mannlig venn

[Gjest tigger]

Har blitt godt kjent med en mannlig kollega i det siste. Det er absolutt bare vennsakp. Er det noe i veien for å utvikle vennskap med en av det motsatte kjønn etter man er gift..? Det bør vel ikke være det? Og blir det feil å møtes bare han og meg?

*lurer*

takk for tilbakemld

[Gjest *Snart medlem*]

Nei, det er det ikke noe galt med. Sitter selv her i dette øyeblikk og venter på en mannlig kollega for å ta en utvidet kafe-lunsj. Både jeg og han har samboere.

[Najs]

Skulle vel ikke være noe i veien med det. Man kan fint ha et vennskap med en av det motsatte kjønn uten å bli tiltrukket.

Det kan dog være årsak til sjalusi, men så lenge det er på det rene at det kun er vennskap det er snakk om burde det ikke skape noen problemer.

[Champagnepiken]

Jeg har alltid hatt vel så mange mannlige som kvinnelige venner, og kan ikke se for meg å være i et forhold hvor det var et problem.

Problematisk blir det imidlertid hvis dere ikke er åpne overfor partnerne deres med at dere er venner. Da kan det gi grobunn for sjalusi og spekulasjoner.

[kamela]

Så lenge dere begge vet at det er det og ikke noe annet, må det vel være greit. Har selv hatt flere kompiser enn venninner opp gjennom tiden.

[Gjest TS]

Ok godt å høre. Så det er også ok om man blir kjent etter man er gift og ikke før om dere forstår?!

[Gjest Gjesta]

Ok godt å høre.  Så det er også ok om man blir kjent etter man er gift og ikke før om dere forstår?!

←

Det er jo ikke som om du bestemmer når du blir kjent med vedkommende, og du kan jo ikke slutte å få venner av begge kjønn selv om du er gift. Kos deg med den nye vennen din, du.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg har tråkket i salaten ( og da bør man helst stå stille så det ikke blir mere rør!!)på denne måten før (mange år siden)

Jeg og min kollega fant tonen umiddelbart i det han startet i vårt firma. Han var gift og forsåvidt lykkelig ut fra hva jeg fikk høre.

Vi var jo på felles kickoffs, kunderelaterte happenings osv sammen, og med mange andre kollegaer. Kunne også finne på å ta en lunch i ny og ne.

Problemet, eller kanskje utfordringen var vel så enkel som at når mann møter kvinne så kan det fort oppstå "vibber" i luften. Rart det der, gitt.

dette utartet seg hvertfall. jeg hadde ingen forpliktelser, og lot det vel være veldig opp til han hva han ville gi seg ikast med.

Skal ikke gå voldsomt dypt inn på alt som skjedde over tid, men vi presterte jo å innlede et forhold. Selvsagt skjønte jo flere dette, og på en eller annen fancy måte fant hans kone ut dette.

Resultatet ble ødeleggende for han. Kona forlot han, etter at hun forlangte at han fant seg ny jobb ( de ville gi ekteskapet en sjanse), han fikk økonomiske problemer, mistet den nye jobben sin, den gamle var selvsagt besatt så i mitt firma var det heller ingen muligheter.

Jeg kjenner at jeg fremdeles bryr meg om han, men han fikk seg en smell psykisk, og der kunne ikke jeg stille opp, så vårt forhold endte der og da..

Med andre ord: Du skal være veeeldig forsiktig, for et vennskapelig forhold til en kollega blir fort til noe mer..

Og, jeg er overbevist om at hans kone sikkert ville ha lurt på hva som foregår, hvis mannen hennes tør å fortelle at han treffer deg, hvilket jeg tviler på at han gjør.

Lykke til

[Gjest TS]

Må gjerne tilføye at han er singel.. Er det verre da?

[Gjest Gjest]

Han er singel og det er ikke du?

har jeg forstått rett? Da er det vel avhengig av om du har rent mel i posen i forhold til hva du legger i kontakten mellom dere!

[Gjest Gjest_mann_*]

Om han er singel eller ikke spiller vel mindre rolle, det som er viktig er at du ikke lurer deg selv her. Føler du at du kan være åpen mot ektemannen din? Det bør være naturlig at du deler en ny venn som du har med han, føler du at du ikke vil fortelle han om det så er det noe galt i luften. Åpenhet og ærlighet må man kunne forvente og forlange i et ekteskap!! SÅ hvis du har tenkt til å ha han som en hemmelig venn så sier jeg dropp det, finner din ektemann ut av det er det huskestue. Han vil med en gang tvile på dine motiver, iallefall ville jeg gjort det om kona mi hadde en hemmelig venn.Skjønner! Hadde du likt å finne ut at din mann hadde en hemmelig venninde? Selv om det tilsynelatende bare var uskyldig, tror ikke det. Tvil vil altid være der, åpenhet og ærlighet sier jeg!!!

[Gjest TS]

Stemmer, han er singel og jeg er gift - og det er han klar over:)

[Gjest Gjest_Thale_*]

Synes du skal trø veldig varsomt her. For jeg vet at menn ofte legger noe annet i slike vennskap enn kvinner gjør.

