Hva gjør dere når alt kommer på en gang?

[:-) anna]

Jeg lurer rett og slett på hva dere gjør når batteriene trenger å bli ladet, uten at det er muligheter for det?

Akkurat nå føler jeg meg som hun firebarnsmora i Frustrerte fruer.

Jeg er inne i en tøff periode på jobb. Mye tidsfrister, ansvar og ikke minst vil jeg gjerne overbevise om at de bør beholde meg når prosjektstillinga mi går ut 1. januar. Jobben jeg har nå innebærer mye kortere reisevei enn den jobben jeg evt går tilbake til. Men det er vanskelig å imponere når man stadig kommer for sent på grunn av morgenstresset med små barn, og når man må gå et kvarter for tidlig hver dag for å rekke å hente barn i barnehager.

For jeg har jo en jobb hjemme. Og jeg ønsker naturligvis å være en god mor. Og der er jeg ikke villig til å gå ned på kravene til meg selv. Har to barn i to forskjellige barnehager. Har ikke familie i nærheten som kan avlaste.

Som dere skjønner så trenger vi virkelig å være to for å få hverdagen til å gå rundt. Men akkurat nå er mannen min på sykehus, for andre uka på rad, og fjerde uka siden påske. Han har fått en leddgiktdiagnose som vi ikke helt vet hva innebærer enda, men den biten av det skal jeg ikke komme så mye inn på her.

Saken er nemlig den at jeg er sliten og løper konstant rundt for å rekke alt. Og føler igrunn ikke at jeg greier å yte nok noe sted. Føler at alt blir halvveis og at ingen er helt fornøyd med jobben jeg gjør hverken hjemme eller på jobb.

Jeg er ikke så sliten at jeg kan sykemeldes, eller at jeg trenger hjelp fra det offentlige. Jeg er bare så sliten av å ha det så travelt, og av å være i en periode av livet der alt faller på meg.

Så nå lurer jeg på: Hva gjør dere for å lade batteriene i hverdagen?

Det er lite rom for spa-turer eller å gå ut på byen med jentene. Når man er alene med to barn hjemme kan man ikke engang gå seg en tur når ungene har lagt seg. Trenger mer små råd i det daglige.

*sukk*

[Gjest Gjest]

Legg deg på ryggen i senga. Lukk øynene og trekk trekk pusten langt og langsomt inn, og slipp den langsomt ut igjen. Repeter. Bare tenk på pusten mens du ligger der.

[Donpedro]

Be om hjelp fra en venninne. Skjønner godt at du trenger litt ekstra tid nå. Vet arbeidsgiver hvordan du har det nå?

[Gjest Pet]

Slakk litt på kravene hjemme og overse hybelkaniner og litt skitt og rot. Lag lettvinte middager og pass heller på at ungene får i seg frukt og grønnsaker. Blås i om de går i barnehagen med en flekk på buksa. Kryp opp i sofaen med fjernkontrollen, en tekopp eller et glass vin, et pledd og levende lys når ungene har lagt seg. Det er bedre for både ungene og deg at du ikke stresser hjemme så lenge stress ifm jobb ikke er til å unngå. Hvem er det forresten som ikke er fornøyd med den jobben du gjør hjemme? Noen andre enn deg? Som en venn av meg pleide å si :"Don´t be so hard on yourself!"

[Jerle]

Selv om du vil imponere i jobbsamenheng, så er det jo mennesker du jobber i lag med. De vil sikkert kunne skjønne at i perioder, som nå feks med mann på sykehus, da blir ting litt kluss. Hva med å snakke åpent om dette med sjefen og kanskje komme fram til en ordning der du slipper å ha dårlig samvittighet med jobben og kanskje kan gjøre noe på kveldstid eventuelt?

Ellers så er jeg enig i at å fire litt på krava hjemme kan være på sin plass, man er ikke supermamma hele tiden

Lykke til!

[suzie]

Enig med de over... senk skuldrene noen hakk. Ellers kan det være at det hjelper på å legge seg litt tidligere, slik at du kan stå opp tidligere, og få en roligere morgen. Da slipper du å komme heseblesende på jobb, og være helt pumpa i det du setter deg ned på kontoret (det hjalp i alle fall for meg - en roligere start på dagen, sånn at jeg fortsatt var opplagt når jeg endelig satt på jobb...)

