Å elske hver eneste lille feil...

[Gjest Neffi]

Jaha. Her sitter jeg. Skal gifte meg. Leser om dere andre. Som elsker alle feilene til sin partner!

Det må väre noe foferdelig gärn't med oss! For jeg tror ikke at jeg med hånden på hjertet kan si at "jeg elsker hver eneste lille feil ved deg"... Det er jo ikke feilene jeg elsker - men summen av mannen min (som er mest positiv).

Höres sikkert tamt og kjedelig ut. Men jeg ser ikke på et forhold med ölbriller. Jeg SER TYDELIG hans feil! Og tro meg, jeg LIKER de ikke!

Likevel vil jeg bli fordi han har så mye mer godt i seg - enn dumt, og det elsker jeg.

Hva sier dere? har jeg virkelig blitt så analytisk og kjedelig i mitt forhold?!

[Gjest vinterbrud om noen år??]

Godt å høre det ikke bare er meg!

Vi snakker også om bryllup og jeg er ikke helt sikker jeg gitt. Elsker han nok jeg også pga sum av summarum er det mest positivt, men det er også tydelige feil.

Er ikke helt på skyene jeg og gifter vi oss så er det fordi jeg bestemmer meg for at dette vil jeg ikke fordi magen skriker at dette er det eneste rette.

Er kanskje en god del mer i tvil en deg da Neffi.

Tror/håper det er en ganske vanlig tanke jeg Neffi

[Gjest Neffi]

Nei... Men i tvil det er jeg ikke! Dette er mannen jeg vil gifte meg med! Men blind det er jeg ikke....

[Gjest Gjest]

Jeg elsker ikke feilene ved mannen min, men summen, som du sier. Men samtidig tror jeg ikke at han ville vært den samme, og at forholdet vårt ville vært det samme, om han ikke hadde de "feilene" han har. Kanskje det er det folk sier når de sier de elsker feilene? At de elsker feilene fordi de er en del av den de elsker?

Kjærlighet gjør ikke blind her i huset, nei

[Gjest Bellatrix]

Det er bare sunt at du ser feilene hans. At du ikke elsker feilene i seg selv er ikke negativt så lenge du elsker han, både med og uten feilene.

[Solskinn]

Nei, jeg elsker ikke feilene hans. "Feilen" som at han har en sær form for humor som ikke så mane forstår feks er jeg veldig glad i den er en del av skjarmen hans. Det at han ikke kan å krangle å er langsint og ikke ønsker snakke om ting men overse dem elsker jeg på ingen måte.

For andre går det nok heller ikke ann å elske de negative sidene som at han drikker for mye, ikke rydder, sitter for mye med pc ol. Det går bare ikke ann. Man kan elske på tros av slike negative sider, men tror ikke det går ann å elske de sidene man annerkjenner som negative. Nå er det jo sikkert ikke alle som mener alle disse sidene er så negative, men gjør man det så elsker man dem jo ikke...

Tror det er positivt å være ved det stadie at man ikke elsker ALLE sidene ved partneren, men likevel elsker partneren over alt på jord. Feil vil en gang i tiden bli et irritasjonsmoment, og det er bedre å ha kommet dit før man gifter seg for da vet man at man likevel elsker personen til tross for at personen ikke er perfekt.

[Trampe]

Jeg tror at alle som sier de elsker feilene til partneren før eller senere våkner opp. Man kan da ikke elske en feil? Man kan godta, man kan overse, man kan la være å bry seg - men elske? Njæ... Jeg tror heller man elsker hele mannen uansett hva slags feil han har. Man elsker noen basert på tingene man liker, ikke tingene man ikke liker.

Mannen min har mange feil, men jeg er like glad i ham til tross for de. De er en del av han, og jeg har valgt å leve med ham. Ergo lever jeg med feilene hans. Og han med mine. Det er det som er et parforhold, er det ikke?

