Gjest elskerinne Skrevet 21. september 2006 #1 Skrevet 21. september 2006 Sitter her og gråter... Vet ikke hva og hvordan jeg skal gjøre ting. Er elskerinne - til en mye eldre mann, som har kone og barn... I perioder har vi det så utrolig flott, vi er.. tør jeg kalle det sjelevenner-? Det er derfor vi sitter som vi gjør i dag og - han ønsker meg og et liv med meg.. Men han orker ikke forlate barna sine... er selv mor og skjønner hva det innebærer.. Alt er som sagt rosenrødt og perfekt.. Til hver gang han blir innhentet av (antageligvis samvittigheten). Da kan han gjerne la være og svare meg på mange dager - Han holder seg helt unna meg, for så å komme forsiktig tilbake.. Det er dette som er så utrolig sårt og vondt Sitter igjen her nå og føler meg lurt - vet ikke om jeg har noen grunn til å betvile det han sier (at han er glad i meg, forelsket osv) For alle de periodene vi har som er fine er han verdensbeste - og det absolutt beste jeg noensinne har opplevd. Men så er det jo disse tidene som kommer da han ikke tar kontakt eller driter i å svare.. Har prøvd å fortelle ham at jeg fortjener bedre og at om han ikke skjeper seg og behandler meg bedre kan han dra til ......! Man han klarer alltid å overbevise meg om at det er veldig gode grunner til alt -og jeg tilgir ham... Vet bare ikke om jeg klarer mere... jeg blir revet opp innvendig.. Har mest lyst til å spise en ekse med sovetabeletter og slippe....
Gjest Bellatrix Skrevet 21. september 2006 #2 Skrevet 21. september 2006 Dropp sovetablettene, og dropp han.
Mossa Skrevet 21. september 2006 #3 Skrevet 21. september 2006 Dette er noe de aller fleste VET når de innleder et forhold med en som er opptatt. Jeg sier ikke at du bare kan ha det så godt, men jeg klarer ikke helt å ha sympati..nettopp fordi det er desverre en del av "leken" Noen blir såret..og det er noe man må ta med i betraktningen når man frivillig går inn i den situasjonen!! Sier som Bella: dropp pillene (du er jo mor for guds skyld!!) og dropp mannen. Tydeligvis får du han ikke. Innse det og gå videre. Hopp ut i verden og finn deg en mann som bare er din!!
Fiol Skrevet 21. september 2006 #4 Skrevet 21. september 2006 Hmm, dette høres ikke lett ut nei. Men du må prøve å ta et valg her.. Vil du prøve å satse på dette? ( selv om du vet det ganske sikkert at det ikke kommer til å bli noe) Eller vil du prøve å komme over han? Jeg har ikke så mye erfaringer med dette, men selv om det ikke er lett, tror jeg det eneste man kan gjøre er å dra vekk, og ikke ha mer kontakt. Da kan du prøve å komme videre, ellers blir du bare fanget i det du går i nå.
Gjest isammebåt Skrevet 21. september 2006 #5 Skrevet 21. september 2006 Kjære deg! Først la meg gi deg en Det høres ikke ut som du har det noe godt i den situasjonen du er i. Hva med å skrive et brev til ham der du forklarer hvordan du har det, og at han må velge. Det er ofte lettere å beholde begge deler, når man har anledning. Det er som regel ikke noe lurt å inlede et forhold til en gift mann (snakker av erfaring) og har sjelden et lykkelig utfall, selv om unntak finnes. Så lenge dette ikke gjør deg lykkelig men tvert imot gjør deg fortvilet, må du begynne å jobbe deg ut av situasjone. Si eller skriv hvordan du føler, slett tlf. nr og alle melding fra telefonen (symbolsk handling). Øv deg på å ikke tenke på ham mer. Det tar kansje litt tid å mentalt komme til det punktet du kan forlate ham, men det kan være den eneste sjangsen du har til å få det bra med deg selv!!! Blås i hans gode grunner til å oppføre seg dårlig mot deg!!! Du er MYE mer verdt enn det. Jeg forstår at det er vanskelig, men når han ikke er villig til å gå fra famillien sin, er det bare seigpining du holder på med. Ønsker deg lykke til! TA VARE PÅ DEG SELV
Gjest Lover Skrevet 21. september 2006 #6 Skrevet 21. september 2006 Jeg er litt i samme situasjon som deg, så jeg ville bare gi deg en Vet hvordan du har det! Forskjellen er at i vårt forhold er det han og meg som "annenhver gang" prøver å gjøre det rette for alle parter, nemlig å bryte forholdet... Vi har ingen kontakt en tid (som oftest bare noen dager), og så er vi igang igjen! Dette er såå vanskelig, og iom at jeg vet han er veldig glad i kona og barna, og ikke vil såre dem, er det jeg som uansett kommer til å sitte igjen som "svarteper" i denne situasjonen. Men det er så tungt å gi slipp på han likevel, selv om jeg vet at det er det eneste rette å gjøre!