Evt søk om å få barna på samme bhg - kanskje det blir noe sæskilt grunnlag når du er så mye alene med barna...?

[:-) anna]

Tusen takk for gode ord og gode råd.

Nå sitter jeg her med brus og toblerone. Ungene sover søtt, og jeg ser på Cold Case. Skal legge meg om ikke så lenge. (Veldig godt råd, forresten, å legge seg tidlig) Og KG er jo også litt terapi da :-)

Forhåpentligvis kommer annamannen hjem, slik at livet er tilbake til det normale over helgen.

Prate med sjefen er nok fånyttes. Jeg har allerede prøvd, og selv om jeg får empati der og da så påvirker det ikke arbeidsmengden, eller forventningene.

[Gjest gjest1]

Kan du be om flexitid?

[Gjest Gjest]

Når alt kommer på en gang - da sier jeg til meg selv: sorter og prioriter.

Ta en ting og en dag av gangen. Det å tenke på at alle ting kommer på en gang gjør alt mer uoverkommelig. Og som andre har sagt her - gjør ting litt enklere, senk krava.

Rydd hodet og huset om kvelden og planlegg dagen om morgenen.

På jobben - sier du ja når du burde sagt nei ? Finnes det andre med ledig kapasitet og kompetanse som kan ta enkeltting for deg underveis - deleger men ikke mist kontrollen. Prosjekter har en tendens til å sluke folk helt og holdent, spesielt hvis du er den ansvarsbevisste typen. Da "baller" det fort på seg.

[Scorpina]

Som en venn av meg pleide å si :"Don´t be so hard on yourself!"

←

Fornuftig venn du har!!!

Ja, før jeg ble mor, fulltidsarbeidende med hus og heim og full pakke var det veldig viktig for meg å ha et PRIKKfritt hjem. Nuvel, jenta vår ble født og etterhvert så fant jeg ut at hey, det gjør ikke noe hvis gulvene ikke er helt støv-og flekkfrie, trusene ikke har tellekant, og dørkarmen ikke har blitt vask... Og, etter at jeg "innså" dette har jeg fått det SÅ mye bedre. Jeg kan heller ta en kjapp mopping over gulvet og støvtørking torsdag før helgen. Klærne vasker vi iløpet av helgen slik at de er rene til neste uke...

En venninne slet - og sliter vel litt fortsatt med - at hun ikke føler hun strekker til overalt. Hun har ansvaret for jobb, unger, hus, vasking etc etc....er det rart hun går på felgen og ser både lei, tufs og grå ut? Hun har bare den følelsen og kontrollen over at ting MÅ være på stell, mht vasking og styr. Jeg anbefalte henne å ikke være så hard med seg selv og at verden ikke går under selv om hybelkaninene ligger under sofaen og gliser

For meg koker det ned til : HVA er viktigst? Og "gjør det noe om ting ikke er HELT 100% perfekt"? Kom fram til at "nei, det GJØR ikke det" Jeg har det mer ålreit med meg sjøl og gubben hjelper også like mye til hjemme med husvask og slikt. Det faller ikke BARE på meg.

[kamela]

Bestill en pizza på døra og jobb (sammen med ungene) som en helt til den blir levert, så skal du se hvor mye du får gjort unna. Legg frem tøy til neste dag, så er resten av kvelden din når de små har tatt kvelden.

[Gjest Tuffine]

Gode råd over her

Her kommer to:

- få deg vaskehjelp! Det er utrolig hvor mye det letter å slippe å tenke på husvask! (Argument om at det er for dyrt, kjøper jeg IKKE! Det koster ikke så mye, noen hundrelapper i uken, og det er ingenting i forhold til hva det koster å miste jobb, helse eller familielykke!)

- en ny og fresh frisyre - hjelper på humøret, og det gir energi

[Twigi]

Hei Anna!

Synes du har fått mange gode råd her allerede.

Ett lite jobbråd fra meg: Prosjektstillinger er ekstra krevende, og jeg skjønner veldig godt behovet ditt for å bli anerkjent denne høsten. Du sier det ikke nytter å prate med sjefen (kanskje sjefen er like stressa som deg.....) Veldig mange prosjekter er dårlig organisert, og har utydelige roller og rammer. Dermed jobber man for mye, for uhensiktsmessig, og ender opp med å håndtere ting som egentlig ikke ligger i rollen - men som havner der fordi "dette er jo et prosjekt", og det forventes at man holder ut den tiden det varer.

Jeg vil anbefale deg å be om et nytt møte med sjefen din. Presenter en agenda og en målsetting, og ta deg litt tid til å forberede deg. Ikke bli stressa over det, tenk på det som en ryddeprosess som du trenger for å få hodet over vann.

På dette møtet bør du først og fremst spørre sjefen: "Hva forventes av meg i dette prosjektet. Hva måler du meg på, hva er det viktigst at jeg greier? Hva skal jeg prioritere når tiden kniper? "

Du blir stressa pga tiden - en halvtime om morgenen og et kvarter på ettermiddagen går kanskje med av arbeidstiden - men hva er det egentlig som er viktig? At du gjør jobben, eller at du stempler inn til riktig tid? HVa betyr egentlig noe for arbeidsgiveren din? HVilken kompetanse har du som er grunnen til at du har den jobben nå? HVordan kan du best utnytte den kompetansen - på en hensiktsmessig måte?

Sjefen din kan ikke avfeie deg. Enten vedkommende er prosjektleder eller linjeleder, så har han et ansvar for at din jobbelastning ikke blir for stor, han er ikke tjent med at du blir sykmeldt nå. (Jeg vet du sier det ikke er noe tema, men det er like fullt det sjefen din må forebygge).

Men før du går i møtet, må du lage en oversikt over hvilke oppgaver du har fått pålagt, og tydeliggjøre hvordan din kapasitet er - og be om at sjefen din prioriterer hvilke oppgaver som er viktigst.

Send meg gjerne en PM hvis dette ble uklart.

Lykke til!

[:-) anna]

Tusen takk for fine svar!! Du har helt rett Twigi, det vil være veldig lurt å snakke med sjefen min. Men sjefen skal til å slutte, så jeg har tenkt å vente noen uker til den nye er på plass.

I dag fikk jeg for øvrig beskjed om at annamannen skal være på sykehuset en del av neste uke også. OG at jeg får en ny medarbeider som trenger opplæring fra bunnen (min jobb å gi) som erstatning for den erfarne medarbeideren jeg allerede har, som plutselig skal begynne i et annet prosjekt.

Han nye er visstnok en kjempekar, og veldig flink, så det blir nok bra. men jeg er veldig lite motivert til å drive med opplæring opå alt annet. (Men man er da profesjonell, så man driter jo i hva man er motivert for.)

Av og til føler jeg meg som super-Mario i det der 80-talls spillet der han lemper kasser. Det er et eneste heseblesende jag, og når man endelig føler at man mestrer tempoet på en middels måte. Ja så hopper man videre til neste vanskelighetsgrad der man må klare enda mer like fort.

[La Guapa]

Jeg var sliten....

vet du hva jeg gjorde....?

Egenmelding i tre dager.

Den første dagen kjørte jeg Lillegull i barnehagen, tusla hjem og malte!

Jepp....kjøpte et stort lærret og malte helt til det var på tide å hente i barnehagen.

Dag to...kjørte i barnehagen.Koste meg med kaffe og avisa.Laget middagen ferdig til å sette i ovnen og shinet huset.

Dag tre: kjørte i barnehagen og bare kosa meg...ettersom huset var tatt dagen før så jeg på såpeserier og dusjet, brukte selvbruning og tok meg gooood tid på butikken FØR jeg hentet Lillegull.

Etter tre sånne dager med selvrealisering, unnagjort husarbeide og ikke minst egenpleie var jeg i toppform igjen.

Anbefales når det røyner på!

[Gjest Gjest_Frua_*]

Jeg har egentlig ikke noe godt svar, men jeg står der du gjør akkurat nå.

Jeg har hatt et år med krevende jobb og et utall familiekriser (ikke mann og barn) og sykdom hos mannen som tilsammen gjorde at alt ble et ork. Jeg har rett og slett blitt sykemeldt for 1 uke. Det var det jeg ba om, bare for å hente meg inn littegrann.

Når jeg ikke har det bra, så eliminerer jeg automatisk uten å tenke over det tid til meg selv. Og så blir jeg veldig amper og kritisk og negatvi. Det går ut over alle.

Jeg har gått noen runder med meg selv nå. Jeg skal rett og slett ta meg et halvt år permisjon fra jobb, der jeg skal ta det helt med ro, gjenskape en ro i familien, og finne min neste jobb som skal være roligere men også noe jeg har LYST til. Det er selvsagt fy-fy i liekstillingsverden, og et "nederlag" å gi opp, men altså- det er jeg som skal leve livet mitt- ikke alle de andre som måtte mene saker og ting.