Jeg tror det er mye bedre å ha tenkt over slike ting før man går til det steget å gifte seg. Da slipper man å en dag våkne opp og finne ut at partneren har feil man innerst inne ikke kan leve med, men som man var for blind til å oppdage i begynnelsen av forholdet.

[Gjest Frk Åberg]

Selv om jeg elsker kjæresten min, betyr det ikke at jeg elsker absolutt alt ved ham. Det ville vært merkelig. Nå har jeg ikke så mange ting jeg er misfornøyd med, men de få tingene jeg har å utsette på ham, betyr ingenting fordi det er så mye bra. Sånn tror jeg alltid det vil være. De viktige tingene er på plass. Vi har begge blitt mer tolerante i løpet av forholdet, men det betyr heller ikke at vi tolererer alt. Jeg sier fra om det er noe jeg ikke liker, og dette er med på å gjøre at jeg ikke går rundt og irriterer meg.

[Gjest Gjest]

Hei, hei Leste en morsom Nemi sak i en eller annen avis... Om alle feiliene han hadde... Og at det var derfor hun elsket han, nettopp fordi han ikke var perfekt. Tenk så deilig og avslappende, da sliper en å være perfekt selv

Og det å være virkelig glad i hverandre innebærer jo også det å kunne akseptere hverandres feil og mangler - det er mennesker vi er alle mann - heldigvis

"Elsk meg høyest når jeg fortjener det minst - det er da jeg trenger det mest... "

[Gjest niomi]

Noen ganger syns jeg samboeren min er verdens mest idiotiske, teite, ubrukelige person. Men jeg elkser han jo for det. Som regel er han verdens beste, og feilene er det som gjør han til et helt menneske. (Selv om jeg ikke alltid husker det når han er som teitest )

[Gjest Neffi]

Hei, hei  Leste en morsom Nemi sak i en eller annen avis... Om alle feiliene han hadde... Og at det var derfor hun elsket han, nettopp fordi han ikke var perfekt. Tenk så deilig og avslappende, da sliper en å være perfekt selv 

Og det å være virkelig glad i hverandre innebærer jo også det å kunne akseptere hverandres feil og mangler - det er mennesker vi er alle mann - heldigvis

"Elsk meg høyest når jeg fortjener det minst - det er da jeg trenger det mest... "

←

Det er jo helt riktig som du sier Og jeg kan med hånden på den rett plassen si at jeg virkelig elsker HELE mannen min. Og jeg aksepterer hver eneste feil - selv om de kan gjöre meg grönn i visse tilfeller!

[Ciara]

Jeg tror ikke noen virkelig elsker alle sider ved en person.

Men jeg må si at jeg nesten er litt sjarmert av noen av "feilene" hans fortsatt, og vi har mye moro av hverandres feil. Nå ser vi ikke de store feilene ved hverandre, og det gjør kanskje denne humoren mulig. Jeg har for eksempel en tendens til å legge all mulig sminke langs kantene på vasken, og dette irriterer samboeren min veldig. Så når han da skal vaske hendene hører jeg han sier høyt på badet: "...og så må jeg måke meg fram til springen igjen...", mens jeg erter på samme måte når han mister en eller annen kjøkkenting på gulvet (han er utrolig slepphendt). Når jeg maser for mye på ham, gjør han en sånn skravlebevegelse med hendene mens han mimer ordene mine. Det er gjort med humor og varme, og jeg innser hva jeg gjør samtidig som jeg må le. Sånn får vi sagt hva vi mener på en måte som er morsom.

Men det avhenger jo litt av hva slags humør man er i. Er det en drittdag blir den ikke bedre av at han bommer på skittentøyskurven for tiende gang den dagen uten å legge plagget oppi etterpå.

[Gjest Gjesta]

Jeg kan med hånden på hjertet si at det er flere ting ved mannen min jeg så definitivt IKKE elsker, det er ikke alt jeg liker engang. Sånn tror jeg det er for alle.

