Møte nettvenn

[Gjest Sjelevenn]

Har pratet med en på nettet i lengre tid, vi kan sitte i timesvis og ofte utover natten og prate. Vi kommer utrolig godt overens, men det er på nettet. Han vil møtes, men jeg har utsatt og utsatt det. Det føles så skummelt, og da tenker jeg ikke bare på at han kan være annerledes IRL, eller at han vil gjøre meg noe. Men like mye er jeg redd for å ødelegge det vi har, tenk om han ikke liker meg i det hele tatt når vi møtes? Jeg har sett bilder og webcam av ham, han har ikke sett av meg. Han sier det ikke spiller noen rolle hvordan jeg ser ut, men hvor reellt er det?

Til dere som har opplevd noe lignende og gått med på et møte, har det vært vellykket? Må legge til at han bor i utlandet, noe som ikke gjør det mindre skummelt men bare en kort direkteflight unna da... og i et land jeg har fått veldig lyst til å besøke. Kunne fått en fin tur dit selv om møtet skulle bli mislykket. Har fått tilbud om å bo hos han under oppholdet også, men det tør jeg vel ikke... han vil også gjerne komme hit (og bo på hotell).

[Gjest Blondie65]

Nei.

Du skal IKKE dra dit og bo hos han. Hvis dere skal treffes må det bli på helt andre premisser. Man anbefaler vanligvis at møter finner sted på offentlige plasser slik at man har retrett mulighet. Hva slags retrettmulighet har du hvis du er i et fremmedland, og bor hos han?

Jeg har møtt flere fra nett. Min erfaring er: Vær utrolig forsiktig. Noen - de fleste - gir seg ut for å være noe helt annet enn de er på nett.

Jeg har en gang truffet en bosatt i utlandet på nett. Han var opprinnelig herfra og skulle hjem. Vi feiret min bursdag og treftes på restaurant og jeg fikk en flott gave. Det var svært hyggelig, men det var et møte som begynte og sluttet med et vennskap. Ingen forpliktelser eller tull noen vei.

Jeg ville imidlertid ALDRI dratt dit for å treffe han. Regelrett fordi jeg da ville vært svakere stilt i et fremmed land.

Hvis du skal dra dit - hva med å ta med en venninne?

[Gjest Gjest]

Jeg satt som som deg for noen få år siden. Livredd for å møte den jeg ville møte. Men det var ikke utslagsgivende alikevel. Jeg bare kjenner igjen følelsen du beskriver. Den er nok ganske naturlig. Jeg har ofte tenkt at jeg gjorde feil valg da. At jeg skulle pushet på mer, og fått til dette møtet. Nå vet jeg ikke om det var feil? Vi har fått tilbake kontakten igjen og kansje det var ment å være slik? Følg hjertet ditt og vær forsiktig også. Jeg tror nok det er de som har følt de har "kjent" personer over nett før om du forstår. Kansje få ham over til Norge først og la ham bo på hotell en weekend? Lykke til

[Gjest Gjest]

Jeg reiste til et annet fylke for å møte han jeg er sammen med nå. Møttes på holdeplassen, og en times tid etterpå var vi i hus. Hadde søkt opp et motell som jeg kunne overnatte på om det skar seg helt, men jeg vet ærlig talt ikke om det hadde vært mulig.

Det kan vel ikke defineres som annet enn galskap, men pga diverse omstendigheter det var eneste muligheten vi hadde til å møtes. Hadde kjent hverandre i ca 4 måneder på både godt og vondt, men jeg kunne jo ikke VITE.

Hadde jeg vært i din situasjon hadde jeg nok endt opp med at han kom til deg, og at han overnattet på hotell.

[Gjest Sjelevenn]

Det må bli møte på et offentlig sted, for det er uaktuelt å ta med noen venninne på dette.

Egentlig burde han vært engsteligere enn meg, jeg har fortalt ham minimalt av personlige opplysninger mens han har vært helt åpen. Vet han har et respektabelt yrke osv, sett litt info om han på nettet. Har lest om folk som har sendt falske bilder og vært helt annerleds i RL. Men han har jo sittet på webkamera og ledd når jeg har sagt noe morsomt ol, så jeg er i hvert fall rimelig sikker på at han er den han gir seg ut for.

[Gjest Gjest over deg]

Egentlig burde han vært engsteligere enn meg, jeg har fortalt ham minimalt av personlige opplysninger mens han har vært helt åpen.

←

Generelt skal det mer til for at en mann blir skadd av en kvinne. Og ja, jeg sikter til voldtekt og lignende.

