3-åring som kommer inn til oss hver natt

[Gjest Gjest]

Har en 3-åring som kommer tuslende inn hver natt og vil sove på rommet vårt. Han er fornøyd med å sove på gulvet. Før sov han hele netter på rommet sitt, men nå kommer han inn hver eneste natt. Problemet er at vi ikke får sove skikkelig og han får søvnen avbrutt med disse turene sine. Det nytter ikke å true med at vi legger oss i hans seng. Synes også det er vanskelig når han ligger på gulvet rett i trekk fra vindu osv.

Jeg trenger gode råd om hvordan jeg skal få han til å sove hele natten i sin egen seng på rommet sitt. (har to eldre barn, men dette har aldri vært problem med dem).

Gode råd mottas med stor takk!!

[Gjest Pet]

Følge ham tilbake til hans egen seng?

[Gjest Gjest]

Jeg har ingen gode råd å komme med, men har 1 barn på 9 1/2 år, å det er vel ca 1/2 år siden h*n sluttet med å komme inn til oss om natten.

Kanskje ikke så oppmuntrende, men det viser at den perioden hvor barn kommer tassende på natten kan bli lang.

[LilleMy]

Tror også bare dere må følge ham tilbake og muligens gjøre det mange ganger...... Kanskje sitte litt ved sengen der inne også......

[flopp]

Enig med de andre; følg han tilbake og forklar han hvorfor. Mange barn har en periode der de kommer tuslende og vil ligge på samme rom / seng som foreldrene. Vi har også opplevd det, men så fort de begynner følger jeg de tilbake. Da tar det gjerne et par netter før de sover hele natten igjen og vi er litt trøtte og puslete alle sammen , men alle sover så mye bedre når man kan sove hele natten uten avbrytelse.

[Gjest Golly]

Prøv med å konsekvent følge ham tilbake til sin egen seng med en gang han kommer inn, og forklar ham hver gang at det er der han skal sove hele natten. Det gjelder å være bestemt. Ta det gjerne opp før han legger seg også. Si at hvis han våkner om natten, skal han skal bare bli liggende, han vil snart sovne igjen, ikke stå opp og gå inn til dere. Husk at det er dere som foreldre som bestemmer dette, ikke barna. Barn prøver seg på alt mulig hele tiden (jfr. han som kom inn til foreldrene til han var 9 år, som det sto over ). Barn skal ha grenser, og de vil ha grenser.

[kamela]

Fortell på dagtid og før han sovner at han skal sove i sin seng, og dere skal sove i deres, hvis han kommer inn til dere kommer du til å følge han tilbake til egen seng.

Gjør det med en gang han kommer inn, og si bare at nå gjør jeg som jeg har fortalt deg. Det fungerte ihvertfall hos meg, selv om det er fryktelig å måtte ut av senga.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Det aller første dere må gjøre er å virkelig bestemme dere for å bryte denne vanen. Det nytter ikke å være ukonsekvent, og la han sove der tre-fire netter i uka (snakker av erfaring) . Selv om dere er trøtte må dere følge han tilbake, så mange ganger som det trengt, så vil vanen sikkert brytes temmelig snart.

Lykke til

[Gjest Gjest_Marthe_*]

Dette har jeg vært veldig bestemt på - ingen unger i sengen vår om nettene. Vi var kosekvente og bar førstefødte tilbake i egen seng når han kom oppi til oss ... det skal faktisk ikke lange stunden til før de finner ut at det beste er å ligge i sin egen seng...

Har en kollega som har 2 8-åringer i sengen sin nesten hver natt ... de har tvillinger ... Kollegaen ser mer eller mindre ut som et vrak - og kona også - på grunn av underskudd på søvn.

[Susan Sto Helit]

Mine foreldre laget belønningssystem til broren min, da han holdt på med dette.

For hver hele natt i egen seng, ble dette merket av på kalenderen, og ble det så og så mange netter, så fikk han ett eller annet han hadde låst på. (Var avtalt, men jeg husker ikke.)