Akkurat nå har han en sveis som er alldeles jævlig, jeg syns han ser helt dust ut. Og jeg kan si med hånda på hjertet at det irriterer vettet av meg.

[Gjest Neffi]

Jeg kan med hånden på hjertet si at det er flere ting ved mannen min jeg så definitivt IKKE elsker, det er ikke alt jeg liker engang. Sånn tror jeg det er for alle.

Akkurat nå har han en sveis som er alldeles jævlig, jeg syns han ser helt dust ut. Og jeg kan si med hånda på hjertet at det irriterer vettet av meg.

←

Ha ha ha, jeg dör nå.

Veldig morsomt sagt

(jeg har nemlig hintet om en liten tur til frissan selv, serru)

[Gjest Neffi]

Jeg tror ikke noen virkelig elsker alle sider ved en person.

Men jeg må si at jeg nesten er litt sjarmert av noen av "feilene" hans fortsatt, og vi har mye moro av hverandres feil. Nå ser vi ikke de store feilene ved hverandre, og det gjør kanskje denne humoren mulig. Jeg har for eksempel en tendens til å legge all mulig sminke langs kantene på vasken, og dette irriterer samboeren min veldig. Så når han da skal vaske hendene hører jeg han sier høyt på badet: "...og så må jeg måke meg fram til springen igjen...", mens jeg erter på samme måte når han mister en eller annen kjøkkenting på gulvet (han er utrolig slepphendt). Når jeg maser for mye på ham, gjør han en sånn skravlebevegelse med hendene mens han mimer ordene mine. Det er gjort med humor og varme, og jeg innser hva jeg gjør samtidig som jeg må le. Sånn får vi sagt hva vi mener på en måte som er morsom.

Men det avhenger jo litt av hva slags humør man er i. Er det en drittdag blir den ikke bedre av at han bommer på skittentøyskurven for tiende gang den dagen uten å legge plagget oppi etterpå.

←

Veldig sött skrevet dette også...

Vi har også sånne greier vi tuller om, noe som gjör det enkelt å leve sammen. Ja, det er litt av sjarmen, og varmen vi deler

Endret 25. september 2006 av Neffi

[Malama]

Elske feilene?

Nei, det gjør jeg ikke, men er slett ikke i tvil om at jeg vil gifte meg med ham likevel!

"Feilene", at at han sånnsett ikke er "perfekt", det så jeg allerede etter få måneder. Mamma syntes det hørtes "ikke helt bra ut", men jeg sa det, og mente det, at jeg "visste han var den rette, jeg er ikke blind for at han ikke er "perfekt", men han er den rette for meg, jeg er ikke i tvil om at dette er mannen jeg skal dele livet med".

Jeg syne jo ikke det er perfekt at han jobber til mindtnatt, fordi han har påtatt seg en ekstrajobb. Jeg synes ikke det er perfekt at han jobber gratis "overtid" (altså helt ubetalt) på jobb på en lørdag, fordi han har så mye å gjøre (dette er ikke snakk om en privat jobb der ovrtid er medregna i lønna, det er snakk om staten, overtidsnekt og likevel for mye å gjøre). Det er flere småting ved ham som jeg ikke anser som "perfekt".

Men han er "den perfekte for meg". Jeg elsker ham. for summen av den han er. At jeg ikke liker at hn jobber så mye er jo ikke bare fordi jeg vil ha tid sammen med ham, men også fordi jeg bekymrer meg for at han sliter seg ut.

Uansett, jeg er ikke et sekund i tvil om at dette er mannen jeg skal gifte meg med. Jeg har ikke vært i tvil om at dette var mannen jeg skulle dele livet mitt med, fra svært tidelig i forholdet.

Selv om jeg ikke elsker hans "feil", så elsker jeg ham. Ingen tvil om det.