Om du har muligheten få en venninne eller et familiemedlem til å vente på en telefon fra deg ca 1 time etter dere har møtt hverandre, så avtal så et nytt ringetidspunkt (eventuelt via sms om du synes det virker ekkelt) og be henne ringe deg etter en viss tid. Får hun ikke svar ringer hun han, og i siste instans politiet i nærheten av han.

Fulgte jeg mine egne råd? Neida. Gikk det bra? Merkelig nok, ja.

[Flowery]

Jeg møtte min nettvenn etter 3 uker. Jeg reiste dit han bodde som var med buss 6 timer herfra. Jeg hadde bestilt hotellrom og tok inn der. Han kom på besøk. Idet jeg så ham i døren, visste jeg at dette var min mann. Nøyaktig 6 mnd senere giftet vi oss. Nå har vi vært gift i 2,5 år. Og han er verdens beste!!

[Gjest Gjesta]

Jeg synes det er respektløst av deg å utsette det hele tiden. De praktiske omstendighetene rundt et møte er lett å overkomme. I verste fall kan du be ham komme til Norge.

Hvilke begrunnelser bruker du for å utsette det? Dårlig tid? Dårlig økonomi? I så tilfelle er vel det neppe sant. Hva tror du han tenker når du bare utsetter det? Jeg tipper: 1) han tror du fremdeles vurderer ham opp og ned for å se om han er bra nok, 2) han tror du har andre på gang samtidig og 3) han tror du har en elsker. Han tør ikke sette ultimatum om at dere skal treffes fordi han er redd for at nettforholdet skal opphøre. Dere er begge blitt avhengige og klarer ikke å frigjøre dere fra nettet.

Du tjener ingenting på å vente. Tvertimot. Disse utsettelsene vil antagelig gnage ham i stykker inntil han en dag føler seg så utkjørt at han krever et svar. Et møte som kommer i stand på slike premisser har liten sannsynlighet for å lykkes.

I det minste må du fortelle ham sannheten om hvorfor du ikke vil treffe ham, nemlig at du er livredd for at han ikke vil ha deg. For den som vil treffes, er det en helt uforståelig tanke.

Vedrørende utseende kan jeg garantere at det teller mye mindre i en slik situasjon enn i vanlige møter. Uansett forandrer du ikke utseende om du venter. Jeg anbefaler imidlertid sterkt å sende et bilde slik at du føler deg trygg når du treffer ham.

[kamela]

Jeg har møtt flere fra nett, og det har gått greit nok, selv om det har vært ille når kjemien har vært helt bånn og typen fremstår som fullstendig usympatisk i levende live (også når alt stemmer på nett/telefon).

Mannen og jeg møttes på nett, og da var jeg opptatt av at vi skulle treffes for en kaffe for å se om det var noe kjemi, slik at vi ikke lagde oss feil bilder.

Det gikk bra, kaffe på offentlig sted og besøk hjemme hos han noen dager senere.

Og siden ....

[Superlammet]

Har pratet med en på nettet i lengre tid, vi kan sitte i timesvis og ofte utover natten og prate. Vi kommer utrolig godt overens, men det er på nettet. Han vil møtes, men jeg har utsatt og utsatt det. Det føles så skummelt, og da tenker jeg ikke bare på at han kan være annerledes IRL, eller at han vil gjøre meg noe. Men like mye er jeg redd for å ødelegge det vi har, tenk om han ikke liker meg i det hele tatt når vi møtes? Jeg har sett bilder og webcam av ham, han har ikke sett av meg. Han sier det ikke spiller noen rolle hvordan jeg ser ut, men hvor reellt er det?

Til dere som har opplevd noe lignende og gått med på et møte, har det vært vellykket? Må legge til at han bor i utlandet, noe som ikke gjør det mindre skummelt  men bare en kort direkteflight unna da... og i et land jeg har fått veldig lyst til å besøke. Kunne fått en fin tur dit selv om møtet skulle bli mislykket. Har fått tilbud om å bo hos han under oppholdet også, men det tør jeg vel ikke... han vil også gjerne komme hit (og bo på hotell).

←

Hvis han vil komme på besøk, dvs møte deg i byen du bor (evnt. bor i nærheten av) så ser jeg ingen problemer eller direkte faremomenter med det. Selv har jeg møtt mange folk som jeg har møtt på nett, og har opprettholdt et godt forhold til flere av dem.

