Minne-tråd for min kjære Lille Lur

[Gjest Ninakanin]

http://forum.kvinneguiden.no/uploads/11582...1_146_13284.jpg

Hvil i fred, kjære du.

Du smilte så rart, alle som møtte deg måtte informeres. "han flekker ikke tenner, han smiler!!".

Nøs gjorde du alltid, det klødde sånn i nesen av å løfte på leppene og vise de søte skeive tennene dine...

Søsknene dine var kjempeslemme og prøvde å rive deg i stykker. 500gram veide du, Lille Lur, mens dine søsken veide 3kg...

Men reddet ble du, mot alle odds. Være med å luke i jordbæråkeren fikk du, "Veslefrikk" kalte de deg. Søsknene dine fikk bråke alene i hundegården..

Mennesker var redningen, hunder er slemme.

Det lærte du nok en gang da schäferen på turen i skogen med gamle-mammsen. Brist i ryggen og knust hofte og et varig skadet sinn tok du med deg fra den opplevelsen.

Bare fem måneder gammel reiste du alene til Kristiansand og ble lappet sammen..

"Hunden din er mannevond!" ringte dyrlegen.

"Nei, han bare smiler " sa gamle-mammsen din.

Jeg var tolv da jeg møtte deg første gangen.

Tolv, og ønsket meg hund mer enn noe annet på denne jord.

"Vent og se, Nina, det er ikke sikkert vi kan ha hund vet du!" sa mamma og pappa.

Men du og jeg visste bedre, Lille Lur.

Du ble min.

En rar, glad, smilende, hoppe-hinkende hund på 1 år og 4 mnd ble med meg hjem en vakker dag i juli.

De voksne skulle snakke høflig, men vi to savnet hverandre etter den lange sommerferien, og vi sto og møttes "snute mot snute" gjennom gjerdet.

Du forsøkte å grave deg ut. Ville hjem til meg...

Historiene er mange.

De blir det på så mange år.

Men i dag tok veien vår sammen slutt.

Du er ikke her mer, du ble for sliten.

Det er greit, lille venn, du har vært tøff, og tålt mye.

Så hvil i fred, Lille Lur, for det har du ærlig fortjent.

Du vil være dypt savnet i alle hjertene du rørte ved.

Og de, din lille raring, er det mange av.

[Gjest Gjest1]

Uff.

[Saeria]

[Cherie]

[Gjest Gjest]

Så nydelig skrevet. Du har mange fine minner, skjønner jeg. Det er godt i sorgen.

[Drua]

Så trist, og så nydelig skrevet :cry:

[Gjest gjest1]

[Gjest Gjesta]

:cry:

[Gjest Gjest]

Så trist Men det føles vel likevel riktig når en gammel hund får slippe å ha det vondt, det har jeg opplevd selv. En litt sær ting; det du skriver om barndommen og det første året til hunden din minner veldig mye om bakgrunnen til en irsk setter vi hadde da jeg var liten (for ca tredve år siden); han var også minst i kullet og ble mobbet, og ble "sittet i stykker" av en stor hund en gang.

[Gjest Gjest_anja_*]

[Bellanice]

Så trist

[la Flaca]

Ååååh, så fint du skriver Ninakanin! Så kjempefint, så nydelig vakkert kjempetrist... Det som slår meg er at den hunden var veldig heldig som ble elsket av ei jente som deg.

[Gjest mor.]

jeg støtter deg. gir deg en god klem på denne mørke kvelden.

her er en lyrikk jeg syns kan passe og støtte deg http://www.lyrics007.com/The%20Beatles%20L...e%20Lyrics.html

husk han som din beste venn. tenk på han men at du har en ny.

denne nye skal du nå oppdra nina kanin. en av din fotsoldat.

jeg føler sterkt med deg og vet du kommer deg igjennom dette. dette er hardere enn hva folk tror. masse klemmer i fra meg. jeg holder rundt deg. husk det.

[Gjest gjest1]

Ble på gråten av å lese dette.

[Gjest gjesta]

Så nydelig skrevet, Ninakanin.

[Gjest Ninakanin]

tusen takk for klemmene

leste høyt det første innlegget til mamma og pappa, de gråt litt selv

[Gjest Vilja :-)]

Fikk virkelig klump i halsen her jeg sitter. Utrolig nydelige avskjedsord fra deg til din følgesvenn gjennom mange år. Det er godt å vite at vi mennesker kan bli såpass glade i dyra våre. Men så er det tilsvarende sterke, dog tunge, følelser man opplever når dyrene går bort. Menn sånn er nå dyrelivet også, og nå hviler han i fred på de evige jordbæråkre.

[Gjest Bellatrix]

[Gjest Gjest1]

[juliannae]

Flott beskrevet om hvor viktig dyr er for oss!