Jeg har to mannlige kolleger som begge er gifte - men begge ligger langflate etter en fraskilt kvinne på jobben. De tror rett og slett at hun er fritt vilt. De går på besøk til henne, kjører henne overalt, og rett og slett flørter på en måte som er veldig ubehagelig både for denne kvinnen - men også for oss som ser på. I mitt stille sinn så synes jeg virkelig synd på de kvinnene som er gifte med disse to mennene - hadde min mann oppført seg så til de grader desperat overfor andre kvinner - så hadde jeg aldri villet ha noe mer med ham å gjøre.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Stemmer, han er singel og jeg er gift - og det er han klar over:)

←

Hvem er "han"?

Mannen din?

Vennen din?

Hvis det er vennen din du sikter til som vet du er gift,,, spiller det noen rolle?

Vet mannen din at du skal treffe den single vennen din "alene"?

Synes dette allerede lukter litt svidd, jeg da....

[Gjest Bellatrix]

Det er ikke noe galt i å ha venner av det motsatte kjønn når man er gift, men det forutsetter også at det ikke ligger andre følelser utover det vennskapelige i luften. Det har vel også noe å si hvor mye kontakt dere har. Treffer du har på café en gang i blant vil jeg tro mannen din har lettere for å akseptere det enn om dere skal treffes utonom jobb hver dag, snakke i telefonen morgen og kveld, dra ut på byen bare du og kompisen o.s.v. Alt med måte.

Endret 22. september 2006 av Bellatrix

[Laini]

Hei;-) Får en følelse av innlegget ditt at du er en ærlig person og ikke har noen intesjoner om å være utro eller utvikle et forhold til denne mannen. Men det du ikke kan være sikker på er hvilke følelser som kan utvikle seg underveis etterhvert som du gjerne ser mer til ham, og dere blir mer og mer kjent. En eller begge vil mest sannsynlig på et tidspunkt "lure" på hvordan dere kunne vært sammen,........ Kort sagt er jo det å utvikle vennskap det samme som å utvikle varme og nære følelser for et annet menneske, og når du ikke kjenner denne mannen før ekteskapet ditt ville iallefall jeg fraråde deg i utvikle mer enn et kollegialt vennskap. Som begynner og slutter med jobben og ting i forbindlese med jobben.

Jeg har god erfaring med guttevenner, er en jente som kommer enormt godt overrens med gutter/menn. Jeg har både i forb med jobb og fritid hatt veldig mye menn rundt meg. Og noen av dem har utviklet seg til vennskap, og vi har hatt en fantastisk fin tone oss imellom som vel og merke kun har vært vennskapelig men med litt småmorsomme kommentarer som kan være en ørlite tanke på kanten.

Det er jo det som gjør ting morsomt etc, å flørte og tulle med venner. Disse vennene har jeg beholdt etter jeg traff min mann og han sier ikke noe på om noen ringer etc. Noen er mer nære enn andre og de er også blitt hans venner, og de næreste er venner som jeg da på et tidspunkt også har prøvd ut om vi har samme kemi som kjærester/elskerer. Det har vi da altså ikke hatt men endt opp som verdens beste venner, men der er altså kemi spørsmålet ute av verden og lenge før jeg traff min mann.

Så har andre kollega dukket opp, og det slår ikke feil. Jeg kommer godt overrens med dem, gift eller ikke. Og vi holder en super hyggelig morsom tone oss mellom, men her ville jeg aldri utforsket vennskapet noe mer siden jeg nå er gift.

Det jeg vel prøver å si her er at har du mannelige venner fra før så må de kunne beholdes og godtas på lik linje med andre venner. MEN nye mannlige venner som gjerne vil utvikle et vennskap utenfor jobb ville jeg hatt problemer med. Og det nettopp pga mine erfaringer.

Min mann har et par venninner, det er mest sånn julekort ting nå da men de er iallefall folk han kaller for sine venner. Det er jeg helt ok med, men jeg iallefall ville ikke likt om han nå skulle utvikle et vennskap til en jente / kvinne.

[Laini]

skjønner ikke hvorfor jeg konsekvent har skrevet kemi............ jeg mener selvsagt kjemi

[Gjest Madam Felle]

Ok godt å høre.  Så det er også ok om man blir kjent etter man er gift og ikke før om dere forstår?!

←

Spiller det noen rolle hva vi mener, for det er da tross alt mannen din sin mening du bør respektere. Så kanskje du bør snakke med mannen din, i stedet for folk her inne.

[Gjest Singel kvinnen]

Som singel kvinne er min mening at en ikke bør innlede vennskap med gifte/opptatte mannlige kolleger. Selv om de prøver, bør man holde igjen, og holde det profesjonelt, dvs. snakkes og har morsomme samtaler på jobben.

Jeg ville ha følt meg som en sviker og som veldig uprofesjonell dersom jeg var alene med en gift mann på fritiden.

[Gjest Gjest_rosa_*]

Jeg har dårlige erfaringer med dette.

Traff en gift mann gjennom en organisasjon vi begge er medlem av, og vi var i begynnelsen bare gode venner, og skulle fortsette med det,trodde jeg!

For å gjøre en lang historie kort, så viste det seg at han la mye mer i dette enn jeg gjorde. Og nå sender han meg "bebreidende" smser i fylla om nettene, eller han ringer midt på natten. Det er ganske plagsomt!

Heretter velger jeg mine mannlige venner med omhu.