Skal man først møtes bør man uansett ta et par forhåndsregler. Greit nok, jeg har vært med et par damer hjem i min tid, da ved første møte, men jeg er fortsatt i live og ubesudlet (ok, kommer ann på øyet som ser da.). Ingen av de jeg har møtt har vært så veldig mye annet enn hva det har kommet frem på nett. Kanskje jeg har vært heldig, eller har det noe med at det er en viss forskjell på å møte noen etter 3 PM'er, og lange samtaler over lengre tid?

Jeg ville kanskje møtt han først på dine premisser og ditt grunnlag. Det er uansett spennende å møte nye mennesker, og hvem vet? Kanskje dette er starten på et laaaangt vennskap?

[Malama]

Jeg har møtt flere jeg har truffet på nett.

Et par som bodde bare meter fra meg, og en som bodde på andre sida av landet.

Ja, jeg var nok ikke verdens mest forsiktige da jeg møtte han som bodde på andre sida av landet. Ingen visste nøyaktig hvor eller når jeg møtte ham, hadde ikke avtalt noen "ringetid", men et par venninner visste at jeg skulle få besøk da.

Vi møttes i byen, på offentlig sted, og gikk bare rundt og snakket i et par timer, og spise ute. Vi hadde full retrett muligeht, han kunne reise videre med toget til en bekjent, men jeg tok en vill risiko, og lot ham overnatte på hybelen min. (på gulvet, "ingenting skjedde") Jeg vet ikke om jeg helt kan forklare hvorfor jeg gjorde det, men jeg følte at dette var en jeg stolte på, jeg hadde snakket med ham på nett og telefon gankse lenge. Vi ble sammen. Han er i dag min eks, etter et års tid tok forholdet slutt, det var et avstandsforhold (og hadde nok ikke vart et år om det ikke var for avstanden og de sjelnde møtene) men jeg angrer ikke. Ikke på at jeg tok sjengsen på å møte ham i alle fall (kanskje litt på der personlige plan om at jeg lot forholdet vare så lenge og hvordan det endte, men det har ikke noe med denne saken å gjøre)

Tok sjangsen på å møte noen som var mer eller mindre naboer av meg også. Det gikk helt fint, men der hadde vi jo komplett retrettmulighet, og alle sov hos seg selv. Vel... en av dem slutta etterhvert med det da, og begynte å sove hos meg, det er han som i dag er min forlovede. Angrer i alle fall ikke på at jeg tok sjangsen på å bli kjent med ham!

[Gjest Gjesta]

Jeg kjenner meg igjen i det ts skriver. Jeg har møtt en fyr fra nettet EN gang, og da hadde jeg litt samme tanker. Vi hadde dødsgod kjemi på msn, og jeg hadde sendt ham et par (flatterende) bilder som falt i smak. Likevel var jeg nervøs for at vi ikke kom til å ha det like morsomt når vi møttes, og at han ikke ville ha meg (til tross for at jeg egentlig ikke var ute etter kjæreste engang..). Men alt gikk glimrende!

Hvis du er så nervøs for at han ikke kommer til å like deg/utseendet ditt i RL, så bør du ikke drive med nettdating (hvis det er det du driver med). De fleste vil tross alt ha litt mer enn bare en msn-venn! Og det vil vel du og?

Mitt råd er: hopp uti det! (med visse forhåndsregler som andre har nevnt). Uansett hvor nervøs du er, så vil den nervøsiteten forsvinne sekunder etter dere har møttes. Og dersom dere har kjemi på nettet, har dere sannsynligvis kjemi i RL og!

[Gjest gjest1]

Det har vært både og.

Skal du treffe han, så sørg for at dette skjer på en offentlig plass med folk rundt dere og skal noen overnatte, så gjør det på hotell e.l, ikke hjemme hos en av dere.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner til en jente som traff en mann fra Scotland via nettet. Nå lever de lykkelig sammen på en gård i Scotland.

Mener han kom over til Norge for å treffe henne, og det første møtet skjedde hovedsakelig på offentlig sted, evt. med venner til stede.

Lykke til med ditt treff!!!

[Gjest gjesta]

Jeg har møtt to av de jeg har pratet med på nett. Det var etter å ha snakket med dem på både icq og telefon over lengre tid (6 mnd. +). Hadde god kontakt med begge to (og så på begge som venner). Ene møtet var ikke vellykket. Jeg synes han var veldig anderledes enn det jeg hadde fått inntrykk av... heldigvis møttes vi på en restaurant, så det var enkelt og greit for meg å bare reise hjem rett etter middagen.