Så- rådet må vel bli: sørg for å ta deg tid til deg selv. Innse at du ikke kan levere så mye som du skulle ønske på jobb. Jeg gikk i fella og hele tiden tenkte på alt jeg skulle eller burde gjøre, og til slutt så følte jeg meg helt utilstrekkelig, samtidig som jeg ikke klarte å ta ordentlig fri fra jobben. Så jeg må jobbe masse med mental innstilling og kanskje hjulpet av meditasjon, men jeg må lære meg å jobbe annerledes.

Alt til sin tid, det er kansjke ikke nå du skal overprestere. Det går rett og slett ikke, du driver råkjør med deg selv, og på et eller annet tidspunkt må du betale for det.

Og selv om det er sykdom i heimen etc, prøv å få til ieallefall fast en kveld i uka at du har noen timer for deg selv. Kan du gjøre avtale med besteforeldre eller naboer eller noe?

Og grav fram hobbier eller annet som GIR deg energi. Ellers blir tønna tom

[Gjest Gjesta]

Mitt råd?

-du ber stesønnen ta i et ekstra tak.

[Gjest Gjest_Frua_*]

Etter å ha lest alle innleggene en gang til...

Jeg støtter hun som sier du skal ta opp dette med sjefen din. Det må du bare gjøre. For hvis du ikke gjør det, så vet ikke han/hun at du sliter, og dersom resultatet ikke blir som forventet så er det du som sitter med problemet. Som prosjektleder er det din jobb å si ifra om sånne ting, og det er svært vanlig å måtte gjøre justeringer underveis.

Prosjektarbeid er krevende, men mye handler også om å prioritere det som er viktigst, og legge et rimelig ambisjonsnivå. Nå vet ikke jeg hva slags prosjekt du snakker om her, men noen forslag kan være:

- få tak i flere ressurser, redusere scope for det som leveres eller dele opp i del- leveranser, utsette leveranser (da er det bedre å ta det opp tidlig enn sent), gå igjennom oppgavene og vurdere om noe kan gjøres mer effektivt, om noe av rapporteringen i en periode kan forenkles, eller noen aktiviteter som kan kuttes eller gjøres av andre.

Men du må si fra, jo før jo heller.

[Gjest Gjesta]

Tenkte på det samme som Evelina. Er det mulighet for at han kan komme og trå til litt nå, kanskje hente barna en dag i uka sånn at du kan sitte lenge på jobb og få unna litt og gå tidlig med bedre samvittighet de andre dagene? Hvis jeg skal se meg selv i din situasjon tenker jeg at jeg ikke syns tipset om egenmelding for å vaske hus var noen god idè; slik du beskriver situasjonen ville i allefall jeg blitt mer stresset av det, for jobben vil vel tårne seg opp i mellomtiden? Når jeg har det som deg slakker jeg av på husarbeid, lager prioriteringslister for arbeid og hjem, definerer hva jeg må gjøre og hva jeg kan droppe. Det å få en konkret oversikt hjelper meg til å føle meg mindre stresset. Tror kaosfølelse og uoversiktelighet gjør ting mye verre og legger ekstra byrde til. Også prioriterer jeg å legge meg tidlig slik at morgenene blir mindre stressende. Håper også inderlig at du kan få samme barnehage til barna dine - kan du sjekke med barnehagekonsulenten i kommunen om du kan få prioritert plass?

[:-) anna]

Fremdeles tusen takk for gode råd.

Akkurat nå er barna i seng, huset ser middels bra ut (i alle fall den biten som er innenfor synsvidde) Jeg og ungene har hatt en koselig kveldsstund hjemme for oss selv, og jeg har til og med tid på kg. :-) Deilig. Annamannen kommer sikkert en tur hjemom på søndag. Og da kan jeg jobbe meg litt inn, så det ikke blir kjempestress på mandag. ;-)

Det høres sikkert fullstendig halsbrekkende ut, ettersom jeg jo helst ville ha hatt tid sammen med ham. Men det vil gjøre starten på neste uke ekstremt mye bedre.

Stesønnen trår til så mye han kan! Han er helt super!! Men han bor tross alt sju mil unna i hverdagen, og går på skole og har fast jobb i tillegg.