Husker det var avmerking i kalenderen under frokosten hver morgen, og at det virket ganske fort.

[Gjest Gjest]

men kjære vene han er da bare 3 år??? la han sove sammen med dere. kanskje han trenger det da vel. syntes han er flink som legger seg i sin egen seng jeg. dersom dette blir et vedvarende problem (etter skolealder) kan dere jo lage belønningssystem. men det er litt tidlig ennå syntes nå jeg.

[Susan Sto Helit]

men kjære vene han er da bare 3 år??? la han sove sammen med dere. kanskje han trenger det da vel. syntes han er flink som legger seg i sin egen seng jeg. dersom dette blir et vedvarende problem (etter skolealder) kan dere jo lage belønningssystem. men det er litt tidlig ennå syntes nå jeg.

←

Dette belønningssystemet begynte lenge før skolealder hos oss, hvertfall.

Tipper lillebror var 3-4år jeg.

Er jo lettest å ta problemet tidlig, for alle parter.

[Gjest Gjest]

Hvorfor kommer han? Er det for kosens del, eller pga mareritt el?

[Gjest Golly]

men kjære vene han er da bare 3 år??? la han sove sammen med dere. kanskje han trenger det da vel. syntes han er flink som legger seg i sin egen seng jeg. dersom dette blir et vedvarende problem (etter skolealder) kan dere jo lage belønningssystem. men det er litt tidlig ennå syntes nå jeg.

←

Unnskyld? Trenger det?? Ingen barn trenger å sove i sengen med foreldrene. Barn gjør mye for å få oppmerksomhet, kos etc., men de vet ikke selv hva som er bra for dem. Det bør foreldrene vite, og gjøre det klart for sine barn, og dermed skape trygghet.

Slike holdninger som kommer til uttrykk her, skremmer meg. Barn trenger oppdragelse, og barna vet ikke hva oppdragelse er. De prøver seg i alle retninger for å finne ut hvor grensene går, ikke for å vise hva de trenger til enhver tid. Barn er ikke små voksne som kan gi uttrykk for sine reelle behov. Foreldre må i større grad ta forelderskapet tilbake og gi barna en trygg og klar oppvekst. Å la barna bestemme hva det trenger og skal gjøre i enhver sammenheng, vil skape usikkerhet hos barnet og foreldrene vil føle de har en "umulig unge".

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Tusen takk for alle svar!! Først og fremst må jeg si meg veldig enig med Golly når det gjelder barneoppdragelse osv. Det er derfor jeg synes dette er et problem; poden styrer oss litt for mye nå... Vi vil gjerne ha tilbake kontrollen og vise ham hvor grensene går.

Grunnen til at han begynte med dette var at han hadde en periode hvor han våknet og var skikkelig redd - det var tigere, spøkelser osv. på rommet hans... Vi synes jo veldig synd på ham da, så han fikk nok litt "for mye" oppmerksomhet rundt dette. Det er dette vi tror han utnytter nå, og han forstår nok ikke hvorfor han ikke får samme oppmerksomhet nå som da. I tillegg er vi nok litt raske med å springe inn til han når han griner - da vi er litt redd for at de andre ungene skal våkne.

Vi må nok ta oss isammen noen netter og følge ham konsekvent inn på rommet igjen slik dere foreslår. Selv om vi har gjort dette tusen ganger allerede, må vi nok bare stå på litt mer, ja.. Men han er fryktelig lur og kommer snikende oppi sengen vår når vi sover (totalt utslitt etter flere timer), og da er han stille!! Men vi skal prøve på ny. Han har fortsatt sprinkelseng, og ved å fjerne møblene på siden, kommer han ikke ut av den så vi får prøve litt ekstra der.

Klistermerkeordning tror jeg faktisk han er litt liten til enda, men vi prøver alt etterhvert. Vi snakker allerede mye om dette på dagtid, så her er det ikke mye å hente.

