Hvem bestemmer hos dere

[Gjest Gjest]

Jeg lot samboeren min flytte inn hos meg. Jeg betaler husleie og alle utgifter. Da han flyttet inn, klaget han stadig på at han ikke følte seg hjemme her. Så til slutt var jeg så lei av klagingen hans at jeg lot han bestemme alt her hjemme. Han flyttet om møblene, tok ned mine lamper og ting for å henge opp og sette opp sine ting. Pynteputene mine brukte han til hodepute da han lå på sofaen - selv om jeg stadig sa til han at han at de var dyre og ikke til å bruke til hodepute. Nå er de ødelagte - helt flate og jeg kan ikke kjøpe nytt hele tiden. Han lager flekker på tepper og gir totalt blaffen. Han fikk klesskapet mitt fordi han hadde så mye klær og mine må slenge omkring for å få plass til hans. Jeg gøler at han bestemmer alt her hjemme, men det er min leilighet - det er jeg som betaler for den. Hvordan er det hjemme hos dere?

[Arkana]

Det er min samboer som eier leiligheten vi bor i og bare han som betaler på lånet, men det er jo vår leilighet likevel og derfor er vi begge med og bestemmer hvordan det skal se ut her. Vi er jo samboere og skal være sammen resten av livet, det er uvesentlig hvem som eier leiligheten (det varer jo uansett ikke lenge siden vi, når vi flytter, kommer til å kjøpe noe felles). Jeg hadde syntes det var veldig merkelig hvis samboeren min plutselig hadde sagt "Jeg bestemmer at veggene skal være grønne eller at du ikke skal få røre bildene som henger på veggen, for det er MIN leilighet." Det skaper ikke akkurat hyggelig stemning.

Dere kan vel komme fra til en enighet? Han skal jo selvsagt ikke ødelegge tingene dine, det hører ikke hjemme noensteds (kan dere ikke ha sofaputer som han kan hvile hodet sitt på da?), men det må da gå an å innrede det slik at dere begge føler dere hjemme.

[Gjest Gorgonzola]

Hjemme hos oss er det jeg som bestemmer.

Det har kona mi fortalt meg...................

[Gjest ts]

Jeg er enig i at begge skal få bestemme, men syns det blir feil når han skal få bestemme alt, og skyver mine ting bort og setter sine ting fremme.

Han bestemmer at vi skal bruke "ekstrarommet" til arbeidsrom til han, fordi han har lyst på et rom der han kan slappe av alene og spille playstation så det rommet skal være kun hans. (Må legge til at dette er en liten toromsleilighet) og han legger alltid planer om hvordan ting i leiligheten skal være, og vi bor i en liten leilighet der stua er veldig liten. Og når jeg kommer med forslag til f eks bilder på veggen eller nye møbler, så sier han alltid at det er stygt og kommer med sine forslag som han alltid mener er riktige. Han dominerer hele leiligheten og jeg føler ikke at det er hjemme mitt lengre. Føler meg fremmed i mitt eget hjem.

[Arkana]

Han dominerer hele leiligheten og jeg føler ikke at det er hjemme mitt lengre. Føler meg fremmed i mitt eget hjem.

←

Sånn kan det jo ikke være. Du skal jo absolutt føle deg som hjemme du også. Det er nok på tide med en liten prat.

[Gjest squeeky]

Det er nok jeg som "bestemmer" i hjemmet. Jeg er flinkere enn ham når det kommer til interiør, så han er vel mer den som holder meg igjen når jeg går amokk i møbelforretninger

Når det kommer til husarbeid, så er det jeg som sier "Nå skal vi vaske!" Han kommer aldri til å si det, så det er min oppgave at det blir gjort. Men selvsagt snakker vi om ting, og hater den ene åarten det, så gjør vi det ikke(men jeg har som oftest rett )

Kommunikasjon er viktig. Når dere bor sammen er det ikke lenger noe mer som heter "mitt" og "ditt"...en må møtes på halvveien...