Gjest elskerinne Skrevet 21. september 2006 #7 Skrevet 21. september 2006 jo dere har rett - men jeg klarer ikke å komme DIT enda Det værste er at jo mer jeg forteller ham om hvordan jeg har det -hvor snillere blir han... Og vi vikles desto mer inn i dette begge to.. jeg vet jo at han er glad i meg
Gjest gjest1 Skrevet 21. september 2006 #8 Skrevet 21. september 2006 jo dere har rett - men jeg klarer ikke å komme DIT enda Det værste er at jo mer jeg forteller ham om hvordan jeg har det -hvor snillere blir han... Og vi vikles desto mer inn i dette begge to.. jeg vet jo at han er glad i meg ← Og nettopp dette viser en kynisme som kanskje er godt skjult for deg ellers. Kjære deg, kom deg unna denne fyren. Han har med all tydelighet vist hva han prioriterer. Jeg vet at du ikke mente det slik, men det med sovetablettene var provoserende. Å legge seg flat for en slik en, det er det du gjør tiltrosss for at du gikk inn i det med åpne øyne, også så komme med et slik utsagn er utrolig naivt. Du er voksen og gikk frivillig inn i dette. Du har selv barn - og så kommer du med et slikt utsagn. Selv om du prøver å forteller denne fyren hva du mener, viser du at du egentlig ikke mener det når du fortsatt holder på han slik. Det er mange ordentlige menn der ute, og en av dem er for deg. Vis deg selv litt respekt.
Gjest Miserabel Skrevet 21. september 2006 #9 Skrevet 21. september 2006 Jeg vet hvordan du har det, jeg er der også Nå slutter ikke "min" plutselig å høre fra seg på flere dager. Det ville jeg ikke funnet meg i. Vi har kontakt på telefon og sms hver dag og treffes når vi kan. Synes du kan stille krav til han jeg også, at han skal behandle deg ordentlig og ikke slite deg ut sånn.
Gjest Lover Skrevet 21. september 2006 #10 Skrevet 21. september 2006 Tydelig at det er mange av oss......
Gjest Gjest Skrevet 22. september 2006 #11 Skrevet 22. september 2006 Hei. Du høres ikke helt stabil ut. Og først og fremst vil jeg gi deg en :blaaveis: . Du vet at dui er i ferd med å ikke bare ødelegge din egen lille familie, men viktigst av alt hans familie. Nå må du ta til vett og gjøre det slutt! Finn deg din egen type. It's the hard truth.
Gjest Gjest Skrevet 22. september 2006 #12 Skrevet 22. september 2006 Å være elskerinne til en mann som er opptatt, betyr usikkerhet, skuffelse, og alltid være nr. 2 eller 3 ( kone og barn). Du skal tenke på det, du beskriver at han får dårlig samvittighet pga familien, da holder han seg vekke fra deg noen dager. Hvis det stemmer, hvordan tror du det blir OM han forlater kone og barn. Jeg har vært i den situasjonene, og kan fortelle deg hva som skjer. Han vil ha fryktelig dårlig samvittighet for eks. kone og barn. Han vil antagelig stille opp hos dem for hvert minste vink. Det kan bety at ting dere har planlagt vil gå i vasken fordi han må "bøte på " skaden for skillsmissen. Dette må du bare finne deg i, hvis forholdet skal ha noen sjans. MEN det er vanskelig. Du vil også etter hans evt. skillsmisse være nr. 2. Dette kan skape store konflikter dere i mellom. Å være sammen med en opptatt mann, betyr stjålne strunder fylt av begjær. Spenningen holder det gående. Dere viser hverandre de beste sidene. Møtes når dere begge er opplagt, har det fantastisk. Hverdagen er sannsynligvis en helt annen. Elskeren min forlot kone og barn, - og han forlot meg. Vi var sammen i 4 år. Aldri mer. Utover det vil jeg gi deg en
Gjest Gjest Skrevet 22. september 2006 #13 Skrevet 22. september 2006 Tydelig at det er mange av oss...... ← Riktig det er mange av dere, og noen av oss menn er så heldige vi har flere av dere. Gjett om vi blir smigret av at dere lever i fantasiverden;-)
Brunhilde Skrevet 22. september 2006 #14 Skrevet 22. september 2006 Riktig det er mange av dere, og noen av oss menn er så heldige vi har flere av dere. Gjett om vi blir smigret av at dere lever i fantasiverden;-) ← Ja, hvis ikke det skal mer til for å smigre deg så kan du sannelig ikke være veldig bortskjemt...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå