utroskap og galskap

[hm]

utroskap er ikke enkelt på noen måte. jeg blir forundra over hvor mange som ser på det med utrolig svart/hvitt-briller. er det ingen som har har vært utro som ser at det alltid har mange sider?

jeg prøver akkurat nå å avslutte et forhold til en gutt som jeg traff for et par måndeder siden. det var faktisk helt komisk: 'lyn fra klar himmel' for oss begge to, som en motsatt sentrifugalkraft som ingen av oss klarte å stoppe. det skjedde så fort, og var så intenst og flott at jeg knapt klarte å summe meg før vi var dypt inne i et forhold. med alt kaoset det fører med seg - jeg er nemlig gift på tiende året og har to flotte smågutter. og har ikke vært utro etter at vi giftet oss.

ja, det handler til en viss grad om oppmerksomhet.

ja, det handler til en viss grad om defokusering i forholdet til mannen min.

ja, jeg har masse 'fornuftige' forklaringer på at jeg dro linja helt ut. men det hjelper ikke.

det har vært helt fantastisk! og helt grusomt! fordi vi har hatt det så flott sammen, og fordi det har gitt meg en kjempeopptur, også når det gjelder sex. samtidig skjønner jeg at jeg ikke kan fortsette. til det er jeg altfor glad i kjæresten min, og ikke villig til å gi ham på båten. men jeg skjønner selvfølgelig at det jeg har gjort er råttent - mot ham. samtidig så angrer jeg ikke. jeg ville virkelig ikke vært opplevelsen foruten!

det er absurd. men jeg nekter å tro at ingen andre har opplevd noe lignende.

nå jobber jeg med å nærme meg kjæresten min igjen. han veit at jeg er forelska og at jeg kanskje ikke har oppført meg helt som jeg skulle, men jeg har ikke fortalt han mer enn han må vite for å forholde seg til at det er problemer. det er frustrerende og vanskelig for meg nå, fordi jeg har problemer med å defokusere 'elskeren' min oppe i hodet mitt.....

allikevel tror jeg at jeg og kjæresten min skal klare å finne tilbake til hverandre. samtidig tror jeg at jeg skal klare å ha et vennskap med min nyavlagte 'elsker', fordi han er en usannsynlig flott fyr som jeg er blitt kjempeglad i.

er det jeg som er gal? eller er det noen andre som har vært borti lignende situasjoner?

[Gjest Anonymous]

Du vil ha i pose og sekk og det fører bare med seg at du kommer til å såre en eller annen.... kanskje er det du som sitter igjen med skjegget i postkassa.... det er ikke noe å spøke med!!!! Uansett jeg vet hvordan det er å bli såret og brent og det vil jeg ikke ønske min værste fiende... og det er akkurat det du gjør nå!!! Sorry, men du er egoistisk... and whats goes around, comes around!!!

[Amica]

Jeg hadde ikke funnet meg i å bli behandlet slik som mannen din har blitt av deg.

Jeg hadde heller ikke forventet å bli tilgitt hvis jeg hadde gjort noe lignende.

Jeg har nok andre grenser enn deg for hva som er akseptabelt.

[hm]

da vil jeg gjerne høre hva dere ville gjort. blir noenting noe bedre av at jeg angrer? blir det noe bedre om jeg forteller kjæresten min akkurat hva jeg har gjort? vil ikke det bare såre ham enda mer? det er JEG som må leve med hva jeg har gjort, men det frikjenner meg ikke på noen måte at jeg sparer ham for detaljene. vi har SÅ mye annet sammen enn problemene vi opplever nå, derfor tror jeg at det går an å komme over det. uansett hvor glad jeg har blitt i denne mannen som brått kom inn i mitt liv, så ville han aldri kunne være grunn god nok i seg selv til å forlate det jeg har.

jeg er enig i at det jeg har gjort ikke kan forsvares moralsk, og det er jo akkurat derfor jeg stopper nå. jeg skjønner ikke helt hva som skulle vært alternativet....

[Gjest Gjester nå]

Du er ikke alene...Er en mann som opplever det samme hvor min ektefelle er i en så og si identisk situasjon som deg....

Dette er tydeligvis ikke så uvanlig men, jeg er forundret over at det går så langt før konsekvensene begynner å demre for dere som gjør dette. Den følelsen den som er sviktet sitter igjen med kan ikke beskrives........

Hvorfor ikke oppsummere det eksisterende forholdet m +/- sammen m den som du bor sammen med før du "plutselig" faller for noen. Det er alltid en grunn til at slike ting skjer selv om det kan være vanskelig å sette fingeren på noe spesielt. Det er alltid noe å jobbe med og da må begge innvolveres for at det skal være noen vits.Etter så mange års samhold bør d ligge så mye ærlighet og respekt i bånn at det skulle være mulig ...Barna skal ikke være limet men, deres velvære og trygghet ble tross alt også glemt da det er umulig å vite på forhånd hvordan et samlivsbrudd vil arte seg. Uærlighet og svik er ikke noen god start på den prosessen!

Hilsen en skuffet og sliten mann.......

[hm]

hm. interessant å høre fra en i lignende situasjon, men på 'den andre siden'. grunnen til at jeg ikke var 'føre var' var selvfølgelig at jeg ikke trodde ting var så ille. vi visste selvsagt begge at vi hadde gitt hverandre for lite oppmerksomhet en stund - vi har drevet med et omfattende ombyggingsprosjekt som har slukt mannen min fullstendig over lengre tid. jeg har selvsagt også bidratt masse, og det har tatt all energien vår. nå er det verste over, og vi skulle kunne ha anledning til å ta oss av hverandre igjen. men så har vi bare vært slitne. og jeg skal være den første til å innrømme at jeg søker oppmerksomhet andre steder. vi har alltid hatt et ganske åpent forhold når det gjelder å flørte med andre, og jeg mener at dette er basert på gjensidig tillit. som jeg nå har brutt.

vi er enige om å jobbe med forholdet, og innser at det kanskje ikke står så bra til som vi trodde. for min egen del har jeg gått og venta litt på initiativ fra mannen min, fordi jeg er sliten av at det alltid er jeg som tar opp at ting er vanskelig. forholdet jeg har hatt til den andre mannen (her er det snakk om noe som har vart i noen uker!) har vært en katalysator for meg, en slags lyskaster som har fått meg til å skjønne at vi har mye å jobbe med....

du sier: "uærlighet og svik er ikke noen god start på den prosessen!"

det kan jeg være enig i, men jeg er ikke i stand til å ta bort det som har skjedd.

[Gjest Gjester nå]

Skjedd har skjedd og dette med hektisk hverdag er jo greit nok men, håper du har skjønt og lært noe av dette.

Du må være enig i at det var en egotripp å la det gå så langt.

At man får følelser for andre underveis i et langvarig samliv er ikke unormalt men, det er tross alt en grense mellom tanker/følelser og handling! Neste gang du føler det slik tar du deg sammen og snakker ut med ektemannen din før du gjør flere slike tabber. Spørsmålet er jo om ekteskapet deres er liv laga om dette får gjenta seg. Hvem ser du foreksempel for deg holde i hånda di om 50 år? Tenk fremover i tid på hva du vil og ønsker med livet ditt og ta konsekvensen av det! Både for din egen del og dine nærmeste!

PS! Er enig med deg at du ikke trenger å gå i detaljer angående sidespranget ditt! Det gjør bare vondt verre..Tro meg!

[Gjest Gjest nå]

- Har sjøl stått på begge sider i denne problematikken - og vet at det er vanskelig. Jeg har vært den bedratte og jeg har vært elskerinnen og har derfor gjort mine tanker omkring dette.

Lett å være etterpåklok,men min erfaring er at hvis dette bare er et eventyr - du sier jo det selv- så burde du ikke sagt noe til den du skal dele resten av livet med.........man bare forkludrer ting unødig og jeg syns at den regelen gjelder fremdeles som sier at: "det man ikke vet har man ikke vondt av".........jeg syns at flere egentlig burde lære seg til å holde kjeft, rett og slett.

At man i løpet av et langt samliv kommer til å føle seg tiltrukket av andre, ja, sjølsagt, men poenget er hva man gjør utav det. Blir tilstanden så mye bedre av å "tilstå" etter noen glass vin i sofaen en lørdagskveld...neppe!

Så vil noen skrike etter "ærlighet"- hvis den ærligheten går på bekostning av å såre den andre parten, så foretrekker jeg en hvit løgn........hvis min samboer hadde et eventyr, men bestemte seg for at det var meg han ville leve med likevel,ja, så var det jo jeg som trakk det lengste strå og det var meg han valgte!!

[Gjest Anonymous]

jeg har ikke fortalt mannen min at jeg har vært utro. jeg har fortalt ham at jeg har truffet en jeg liker bedre enn jeg burde. hva han vet og hva han tror han vet er hans sak. vi har alltid hatt som politikk at "det man ikke vet har man ikke vondt av", og at den som eventuelt har gjort noe dumt må bære byrden av det sjøl.

jeg har også vært borti lignende situasjoner før, men jeg har alltid klart å stoppe dem før det har gått for langt. det betyr ikke at det ikke har kostet smerte og energi. stort sett har vi hatt et godt og tett og bra samliv gjennom til sammen 16 år. det høres kanskje sprøtt ut sånn som situasjonen er nå, men det er noe vi begge er enige om - og som gjør at vi begge gjerne også vil satse videre.

[Lett å være etterpåklok,men min erfaring er at hvis dette bare er et eventyr - ]

ja, det er lett å være etterpåklok. men det er også veldig lett å se det hele utenfra og si hva man burde gjort og ikke gjort. det er noe helt annet når man er midt oppi det. og hvor du får det fra at dette bare var et 'eventyr' vet jeg ikke helt? jeg skrev vel at forholdet jeg hadde på si ikke ville kunne være ÅRSAK i seg selv til å bryte ut av ekteskapet mitt, men det kunne selvsagt ha vært en UTLØSENDE årsak. forskjellen på et 'eventyr' og dette forholdet var at jeg faktisk - for første gang på over ti år - faktisk turde å tenke tanken på å bryte opp. det har aldri vært tilfelle i tidligere situasjoner, fordi jeg har hatt klart for meg + og - lister i hodet mitt, hvor mannen min kom best ut hver gang.

jeg skal ikke skrike mer. jeg trodde kanskje jeg kunne få litt velmenende veiledning her, men føler vel egentlig at alt som blir sagt er ting jeg er fullstendig klar over. det er selvsagt ikke lett å gi noen tilstrekkelig oversikt på denne måten heller - for å få kvalifisert vurdering av andre. kan hende trenger jeg, og eventuelt partneren min, profesjonell hjelp for å sortere ut ting og komme videre.....

[Gjest Anonymous]

Fra en annen vinkel:

Jeg har vært gift lenge og klart oppmerksomhet ol blir luksus men var i samme situasjon der jeg ble veldig betatt. Forskjellen er at jeg stod i mot fristelsen selvom han andre var veldig pågående.

Jeg holdt meg langt unna han.

Det var vanskelig i perioder men visste at dette ville gå over.

Så kom slaget.

Min man bedro meg gjennom hele ekteskapet. Jeg ble helt knust og har ikke kommet meg enda.

Vil ikke dømme deg men må nevne her at den andre parten antageligvis stoler helt og holdent på deg.

Kanskje han har kjempet mot fristelsen mange ganger pga deg eller kanskje han har hatt noen andre han også.

Ikke fortell han det, dersom du klarer å være trofast mot han i framtiden.

Hvis du ikke klarer det, må du være ærlig mot han så han kan velge.

[hm]

Du må være enig i at det var en egotripp å la det gå så langt.

At man får følelser for andre underveis i et langvarig samliv er ikke unormalt men, det er tross alt en grense mellom tanker/følelser og handling! !

ja, jeg er forsåvidt enig i at det var en egotripp. men for å dra det litt lenger: jeg hadde kanskje et veldig behov for en egotripp! jeg ser jo av tilbakemeldingene her at det er tabu å innrømme det, men jeg det ga meg virkelig noe! og som sagt ble hele greia delvis en katalysator som fikk meg til å ta opp hva jeg synes mangler av fokus i ekteskapet mitt. jeg er enig at det er litt seint, men i neste omgang ville det jo være FOR seint!

det jeg kanskje er mest skuffa over ved meg selv er at jeg ikke har klart å la meg stoppe av å se hva dette har gjort med han som jeg innledet et forhold til. selv om han også forsto at dette bar galt i vei (han er singel) tok han fort et bevisst valg i forhold til at han ikke trodde han ville kunne være kjæresten min 'på orntli' hvis jeg skulle velge å gå ut av det jeg hadde. på tross av dette så visste jeg jo at det ville bli følelsesmessig vanskelig for ham også....

vi har nok begge brukt galskapen i forelskelsen som en unnskyldning, noe vi begge får svi for nå.

men jeg prøver å komme meg videre. jeg vet at ting 'går seg til', og i denne prossessen har tiden bare såvidt begynt å surre for meg. det er nyttig å høre hva dere andre sier - som har annet ståsted og andre erfaringer. selv om jeg alltid må pakke det inn i mitt eget papir....

[Gjest Mzfire]

Hvorfor er det bare gjester som svarer her da?

Skjønner at det er et ømtåelig emne og at det er mange her som har svin på skogen. Er lett å kritisere andre og være så moralsk.

Lurer på hvor mange som virkelig er det i virkeligheten.

[Gjest Gjester nå]

Hvorfor er det bare gjester som svarer her da?

Skjønner at det er et ømtåelig emne og at det er mange her som har svin på skogen. Er lett å kritisere andre og være så moralsk.

Lurer på hvor mange som virkelig er det i virkeligheten.

Hva har det med saken å gjøre? Er det noe du vil tilføye eller er uenig i er

det fritt fram! Vil du kanskje at alle skal gå ut med fullt navn etc...? Hvor ærlig er man da?

[Gjest Mzfire]

Skjønner ikke hva som er så farlig med å bruke nicket sitt her ute. Står man ikke for det man sier da? Det eneste jeg vil kommentere er at det er så mange ute med pekefingeren når det gjelder utroskap og huff, og huff. Klart det er fælt med utroskap, men syns det er så mange her inne som dømmer den som tør å skrive om sin utroskap. Et fåtall får "støtte" i den forstand at han/hun ikke blir halshogd. Virker som det er få som gir forståelse for den som er utro. Klart det er like skadelidende for begge parter... Men jeg tåler ikke folk her inne som sier "Du burde skamme deg" osv, tro dere ikke den personen gjør det selv?

[Gjest Anonymous]

Skjønner ikke hva som er så farlig med å bruke nicket sitt her ute. Står man ikke for det man sier da? Det eneste jeg vil kommentere er at det er så mange ute med pekefingeren når det gjelder utroskap og huff' date= og huff. Klart det er fælt med utroskap, men syns det er så mange her inne som dømmer den som tør å skrive om sin utroskap. Et fåtall får "støtte" i den forstand at han/hun ikke blir halshogd. Virker som det er få som gir forståelse for den som er utro. Klart det er like skadelidende for begge parter... Men jeg tåler ikke folk her inne som sier "Du burde skamme deg" osv, tro dere ikke den personen gjør det selv?

Enig m det meste..bare det at jeg har ikke noe annet nick liksom..har ikke kommet dit og ser fremdeles ikke helt poenget da et nick vel kan være like anonymt som Gjest o.l....

[Gjest Mzfire]

Ja du har vel rett i det Gjest. Skal ikke blande meg mer i denne debatten. Dere har vært flinke til å komme med innlegg her syns jeg.

Ser at mitt første innlegg ikke passet helt inn. Skal i fremtiden lese innleggene mer nøye og ikke skrive noe midt på natta.

Likevel skjønner jeg fortsatt ikke innblandingen i mitt første kyss.Men,men ferdig med det

[hm]

mzfire: jeg setter pris på din 'støtte'. det er klart jeg var til en viss grad ute etter forståelse og sympati, men dette er tross alt et åpent diskusjonforum og folk må jo få mene og si hva de vil..... det med om folk bruker nick eller bare svarer som gjester opptar meg mindre....jeg kjenner dem jo ikke likevel.

samtidig er det nyttig å høre hva folk som har stått i andre posisjoner i lignenede situasjoner mener om saken, DET er ikke like lett for meg å sette meg inn i. selv om det sikkert varierer fra person til person hvordan det oppleves. jeg tror uansett det er vanskelig å sette seg inn i min situasjon hvis man ikke har vært der. for noen måneder siden kunne jeg kanskje selv vært en av de som svarer meg med å være moralsk og fordømme meg.... selv de som har vært i en lignende situasjon ser annerledes på det når det har gått en tid. jeg har selv vært i situasjoner som hvor jeg etterpå ikke kan forstå at jeg har vært så dum at jeg har gjort ditt eller datt.....

det er jeg som har valgt å lufte min problemstilling her i kvinneguiden, og da får jeg bare ta i mot det som kommer....

takk til dere alle!

[Gjest Anonymous]

Må dere slutte å fordømme folk som har hatt forhold på si.

Mulig noen av dere sitter i ferske forhold som er så nevrotisk opptatt med å fordømme noen som har 10 års ekteskap bak seg og gjør noe "dumt"

Noen innrømmer det, men hva med dere alle andre som tenker tanken?

Kom ikke å fortelle meg at dere er innom tanken for alle dere i forhold har det ikke så bra som dere skriver.

Du vet vel av alle ekteskap som inngås så ender halvparten i skillsmisse? Så neste gang er det vel din tur a?

Er dere blinde for at et lite nyp med elskeren kan friske opp i et allerede eksisterende forhold? Det sier selv samlivseksperter, men dem tar vel feil dem også?

Fei for egen dør, det er nok drit å ta opp der om du ikke skal ta skiten til andre.

[lapya]

Må dere slutte å fordømme folk som har hatt forhold på si.

Mulig noen av dere sitter i ferske forhold som er så nevrotisk opptatt med å fordømme noen som har 10 års ekteskap bak seg og gjør noe "dumt"

Er dere blinde for at et lite nyp med elskeren kan friske opp i et allerede eksisterende forhold? Det sier selv samlivseksperter, men dem tar vel feil dem også?

Fei for egen dør, det er nok drit å ta opp der om du ikke skal ta skiten til andre.

Voldsomt hvor fordømmende DU er da over andres syn på utroskap og det som følger med i kjølvannet! Du må da respektere at det faktisk er de som ikke har tatt steget helt ut men, bare lekt med tanken og DET er noe helt annet! Si hva du vil om utroskap etc. men, ikke fordøm andre for deres meninger . Din mening om utroskap har du jo fått fram til gangs og deg om det.....Alle er ikke som deg vet du.........

[Gjest Browneyes]

Utroskap er ofte et tegn på at noe er galt i forholdet. Jeg har vært gift i 25 år og har det siste året hatt en elsker. Det var ikke planlagt på noe vis, men jeg lever i et ekteskap jeg gjerne vil ut av og som ikke har fungert for meg de siste årene og da jeg traff han som nå er min elsker sa det bare klikk ! Har ikke hatt sex med min mann på nesten 6 år, han er ikke lenger interessert i dette og vi har bare vokst lenger og lenger fra hverandre. Hvorfor jeg ikke bare bryter ut sier dere kanskje ? Det er mange grunner til dette som jeg helst ikke vil gå inn på her, men det dreier seg bl.annet om trusler av forskjellig slag. Kan selvfølgelig være tomme trusler, men det vet man jo ikke....

Jeg har ikke dårlig samvittighet for det jeg gjør, noe mange her sikkert vil reagere på ! Det finnes så mange grunner til at folk er utro og det er synd så mange fordømmer dette uten å vite hva som ligger bak.

Det er slett ikke problemfritt å leve slik jeg gjør nå, men uten elskeren min hadde jeg neppe taklet hverdagen slik jeg klarer på et vis nå.

For min mann er skilsmisse et så stort nederlag at det er helt uaktuelt fra hans side og å diskutere problemene er også uaktuelt for ham. Hva er da alternativet ? Døm selv !