[Trampe]

Da vi flyttet sammen flyttet vi heldigvis inn i en ny leilighet - som var vår fra begynnelsen av. Ikke min, ikke hans, men vår. Alt av møbler har vi plukket ut sammen. Store gulvtepper var det han som plukket, men jeg synes de er kjempefine, så det er helt greit. Resten er det jeg som har fikset. Jeg kjøpte gardiner, puter, blomster og pynteting. Han fant bilder å ha på veggen. Heldigvis har vi lik smak, ellers kunne vi ikke gjort det på denne måten...

Han ville ha noen bilder på veggen fra hybelen sin (a la biler og slike ting) som jeg nektet å ha hengende oppe. Han har beholdt dem, og skal henge dem på sitt "eget" rom (et hobbyrom han skal ha når vi flytter i ny leilighet og har god plass) og det er såklart greit for min del. Han ga også klar beskjed om at vi skulle ha nøytrale gardiner - ikke noe glorete og blomstrete... Så vi sier begge ifra om det er noe vi ikke liker. Vi har ingenting hengende i stua som ikke begge liker. Kompromiss er en fin ting

Når det gjelder husarbeidet har jeg verdens beste mann. Jeg har aldri bedt ham om å vaske noe, han styrer og steller... Nå er han borte, han har vært borte i fire dager og jeg merker det veldig godt. Tydelig at det ikke er noen som rydder her nei... Kanskje jeg skal bli flinkere til å rydde til vanlig også, så han slipper alt..

[Gjest Gjest]

Hos oss bestemmer jeg det meste, men det er fordi jeg har mer interesse og sans for det enn han. Vi tar likevel endel avgjørelser i fellesskap, og jeg hører på hans forslag også - de går oftere på bedre plassering o.l enn på valg av møbler, og kan være fornuftige:-)

[Gjest Gjest]

jeg påstår at han bestemmer mer enn meg, mens han påstår jeg bestemmer mest... han fikk bestemme sofa i allefall, og jeg har lært at jeg aldri skal la han bestemme noe mer!!!! noen tips om hvordan man kan ødelegge en relativt ny skinnsofa uten at det oppdages....?

[Gjest Gjest]

Det avhenger av hva som skal bestemmes. Hver for seg tar vi jo mange bestemmelser om hvordan ting skal være innomhus uten å tenke på hvem som sa ja. Hvis det er noe praktisk kan han ofte si det går eller det går ikke fordi her er det bærevegg eller her kan vi ikke skru en hylle fordi det mangler feste i veggen osv. Har ikke så mye pynt og dill, bruker litt tid når bilder og annet henges opp på vegger og møbler plasseres - og er ferdig med det.

Fargevalg - gjerne på store flater eller i hele rom - er han faktisk ganske flink til.

Det blir ofte veldig pent når han har bestemt noe. Derfor bruker jeg heller tiden på å lete frem alternativer og kostnadsberegne (bestemmer jo litt da også) enn å faktisk si ja eller nei til hva det faktisk blir.

Er gift og har ikke flyttet inn hos hverandre, men kjøpt nytt felles. Hvis noen hadde flyttet inn hos meg og jeg betalte alt ville det ikke vært fritt fram for å gjøre endringer. Du skulle kanskje ha brydd deg mer eller sagt hvor grensene gikk før han begynte.

Alternativet er at han begynner å betale for seg.

[Ciara]

Jeg synes du kan fortelle samboeren din at du føler deg overkjørt. Unngå formuleringer som "det er jo tross alt MIN leilighet" etc, fokusér heller på at dere bør komme fram til løsninger i fellesskap slik at du også føler du har noe du skulle ha sagt. Det hører ingen steder hjemme at han kupper et rom til sitt eget bruk uten at du er enig i det. Jeg tror du bør si fra nå, før det blir enda verre. Sannsynligvis tenker han seg ikke om, og forstår ikke helt hvordan dette føles for deg.

Hos oss bestemmer vi begge to, men jeg bestemmer nok mest når det gjelder det løse interiøret. Samboeren min vil veldig gjerne bestemme hva slags gulv, lister, tapet/panel vi skal ha, og det får han lov til. Han er veldig flink til det. Til gjengjeld bestemmer jeg farger og mønstre og det meste av møbler og bilder. Men jeg spør ham alltid først hva han synes, men det er sjelden han er noe opptatt av det i det hele tatt

[Gjest Frk Åberg]

Vi tar alle avgjørelser om leilighet og innredning sammen. Det blir ikke flyttet på en lampe uten at vi er enige. Det er kanskje litt ekstremt, men vi er begge opptatt av hvordan det ser ut i leiligheten. Hvis vi skal kjøpe noe nytt, blir vi også enige om det på forhånd. Tror nok samboeren min er mer opptatt av interiør enn hva som er vanlig for menn (hvertfall de jeg kjenner), og da blir det sånn.

