kan liksom ikke få gjort det nok. Så, ehm, det kan jo virke som om HAN synes alt er som før, og at han vil ha det sånn som vi har det.

Hva sier dere gutter, er jeg på jordet? Tar jeg sjansen på ham videre?