Kjæresten min er suicidal

[Gjest milliek]

Jeg møtte for tre måneder siden en gutt som jeg falt pladask for. Jeg har alltid blitt tiltrukket av "bad-guys", noe som hver gang har endt i katastrofe.

Denne gangen traff jeg en gutt som var virkelig snill. Han er den snilleste og fineste personen jeg har møtt noen gang og jeg elsker han virkelig. Jeg har et barn fra før og han godtar det og er virkelig god mot sønnen min.

MEN...

Gjennom forholdet vårt har han hatt en del nedturer. Plutselig en dag kan han bli kjempesur for ALT og han har snakket om å gjort det slutt flere ganger. Jeg nekter å la han gå, for han sier at han elsker meg og at det har ingenting med det å gjøre. Jeg har ikke skjønt hvorfor han har vært sånn.. før i går.

Han har hatt nedturer igjen de siste dagene og i går holdt det på å gå til helvette med oss. Han var hos meg og vi snakket sammen om vi skulle gå fra hverandre eller ikke. Han holdt rundt meg og sa at han virkelig elsket meg osv og jeg kunne ikke fatte hvorfor han da var som han var.

Da fortalte han meg at før han traff meg var han fast bestemt på at han ikke skulle leve så mye lenger. Han skulle ta livet av seg snart for han orket ikke leve mer. Han ser ikke noe poeng i livet.

Jeg hadde det på akkurat samme måte før jeg fikk barn og forstår veldig godt hvordan han kan tenke sånn.

Han sa det at han har det kjempefint sammen med meg og at han på de dagene "glemmer" det vonde inni seg og planen om å ta livet av seg selv, men så kommer nedturene igjen.. De vonde dagene der han våkner og tenker at livet er helt verdiløst og bortkastet. Da vil han ikke være med meg. Han vil ikke utsette meg for hans nedturer.

Jeg har sagt til han, at den dagen han får barn selv, da vil han forstå at livet er verdt å leve. Da har han noen andre enn seg selv å leve for.

Han sier han forstår det, men er livredd for å ikke ha den "utveien" lenger om han ikke skulle orke mer. For å dødd fra barnet sitt hadde han aldri gjort.

Vi ble enige om å prøve takle dette sammen og han ville ikke gå fra meg så lenge jeg forstår at de vonde dagene ikke har noe med meg å gjøre. Det er ikke fordi han ikke er glad i meg..

Jeg synes dette er fryktelig vanskelig og trenger hjelp fra dere til å kunne takle dette. Hvordan skal jeg forholde meg til dette?? Jeg klarer ikke gå fra han og hadde aldri i verden villet det heller, så det trenger dere egentlig ikke råde meg til.

[Gjest Gjest]

Vet bare hvordan jeg selv er når jeg vurderer å avslutte, og jeg er IKKE lett å leve med…

Får dere hjelp utenfra? Spesielt når du har barn så klarer jeg ikke helt se hvordan du kan takle alt dette alene.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Vet bare hvordan jeg selv er når jeg vurderer å avslutte, og jeg er IKKE lett å leve med…

Får dere hjelp utenfra? Spesielt når du har barn så klarer jeg ikke helt se hvordan du kan takle alt dette alene.

←

Nei.. vi får ikke noe hjelp.. han vil ikke ha hjelp.

Jeg spurte han hva som gjør at han er som han er, hvorfor han har sånn mindreverdighetskomplekser.. Men jeg fikk ikke noe svar på det..

[Gjest første gjest]

Vel, vil ikke han ha hjelp (noe jeg heller aldri har tatt imot), så kanskje du kan vurdere å oppsøke noen for å få luftet ut litt?

Suicidale er en ekstrem belastning for omgivelsene når vi/de er på det verste (er det selv, og har venner som enlike langt nede i perioder), og det å ha noen så tett på som du har, uten å få hjelp, vil før eller senere slite deg ut. Høres kanskje brutalt ut, men jeg har sett det litt for mange ganger i praksis til at jeg tror på den tankegangen om at en person kan “redde” en alvorlig deprimert og suicidal person.