Så får jeg heller forsøke å endre på ting ved ham da. For hans egen del. (for jeg tror virkelig på at han kan slite seg ut om han fortsetter å "brenne lyset i begg ender" slik han gjør nå, og en utbrent mann før fylte 30 er jeg ikke så veldig lyten på...) Selv om jeg vet at man egentlig visstnok ikke kan endre på en mann og drforikke bør gå inn i et forhold md det for mål. (men det gjorde jeg jo heller ikke da, dette er noe som har utviklet seg over tid, og derfor menr eg at vi kan "tilbakevirke" det ovr tid også )

Uansett, nei, jeg elsker ikke hans feil. Men jeg elsker HAM, på tross av disse tingene. Og heldigvis elsker han meg også, på tross av mine feil. Men jeg tviler på at han elsker feielne mine. Men han elsker meg.

Og DERFOR er jeg ikke i tvil om at det rett for oss å være sammen, og at vi skal gifte oss neste sommer og eve lykkelig sammen.

[Malama]

Veldig sött skrevet dette også...

Vi har også sånne greier vi tuller om, noe som gjör det enkelt å leve sammen. Ja, det er litt av sjarmen, og varmen vi deler 

←

Mm, å kunne tulle og tøyse med småting er selvsagt en stor fordel

Ville vært fryktelig kjedelig om vi ikke det kunne

[Lykkelig eks-frue]

Jeg elsket ikke alle feil min eks hadde, for å si det pent. De var en stor frustrasjon for meg gjennom forholdet, men likevel elsket jeg helheten

Men en ting jeg har merket nå, er at de søte små feilene som ikke irriterte meg den gang. De er virkelig de som irriterer meg nå. Forstår ikke helt det, men kanskje jeg hadde rosa briller hele veien likevel?

[Carrot]

Det er jo ikke feilene jeg elsker - men summen av mannen min (som er mest positiv).

Jeg SER TYDELIG hans feil! Og tro meg, jeg LIKER de ikke!

Likevel vil jeg bli fordi han har så mye mer godt i seg - enn dumt, og det elsker jeg.

←

Jeg tror kanskje du bør tenke over at dersom du gifter deg med han gifter du deg også med alle feilene han i dine øyne har og som han kanskje ikke ser på som feil..

Det er da ikke meningen han skal forandre seg for å bli perfekt i dine øyne heller?

Altså elsker du han med alle hans feil - hvis ikke syns jeg ikke man skal gifte seg - man vet som regel hva man får når man står der og svarer ja på å elske og ære i gode og onde osv......

Bare mitt syn - og jeg syns det er mer rimelig enn at man skal "legge av seg" det den andre mener er "feil og mangler" - det er tross alt EN VIKTIG DEL AV PERSONEN.........

[Gjest Neffi]

Jeg tror kanskje du bør tenke over at dersom du gifter deg med han gifter du deg også med alle feilene han i dine øyne har og som han kanskje ikke ser på som feil..

Det er da ikke meningen han skal forandre seg for å bli perfekt i dine øyne heller?

Altså elsker du han med alle hans feil - hvis ikke syns jeg ikke man skal gifte seg - man vet som regel hva man får når man står der og svarer ja på å elske og ære i gode og onde osv......

Bare mitt syn - og jeg syns det er mer rimelig enn at man skal "legge av seg" det den andre mener er "feil og mangler" - det er tross alt EN VIKTIG DEL AV PERSONEN.........

←

har jeg sagt at jeg vil forandre han?

Nei, det har jeg ikke.. He he Jeg vet nemlig at min mann er den han er - og jeg önsker overhodet ikke å gå inn for et umulig prosjekt.

Jeg elsker han - fordi han har alle de egenskapene som gjör han til han.... Men jeg ELSKER ikke "feilene" hans.. Jeg synes ikke f.eks det er sjarmerende at han aldri kan törke av bordet.. (ha ha, selv om det ikke er store feilen - eller den störste konflikten), men jeg vet at jeg GODT kan leve med det!

Jeg ville bare poengtere at jeg ikke liker alle ting heletiden ved han. Og slik er det for meg. Og likevel er vi lykkelige