Andre møtet var veldig vellykket Vi gikk rundt og pratet i byen i mange timer. Nå har vi vært sammen i 6 år. En av tingene som gjorde møtet med andre gutten så greit var at han også møtte meg som en venn. Det gjorde ikke den første. Det trener jo ikke være det rette for deg, men jeg tror det er lurt å prate litt om forventinger før dere møtes, hvor dere står liksom.

Jeg ville nok ikke vært så betenkt på å møte noen i utlandet, men jeg ville helt klart hatt et hotellrom å gå til, og møtes på mine premisser på et offentlig sted. Og latt noen vite hvor jeg var og hvorfor.

Lykke til!

[Gjest Sjelevenn]

Nå har jeg tatt mot til meg og sendt et bilde på mail venter på reaksjon...

Til dere som har møtt gode nettvenner: kan det ikke bli pinlig da man ofte forteller nettvenner mer private ting enn man ville gjort i RL? Det blir jo gjerne slik når man til å begynne med tenker at man uansett ikke kommer til å treffe vedkommende... noen som kjenner seg igjen i det?

[Gjest Gjest]

Oi, så spennende. Tipper du bare får positive tilbakemeldinger fra han jeg

Jeg har en eks jeg traff på nett, vi var sammen i seks år. Vi traff hverandre på et chattetreff. Det var enkelt, da var det mange som traff hverandre samtidig for første gang, og da følte jeg meg trygg. Gjør som de andre sier, ha retrettmuligheter og treff han på et offentlig sted. Lykke til!

[Gjest regine]

Tydelig at folk er forskjellige - jeg hadde aldri giddet å kun "snakket" over nett i månedsvis...... For meg er det viktig å treffe folk relativt raskt i en sånn nettdating setting. Det er rett og slett fordi min erfaring tilsier at til tross for god "nett" kjemi, så trenger ikke det å være det samme IRL. Dermed er det like greit å møtes nokså raskt, før en har laget seg et fantasibilde av motparten.

En annen ting er at i denne konkrete situasjonen ville jeg bedt han komme til min by, og organisert hotell. Da kan dere treffes ute, noe som både er tryggere, men ikke minst gir en retrettmulighet hvis det er feil. Å invitere noen hjem for en sånn type møte står for meg som noe marerittaktig - tenk om jeg ikke liker han, og så går han ikke?? Og selvsagt altfor utrygt å møtes hjemme hos han.

Etter min mening har du ingenting å tape på å møte han, iallfall ikke hvis du vil ha noe mer enn et nettvennskap. Er det kun det du er ute etter, blir jo saken selvsagt en annen, men det høres vel ikke sånn ut.

[Gjest Gjest]

Vanskelig å gi noe svar fordi vi alle er forskjellige. Og du må følge magefølelsen din.

Men jeg traff mannen min på samme måte som deg.

Vi chattet på nettet litt over en mnd, så begynte vi å snakkes på telefon. Så også hverandre på webcam.

Vi knyttet et veldig sterkt bånd, og det gikk ikke en dag uten at vi hadde kontakt.

Han bodde i USA og jeg her i Norge. (Han er amerikansk)

Jeg tok faktisk mot til meg, kjøpte billett til USA og dro dit for å treffe han. Jeg skulle bo hjemme hos han. Men jeg følte meg veldig trygg på han. Jeg hadde snakket med foreldrene på telefonen (han bodde hjemme) og også hilst på hele familien hans på webcam.

Så magefølelsen sa at dette kom til å gå fint. Og det gjorde det.

Det var en 10 dager lang "date".

Jeg reiste hjem, og 1 mnd etterpå flyttet han til Norge. Vi er nå gift, og han bor her med meg.

Vi har nå kjent hverandre litt over 1 år, men det føles likevel riktig å gifte oss.

Du må kjenne på magefølelsen din. Vet du nok om han? Vet du noe om vennene hans? Familien hans?

Alle fakta om han, hans oppvekt, bakgrunn, jobbsituasjon, bosituasjon osv. er viktig i denne fasen.

Kjennes det riktig, føler du deg trygg på han så dra å besøk han. Men ikke bo hjemme hos han hvis du føler den minste usikkerhet.

Jeg bodde hjemme hos han men jeg visste at familien hans ville være der, søstra med familie var til og med på flyplassen og hentet meg sammen med han.

Å møtes på et offentligsted er det tryggeste. Så vil nok i utgangspunktet anbefale deg en slik løsning. Selv om det gikk veldig bra for meg å bo hjemme hos han.

[Gjest Sjelevenn]

Puh.... fortsatt nettvenner... bildet til tross