[razmatazz]

Lei situasjon

Er han suicidal så behøver han profesjonell hjelp. Det er jo hvertfall åpenbart at han ikke er i stand til å håndtere situasjonen selv. Hvorfor vil han ikke ha hjelp? Vil han ikke prøve for din skyld? Jeg vil hvertfall oppfordre deg til å tenke deg godt om før du blir sugd altfor langt inn i dette. Jeg har sett andre som ahr blitt fullstendig nedbrutt av suicidal ektefelle. Jeg tenker også på sønnen din. Hva som enn skjer, prøv å skåne ham fra en eventuell traumatisk opplevelse. Lykke til videre.

Endret 22. september 2006 av razmatazz

[Gjest Bellatrix]

Får han psykologhjelp? Antidepressiva? Er han så dårlig psykisk så trenger han ordentlig hjelp. Du kan være der for han, men ikke slit deg ut.

[Gjest Gjest]

Han holdt rundt meg og sa at han virkelig elsket meg osv og jeg kunne ikke fatte hvorfor han da var som han var.

Du har egentlig svaret selv. En som er suicidal kan ikke elske seg selv, og dermed heller ikke andre. Det vil bli en nedadgående spiral..... Beklager hvis det høres litt brutalt ut. For at dere skal få et godt forhold må din kjære ut av denne spiralen, noe han høyst sannsynlig behøver profesjonell hjelp til.

[Gjest Gjest]

uff så tungt.

jeg har noe av det samme.. Ikke såå ille som han har det, em nmye motgang, sykdom og derpressjoner. kjæresten min stiller sinnsykt opp og er bare gjennomført fantastisk. men når jeg får det liksom litt over meg, og alt er forferdelig, har jeg prøvd flere ganger å gjøre det slutt fordi jeg føler at når ikke jeg engang orker meg selv, vil jeg ikke utsette han for meg heller.. men jeg tok meg veldig sammen, og spurte om hjelp og gikk til psykolog og det hjalp! er fortsatt utrolig mange nedturer, men vil virkelig bli bedre, og det er vel det som gjør meg bedre. Kjæresten din trenger og å finne denne følelsen.. er utrolig, utrolig vanskelig å komme ut av.. men han trenger hjelp! vet hvor mye dette går utover deg. og syns du er kjempe god som gir han all den støtten. er kjempe viktig!!

lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg kan høres KYNISK ut - men jeg hadde aldri giddet å kaste vekk år på en slik mann.............( det hører med til historien at jeg har kastet vekk 9 år ) - samme trekk som den fyren du beskriver.

[Gjest Gjest]

Helt enig med de andre her. Han trenger profesjonell hjelp for å komme seg ut av den tankegangen. Hvis han ikke får hjelp, ikke ønsker det, og ikke ønsker å tenke annerledes, vil forholdet sannsynligvis fortsette å være som nå hvor han ikke kan forplikte seg ordentlig fordi han "egentlig like gjerne vil dø". Du nevner at han kanskje ville tenkt annerledes om han hadde barn - vel, for noen er selvsagt den forpliktelsen ovenfor et annet lite menneske det som skal til, men i verste fall vil barnet få en tidvis fraværende, uforutsigbar, humørsyk far - som kanskje en dag gjør alvor av å ta livet av seg.

[Gjest Gjest]

Hadde han drukket når han sa dette? Synes det høres litt selvmedlidende og litt fylleprat ut?

Hvis ikke så trenger han virkelig hjelp og det kan ikke du gi ham. Han må da ha proffesjonell hjelp.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Hadde han drukket når han sa dette? Synes det høres litt selvmedlidende og litt fylleprat ut?

Hvis ikke så trenger han virkelig hjelp og det kan ikke du gi ham. Han må da ha proffesjonell hjelp.

←

Nei.. han hadde ikke drukket da han sa dette..

Jeg mener også at han burde få hjelp, men han vil ikke. Han har ikke troen på at en psykolog kan hjelpe han og mener det er bortkastet å oppsøke en. Noe jeg forsåvidt er enig i så lenge han ikke har troen på det.

Jeg tror ikke man kan få hjelp av noen så lenge man ike er innstilt på at det kan hjelpe...

[Gjest Gjest]

Han kan jo begynne hos fastlegen sin. Høre hva han/hun sier. Kanskje han trenger medisiner? Jeg vet om mange som har kommet seg videre på medisiner. Da kan de jobbe med seg selv mens tablettene gjør liver mer levelig. Kanskje han ikke MÅ gå til psykolog. Men begynn hos fastlegen og hør hva h*n mener.