Jeg ville ikke funnet meg i at den andre flyttet rundt på ting uten å spørre. Man bor der jo begge to. Men så er det vel sånn at når man flytter inn hos noen andre, så vil man sette sitt særpreg på det. Det har jeg forståelse for, men man kan likevel ikke ture fram som man vil heller.

Samtidig så lurer jeg på hvorfor det bare er du som betaler alle utgiftene? Er det ikke naturlig at han også betaler for seg, med mindre det er ekstreme inntektsforskjeller hos dere?

[Den Gale Professor]

Hvordan er det hjemme hos dere?

←

Kona bestemmer i praksis alt. Jeg er glad til.

DGP

[kamela]

Hvor sover dere da - i leke/spillerommet hans?

Hva med å flytte inn i noe nytt som dere skal ha sammen, har han økonomi til det, eller er han bare en sleiping som utnytter deg? Hva er hans bidrag til fellessakpet?

Vi flyttet fra hver vår leilighet og var stor sett enige om hva vi hadde av "eget" som var greit å ta med videre. Han har fått bestemme mest når det gjelder material og fargevalg, jeg mener mer om gardiner, puter osv.

Blir nok mer heftig den dagen vi skal ut og kjøpe sofa!

[Gjest ts]

Han betaler ingenting fordi han ikke har noen inntekt nå.

Han har en sær smak, de siste innkjøpene hans var en kniv i bein som om det er inni en dinosaur. Den er kjempestygg. Og han har kjøpt en pistol som er antikk liksom. Og samuraisverd... Det er stygge ting, syns jeg! Og disse tingene ligger omkring i stua, og skal fremheves mens mine ting blir skyvet unna (slikt som vaser, stearinlysholdere osv).

Vi er som natt og dag når det gjelder interiør. Jeg liker å ha lysene på om kveldene og tenne stearinlys - syns det er koselig sånn. Han liker ikke å ha lys på idet hele tatt om kvelden og vil helst bare ha lys fra TV-en.

Jeg liker å ha det meste i hvitt og litt romantisk stil. Han liker å ha det mørkt og ha en litt "tøff" stil.

Jeg elsker interiør, det var på en måte som en hobby for meg. Lest alltid interiørblader og fikk nye ideer, ordnet og stelte i leiligheten. Nå har jeg sluttet med å lese de bladene og sluttet å bry meg, selv om jeg egentlig bryr meg. Jeg vil ha tilbake leiligheten mer som den var. Syns ikke den er koselig lengre. Men vil ikke kaste han ut.

[Miami]

Vi tar de fleste beslutninger i fellesskap. I hvert fall når det dreier seg om større ting. Det kan jo også være en fordel å ikke være helt enige. På den måten kan man kanskje diskutere seg frem til bedre løsninger.

Jeg bestemmer nok mest når det gjelder tekstiler og "småstæsj", men dette går på interesse for vår del.

[Gjest Gjest]

Du er på mange måter blitt en dametøffel du da? Det høres ikke bra ut.

Jeg er singel for tiden, men har bestemt omtrent like mye som samboer da jeg hadde det.

[Gjest Fruktfat]

vi er heldigvis enige, har lik smak.

[Elodi]

Vel, jeg liker å tro at vi bestemmer like mye, men må vel innrømme at jeg bestemmer nok mest. Det er nok i hovedsak fordi jeg har mye større interesse for innredning enn hva mannen min har. Men vi diskuterer selvsagt fargevalg og møbelkjøp før vi setter ting i verk. Vi bor jo her begge og skal trives.

Da vi flyttet sammen fant vi ny leilghet så den var "begges" fra starten av.

[Gjest gjest1]

Selv om den ene eier på papiret, så skal begge kunne bestemme hvordan man skal ha det og føle seg hjemme.

Her bestemmer vi like mye begge to, og jeg hadde aldri funnet meg i noe annet.