Jeg blir nesten litt sjokkert over å høre at ungene sover sammen med foreldrene til 8-9 års alder!! Nei, det kommer ikke på tale her i huset hvertfall!

[Helen]

Vår yngste sønn er 6 år og skolegutt. Selv om han er "stor" så ligger han på rommet vårt om natta.

Han ligger på egen madrass på gulvet.

Jeg ser ikke noe problem i det for vi sover natta igjennom alle tre.

Han har vært veldig mye syk så det er vel egentlig grunnen til at han begynte å ligge hos oss.

Han har ligget på rommet sitt i perioder, men da våkner han hver natt og kommer inn til oss så derfor er det like greit at han ligger der hele natta for da slipper noen av oss å våkne.

Jeg har tatt det opp med helsesøster fordi jeg var litt beskymret for dette, men hun sa at siden vi synes det er en grei ordning kan han bare ligge der.

Før eller senere vil han nok begynne å bruke rommet sitt selv, håper det skjer før han blir konfirmert da

[Gjest Pet]

Grunnen til at han begynte med dette var at han hadde en periode hvor han våknet og var skikkelig redd - det var tigere, spøkelser osv. på rommet hans...   Vi synes jo veldig synd på ham da, så han fikk nok litt "for mye" oppmerksomhet rundt dette. Det er dette vi tror han utnytter nå, og han forstår nok ikke hvorfor han ikke får samme oppmerksomhet nå som da.

←

Han har helt sikkert ikke fått "for mye oppmerksomhet" fra dere da han var redd. Redde barn skal man ta på alvor, jeg var selv plaget med grusomme mareritt da jag var liten, husker dem fortsatt, og foreldrene mine sto alltid opp med meg da. Men hvis dette med å komme inn til dere har blitt en uvane og han gjør det nærmest i halvsøvne, synes jeg det er greit at han blir fulgt tilbake til senga si.

[Moonchild]

Jeg hadde flere sånne perioder da jeg var liten og kan anbefale min fars taktikk. Når jeg kom inn ble jeg fulgt tilbake til egen seg, mens pappa (som oftest) satt hos meg til jeg sovnet. Dette ble ikke gjort til noe problematisk. Våknet jeg og slet med å sovne igjen visste jeg at jeg kunne hente en av foreldrene mine som så hjalp meg til å sovne igjen i egen seng.

Da jeg ble stor nok til å skjønne det forklarte pappa at det ikke var farlig å ikke sove om natten, kroppen fikk nok hvile bare av å ligge i sengen. Men hvis jeg var redd, så kunne jeg komme inn til dem.

Jeg praktiserer foreløpig det samme på min lille ettåring. Dvs. når han roper på meg om natten så går jeg inn til ham og sitter hos ham til han sovner. I begynnelsen var det mange timer hver natt (da han hadde vent seg til å sove hos oss), men nå er det sjelden han våkner før han syns det er på tide å stå opp (som for tiden dessverre er 0545 ).

[Gjest Gjest]

jeg så på det norske programmet ang barneoppdragelse,men da bodde mor aleine og begge ungene pleide å komme inn om natten,det hun fikk beskjed om var å snakke med barna om dagen at det var slutt på å sove der om natten og hun la kofferter i sengen(hadde dobbelseng) til slutt kom ikke ungene inn mer....

det å snakke og forklaer og si det igjen om natten når barnet kommer tror jeg er lurt........

[Far til 2]

Så lenge gutten er 3 (tre) år kan jeg ikke se noe dramatisk i dette. Jeg tror mange har opplevd det.

Det barn trenger er trygghet, også etter en vond drøm. Å tvinge en liten redd 3-åring inn på et mørkt soverom ville jeg forsøkt å unngå om det ble reaksjoner.

Kansje jeg bare utsetter problemet, men jeg synes gutten er for liten til å ligge livredd på eget rom.